Kampen om de kloke hodene

Norge er et av få land der utdanning er gratis. Det gir oss konkurransefortrinn i kampen om de gode hodene.

Tanken om gratis utdanning til alle har lenge stått som en ryggrad i den norske velferdsmodellen. I det siste har dette imidlertid slått sprekker. Norge er i dag et av få land i Europa som ikke tar skolepenger fra internasjonale studenter, og debatten om dette skal vedvare, har blusset opp.

En av dem som har tatt til orde for å innføre skolepenger er KrFs nestleder Dagrun Eriksen, som i Aftenposten 30. januar uttalte at «vi ikke kan betale for å utdanne hele verdens ungdom».

Samtidig som skolepenger for utenlandske studenter har blitt innført i både Sverige og Danmark, har en rekke EU-land økt studieavgiftene for sine egne innbyggere i kjølvannet av eurokrisen. De økonomiske vanskelighetene tvinger fram nye måter å balansere budsjettene på, og det er ungdommen som blir de store taperne. Høy ledighet setter større krav til formell utdanning, og økte skolepenger gjør dette mulig kun for de bemidlede.

Norge står i en økonomisk særstilling sammenlignet med resten av Europa, og har i liten grad blitt affisert av den pågående eurokrisen. Sparetiltak som på kontinentet ses på som tvingende nødvendige, er ikke det for oss. Vi kan derfor tillate oss å sikre oss et konkurransefortrinn i kampen om de gode hodene, ved å fortsette med å tilby gratis utdanning til alle.

Med økt globalisering blir global konkurransedyktighet enda mer kritisk i framtida enn det er i dag.

Med økt globalisering blir global konkurransedyktighet enda mer kritisk i framtida enn det er i dag, og utdanning spiller en kritisk rolle i så måte. Et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked setter større krav til arbeidstakere med internasjonal kunnskap og erfaring. Da er det kritisk at vi bevarer – eller øker, andelen av internasjonale studenter i Norge.

Etter at Sverige innførte studieavgifter, falt antallet søknader fra utenfor Europa med hele 90 prosent, og en rekke politikere, næringslivstopper og universitetsrektorer har i ettertid gått ut og kalt beslutningen en grov feilvurdering. Spesielt naturvitenskapelige og teknologiske fag har vært skadelidende, men hele samfunnsutviklingen påvirkes av at mangfold av perspektiver forsvinner.

Skolepenger og kvalitet henger sammen, mener Dagrun Eriksen. Ved å tilby gratis utdanning til alle får man ikke de kloke hodene, men de som bare er ute etter en rimelig utdanning. Dette strider imidlertid med det Norsk Studentorganisasjons danske søsterorganisasjon DSF har erfart, etter at Danmark innførte skolepenger for internasjonale studenter i 2006. I følge DSF-leder Magnus Pedersen har mange av de kloke hodene uteblitt, og utdanningsinstitusjonene fylt med de som kan betale for seg på tross av lavere akademisk kompetanse.

Skolepenger går ikke bare utover de internasjonale studentene som i mange tilfeller blir effekt fryst ute fra muligheten til utdanning, men også oss. Gratisprinsippet handler ikke bare om et moralsk ansvar for å sikre kunnskap på tvers av landegrenser, men det er en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Ved å si et rungende nei til skolepenger sier vi samtidig ja til solidaritet, utvikling, og samarbeid, ikke bare innenfor Norges landegrenser, men også globalt. Det vil komme både norske og internasjonale studenter og arbeidstakere til gode.