Annonse

Er du vaksinert?

I Sverige jobber fire av ti nyutdannete akademikere ubetalt overtid. Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge, skriver Julie Lødrup.

I akademia er det enda verre – gjennomsnittsalderen for å få sin første faste ansettelse er 43 år.

Snart er eksamenstiden forbi, med ferdig utdannete studenter som er klare for arbeidslivet. Vi ønsker oss ulike jobber mens vi studerer, vi drømmer om hvordan vi skal bidra til samfunnet og vår egen selvrealisering. Og vi bekymrer oss litt for om jobben vi får ikke er den store drømmejobben. Men noe vi kanskje tenker for lite på er hvordan det skal være på jobben. Kommer du til å bli møtt med fast jobb, økonomisk trygghet og gode arbeidsvilkår?

Mange tenker at dårlige arbeidsvilkår kun angår stuepiker eller nordsjødykkere. Og mens saksbehandlere, lærere og konsulenter blir forskånet fra de mest helsefarlige aspektene ved arbeidslivet blir Arbeidsmiljøloven også brutt for oss med høyere utdannelse. Vi kan også oppleve utrygghet og å ikke få skikkelig betalt for det arbeidet vi gjør.

Problem nummer en for mange nyutdannete er å få en fast jobb. 202.000 arbeidstakere er midlertidig ansatt i Norge, blant dem mange akademikere. Staten er paradoksalt nok en versting, med mindre beskyttelse mot midlertidige ansettelser enn i resten av arbeidslivet. Tjenestemannsloven og dårlig praksis gjør at man for eksempel i departementer kan bli sent fra midlertidig stilling til midlertidig stilling. I akademia er det enda verre – gjennomsnittsalderen for å få sin første faste ansettelse er 43 år. Blant journalister mangler 20 % fast jobb, over det dobbelte blant unge under 30 år. De såkalte «drømmejobbene» har ofte de verste arbeidsvilkårene.

Det er unge som sliter mest for å få fast jobb. Akkurat i den perioden av livet hvor vi trenger den økonomiske tryggheten fast jobb gir aller mest. Når vi skal ta opp lån, kjøpe bolig, kanskje stifte familie etter hvert. Banken blir ikke imponert over seksmånederskontrakten din.

Midlertidige ansatte har også mindre innflytelse på arbeidsplassen enn fast ansatte. Mange opplever å være i en evig prøvetid der man må prestere maks hele tiden, og tør ikke å si fra hvis det er problemer. For hvilke konsekvenser kan det få, når vikariatet ditt løper ut og du trenger ny kontrakt?

Akademikere blir også ofte utsatt for et sterkt press for å jobbe mye ubetalt overtid. Man blir tilbudt kontrakter der det står at du har en særlig uavhengig stilling, og derfor er unntatt fra lovbestemmelsene om overtid. I Sverige jobber fire av ti nyutdannete akademikere ubetalt overtid. Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge. For det kan høres stas ut med en fri stilling. Men er jobben din egentlig «særlig uavhengig» hvis du stadig får pålegg om arbeidsoppgaver som går utover fritiden din?

Det handler om maktforholdene på jobb. Om sjefen har for mye makt, og du ikke får de rettighetene du har krav på. Men det fine med en dårlig maktbalanse er at man kan gjøre noe med det. Ved å si fra. Ved å være med i en fagforening og stå solidarisk sammen med kollegaene sine. Ved å ta opp kampen når du eller noen andre får dårligere arbeidsvilkår enn dere skal ha. For mennesker med høyere utdanning bør ha svært gode forutsetninger for å sammen skape et bedre arbeidsliv. Men da må vi åpne øynene og innse at vi ikke er hevet over dårlig behandling, og at vi ikke er hevet over felles solidaritet. Høyere utdanning er ingen vaksine mot dårlige arbeidsvilkår.

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i lesarbrev

Skinndemokratiet

At demokratiske organer ved UiO bare forsvinner eller legger ned sin aktivitet, og at flere og flere beslutninger tas i lukkede, uformelle fora, burde bekymre flere enn Studentparlamentet, skriver Gabrielle Gjerdset, leder for Studentparlamentet ved UiO.

Mat for framtiden

Bruk forbrukermakten din og velg vegetarisk, skriver Kaisa R. Hautala, leder for vegetarkampanjen NOAH.

Angrep på lik rett til utdanning

Vi vil ikke at utdanning kun skal vurderes i et produktivitetsperspektiv, og vi er motstandere av tiltak som øker forskjellene mellom landets innbyggere, skriver leder for Norsk tjenestemannslag ved Universitetet i Oslo, Ellen Dalen.

Temmelig sømmelig

SiO bør bli mer åpne i det daglige møtet med studentene, men bør ikke omfattes av offentlighetsloven, skriver styreleder i SiO, Magnus Nystrand, og svarer på forrige ukes kommentar.

Valget som tas uten oss

Uansett hvilket syn man måtte ha på EU, så bør det representeres på europeisk nivå slik at Norge blir med å bygge det Europa vi ønsker å være en del av i fremtiden, skriver leder og politisk nestleder i Studenter for EU Oslo.

Lite pensum på eige språk

Filosofistudentar møter stort sett engelsk pensum. Det er problematisk, meiner Runar B. Mæland, masterstudent i filosofi og nestleiar i Studentmållaget i Oslo.

La homofile gifte seg

Det er vanskelig når en av Kirkemøtets lengste debatter i historien handler om hvorvidt kjærligheten mellom to mennesker skal være tillatt å feire i kirkene eller ikke, og det er vanskelig å oppleve at det er ens eget liv det er snakk om, skriver teologistudent Geir Wiknes om Kirkemøtet.


Flere saker fra lesarbrev »

Annonse

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr