Annonse

Lynraskt internett!
Enkel og billig tv-løsning

Hva er kvalitet i utdanningen?

Muligens bidrar også manglende kunnskapsoversikt til at enkelte universiteter blir monomane innenfor visse områder, og kun opptatt av det man er god på, skriver Ove Vanebo.

Svekket motivasjon når man har kommet på gal linje, kan føre flere ut av utdanningssystemet.

Norsk høyere utdanningspolitikk er i veldig stor grad materialistisk orientert. Fra ungdomspolitikken husker jeg store debatter om stipendøkninger, forskningsstøtte og kritikk av «hvileskjær» i bevilgningene til høyere utdanning. Jeg kan knapt huske at temaet kvalitet var på dagsorden. Kanskje fordi vi vet for lite om emnet?

Det største problemet dersom man skal måle kvalitet, er å finne håndfaste kriterier som kan brukes i arbeidet med å kartlegge dette. Skal man legge til grunn tilfredshet, karakterer, erfaring blant professorene eller mer eller mindre diffuse begreper som «originalitet»? Det kan nevnes at også regjeringen prøver å få til et begrep om kvalitet, bl.a. gjennom forskriften om kvalitet i høyere utdanning. Dessverre er ofte utfallet at man konkluderer med at det ikke er mulig å rangere noe som helst. Dermed blir alt like bra, og man vil ikke mene noe i det hele tatt.

Jeg tror ikke på ett enkelt kvalitetskriterium. Dersom man skal sørge for å lage en hensiktsmessig oversikt over de ulike utdanningsinstitusjonenes fortreffeligheter, må det være et bredt spekter av parametre. Særlig for studenter kan en slik oversikt være hendig, siden man da selv kan vekte hva som er avgjørende for utdanningsvalget. Ofte velger man utdanning nærmest i blinde. Samtidig sitter forskjellige instanser, både offentlige og private aktører, på masse informasjon om frafall, tilfredshet etter studier, jobbrelevans og lignende, uten at det blir systematisert og brukt særlig aktivt av dem som skal inn i høyere utdanningssektoren.

Også for utdanningsinstitusjonene selv vil slike oversikter vil være nyttige. For det første er det alltid bra å få opplysninger om hva man ikke når høyt nok opp innenfor – skal man løse et problem, må man synliggjøre det. For det annet vil en slik systematisering av kunnskap kunne skjerpe debatten om hva man egentlig måler, og sørge for en nyansering dersom et universitet eller en høyskole føler seg urettferdig behandlet. Muligens bidrar også manglende kunnskapsoversikt til at enkelte universiteter blir monomane innenfor visse områder, og kun opptatt av det man er god på. Psykologen Abraham Maslow spissformulerte dette på en god måte ved å si at «hvis det eneste du har er en hammer, ser alt i verden ut som spiker».

For noen uker siden ble et slikt forsøk på å gi en relevant oversikt lansert i form av nettportalen Studiekvalitet.no. Her har flere private aktører gått sammen om å samle på ett sted informasjonen som er tilgjengelig. Nettstedet har helt sikkert svakheter og det finnes neppe en fullgod oversikt over alt man behøver. Likevel er det så vidt meg bekjent det beste tilbudet i dag til unge som sliter med å orientere seg i utdanningslabyrintene. Ett sted må man starte, og så kan utilfredsstillende informasjon forbedres underveis.

En kan naturligvis stille spørsmål ved om dette er riktig pengebruk. Et annet spørsmål er om vi har råd til å la være. Kostnaden ved å velge feil – og dermed kanskje kaste bort et utdanningsår og offentlig støtte – blir også fort høy. Svekket motivasjon når man har kommet på gal linje, kan føre flere ut av utdanningssystemet.

Til sist er åpenhet også et godt prinsipp. Ikke bare i seg selv, men også fordi det fremmer nysgjerrighet, debatt og nødvendig arbeid for å bli bedre.

Annonse

6 kommentarer

Eivind Solfjell

Er dette alvorlig ment?

«Regjeringen prøver å få til et begrep om kvalitet, bl.a. gjennom forskriften om kvalitet i høyere utdanning. Dessverre er ofte utfallet at man konkluderer med at det ikke er mulig å rangere noe som helst.» Så kronikkforfatterens definisjon av kvalitet i høyere utdanning er «noe som helst som kan rangeres»?

«Jeg kan knapt huske at temaet kvalitet var på dagsorden. Kanskje fordi vi vet for lite om emnet?» En annen mulig årsak til denne påståtte historiske mangelsykdom er jo at Vanebo ikke har noe godt begrep om hva kvalitet faktisk er, og at dette ualminnelig arrogante «vi» egentlig bare har én referent i den virkelige verden. Den tolkningen understøttes av (i) setningen «skal man legge til grunn [for [måling av?] kvalitet] tilfredshet, karakterer, erfaring blant professorene eller mer eller mindre diffuse begreper som «originalitet»?» hvor svaret gjennomgående er «nei», og (ii) at Vanebos løsning på problemet er studiekvalitet.no, hvor ingen av indikatorene sier noe om kvalitet.

Jeg kunne gått gjennom hver enkelt indikator, men nøyer meg med to: En av indikatorene er poenggrenser for å komme inn på de respektive utdanningene, som er et absurd mål på kvalitet, i og med at dette er et mål på noe som skjer før studenten begynner på utdanningen, og altså ikke kan si noe som helst om utdanningens kvalitet. En annen er «verdier fra kandidatundersøkelsen», som er subjektive gjennomsnittsvurderinger på et så høyt abstraksjonsnivå at de ikke på noen måte kan gi noen informasjon til dem som tilbyr utdanningen om konkrete tiltak for å gjøre utdanningen bedre (som i følge den ovenstående tekst er et viktig poeng for Vanebo), og like gjerne kan si noe om for eksempel generell trivsel som for eksempel god og formålstjenlig underveisvurdering, eller godt skrevet pensum, eller inspirerende forelesninger, og dermed ikke sier noe meningsfullt om kvalitet.

(Men hadde vi kunnet gi en informert beskrivelse, utdanning for utdanning, av studiets underveisvurdering; eller av pensum, for eksempel om det var godt skrevet, relevant, oppdatert og interesssant; eller av forelesningene, for eksempel om de var inspirerende og relevante; eller av kontakten mellom studenter og vitenskapelige ansatte; eller av den hjelp, støtte og oppfølging utdanningenes respektive administrasjon gav studentene; eller av sammenhengen mellom utdanningens beskrevne kompetanseområder og hvordan disse er operasjonaliserte og realiserte i undervisningen, og vurderte mot slutten av utdanningen; osv, osv, kunne vi nærmet oss en beskrivelse av en utdannings kvalitet.)

Vanebo skriver også at «muligens bidrar også manglende kunnskapsoversikt til at enkelte universiteter blir monomane innenfor visse områder, og kun opptatt av det man er god på.» Muligens? Dette er latterlig. Har Vanebo en god grunn til å mene dette, bør han komme med den. Ellers er det jo bare en håpløs spekulasjon. Når i tillegg «manglende kunnskapsoversikt» skal bøtes på med studiekvalitet.no, hvis innhold ikke kan sies å komme inn under noen meningsfull definisjon av kunnskap, blir det absurde fullkomment.

Ellers er det en stupid arroganse her, som det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte av. Oppsummert er Vanebos poeng noe slikt som at «frem til nå har absolutt ingen i hele Norge visst noe om kvalitet, alle andres forsøk på å si noe om det har vært neglisjerbare, mens vi derimot, både (i) vet hva det er, og (ii) har laget en kvalitetsoversikt som alle dere andre kan bruke». Tenker Vanebo på seg selv som en slags kvalitetsjesus? (Det stupide her er selvsagt at studiekvalitet.no er Vanebos løsning.)

«Til sist er åpenhet også et godt prinsipp.» Jadda jadda. Men å bruke et ideelt prinsipp som brekkstang og finklær for et misforstått tiltak neddynket i blå-blå ideologi, burde rammes av noen andre gode prinsipper, som for eksempel prinsippet om generelt å avstå fra kynisk og instrumentell bruk av gode prinsipper.

Ok: svaret på mitt spørsmål må vel være at nei, dette kan ikke være alvorlig ment.

Ikke-FrP

Etter å ha lest Solfjells knallrøde kanonade, blir sp.målet hva han selv tenker om kvalitet i utdanning.

Eivind Solfjell

Hm. Gir jeg automatisk tilslutning til din fargeangivelse av min kommentar om jeg svarer deg på ditt spørsmål om hva jeg tenker om kvalitet?

Jeg har vel prøvd å antyde noe om hva jeg tenker kvalitet i utdanning potensielt kan være i det som står innenfor parentesen (fjerde («store») avsnitt) i min kommentar over.

Ellers pretenderer jeg ikke å komme med noen fasit her, mitt anliggende er at de indikatorene som ligger til grunn for studiekvalitet.no sine utdanningsvurderinger, eller det Vanebo sier om kvalitet i ovenstående innlegg, har lite eller ingenting med kvalitet å gjøre.

Forøvrig (det fikk jeg ikke med over) er en av indikatorene på studiekvalitet.no karaktersnitt. Høyere karakterer er altså lik høyere kvalitet. He he.

Ove Vanebo

Etter å ha lest Eivind Solfjells tirade mot min tekst, lurer jeg på om han i det hele tatt har lest det jeg skrev.

For det første er ikke studiekvalitet.no svaret, men et svar. Dette påpeker jeg også: "Nettstedet har helt sikkert svakheter og det finnes neppe en fullgod oversikt over alt man behøver."

Og det er nettopp derfor jeg reiser spørsmålet i tittelen: Vi vet rett og slett for lite, men det er lite vilje til å gjøre noe med det. Og jeg ønsker at vi skal gjøre mer for å få kunnskap på bordet.

Eivind Solfjell

Vel, jeg leste altså selve teksten som et svar på spørsmålet i overskriften, en måte å lese på som jeg generelt anser som naturlig.

Men gitt at Vanebo holder på at studiekvalitet.no er et svar (om enn ikke fullgodt), må det bety at teksten er ment å besvare et annet spørsmål. Dette kan kanskje formuleres omtrent som "hvordan kan vi finne frem til flere kvantifiserbare parametre som kan brukes til rangeringer av utdanningsinstitusjoner" – og da stiller jo saken seg litt anderledes.

Som et ps er kvantifiserbare parametre som brukes til rangering noe jeg også (generelt) er meget skeptisk til, siden jeg tror det (generelt) fører til lavere utdanningskvalitet, ikke høyere.

Ikke-Frp

Jeg er innholdsmessig enig i mye av det Solfjell kommer med, men forstår ikke hvor han vil med sine politiske klistrelapper. Må man være "blå" for å mene det Vanebo mener om kvantifiserbare parametre?

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i lesarbrev

Ekspertgruppe gir Høyres studenter rett

Innføring av en studieavgift finansiert av Lånekassen strider ikke mot prinsippet om «lik rett til utdanning», uavhengig av sosial bakgrunn, skriver politisk nestleder i Høyres studenter, Mats A. Kirkebirkeland.

Professorers stillingsvern

«Jeg skal ha meg frabedt å bli slått sammen med folk som kommer med rasistiske utsagn», skriver tidligere UiO-professor Arnved Nedkvitne.

Professorer i bånd?

Dette er et altfor sporadisk fenomen til at vi trenger å innføre «tanter» i akademia som skal holde akademikere i ørene – eller svekke stillingsvernet, skriver historiestudent Ivar Staurseth om professor Nils Rune Langelands mye omtalte og utskjelte kommentar om pakistanere.

Ekspertgruppe gir studentene rett

Strategic Advisory Boards rapport om Universitetet i Oslo setter fingeren på det samme som Studentparlamentet: at studentene må få bedre oppfølging tidlig i studieløpet, skriver studentparlamentsleder Marianne Andenæs.

Vi trenger krevende studenter

Dere studenter møtes med krav og forpliktelser ved å si ja til en studieplass. Ansatte ved høyskoler og universiteter må gjengjelde dette ved å etterstrebe undervisning av høy kvalitet, skriver NOKUT-direktør Terje Mørland.

Skinndemokratiet

At demokratiske organer ved UiO bare forsvinner eller legger ned sin aktivitet, og at flere og flere beslutninger tas i lukkede, uformelle fora, burde bekymre flere enn Studentparlamentet, skriver Gabrielle Gjerdset, leder for Studentparlamentet ved UiO.

Mat for framtiden

Bruk forbrukermakten din og velg vegetarisk, skriver Kaisa R. Hautala, leder for vegetarkampanjen NOAH.


Flere saker fra lesarbrev »

Annonse

evalueringsportalen

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.