Hvite menn er lovlydige

Da jeg bildegooglet «norske verdier» - brune muslimer forstår best gjennom visuelle virkemidler - dukket Hanne Nabintu Herland opp. Jeg ble en anelse redd, skriver Warsan Ismail.

En dag dør «den andre».

Jeg ble skeptisk da jeg hørte at hvite menn skulle flytte inn i oppgangen vår. Jeg hadde hørt mye fælt om dem. De er rasister, urenslige og uflidde. De hører på fryktelig musikk, forer seg på dårlig pizza og lunken øl, og objektiviserer kvinner. Ikke dukker de opp på dugnad, eller borettslagsmøter heller. «Her blir det ghetto,» tenkte jeg - «nå flytter folk vekk».

Til tross for min opprinnelige skepsis, og i det flerkulturelles ånd, bestemte jeg meg for å holde et åpent sinn. Jeg bakte boller, blandet saft og gikk på besøk. Jeg ble ikke behandlet som en underlegen negresse. Ikke nok med det, ved lydanlegget kunne jeg se flere CDer av respektable rappere. Jeg trakk et lett sukk.

Mildere innstilt mot den hvite mann, bestemte jeg meg for å oppsøke flere. Men før jeg bega meg på denne fysisk, og intellektuelt, strabiøse ferden, gjorde jeg et lite forarbeid: Hva tenker den hvite mann om meg?

Jeg fant ut at 35 prosent av hvite menn (og kvinner) er helt, eller nokså, enige i at jeg og andre innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Norstat kunne fortelle meg at 25 prosent av hvite menn (og kvinner) mener det er for mange av mine trosfeller i landet. Papiravisene og nettavisene skrev om hvite menn (og noen kvinner) som anså meg, og min hijabsamling, som en trussel mot norske verdier og norsk levesett. Da jeg bildegooglet «norske verdier» - brune muslimer forstår best gjennom visuelle virkemidler - dukket Hanne Nabintu Herland opp. Jeg ble en anelse redd.

Skuffelsen var derfor stor da jeg hverken møtte de 35 prosent som er skeptiske til innvandring, de 25 prosent som frykter muslimsk invasjon eller Hanne Nabintu Herland. De jeg møtte, i motsetning til de som bodde i Dagbladets kommentarfelt, mente ikke at jeg var et stort, slemt shariatroll. Hvite menn jeg møtte var hyggelige og imøtekommende. Lenge trodde jeg innvandringsskeptiske, hvite menn var mytiske, til jeg en skjebnesvanger kveld møtte på flere. Jeg ble tatt på sengen. Billedlig, så klart. De 35 prosent og 25 prosent var ikke lenger mytiske. De var av kjøtt og blod, og de kunne vise til diverse nettsider og Youtube-klipp, som forklarte hvorfor jeg – med mine én meter sekstifem – utgjorde en reell trussel mot dette landet.

Det tok tid før vi sluttet å provosere hverandre, muslimskeptikerne og jeg. Jeg har ikke vært i stand til å endre mine muslimskeptiske bekjentes forestilling om at islam er en farlig religion. Men jeg har tydeligvis gjort et inntrykk. Nå sier de at jeg – til tross for at jeg er brun og veldig halal – ikke er som «de andre». Forhåpentligvis forstår de, etter hvert, at de aller fleste muslimer ikke er som «de andre». En dag dør «den andre».

Det segmentet av befolkningen jeg har møtt som, ifølge statistikken, hverken liker min brunhet eller min muslimskhet, har gjort et inntrykk på meg også. Mange har jeg endt opp med å like. De er menneskelige og sliter - som folk flest - med både kjæresteproblemer og hemoroider. Majoriteten er redde for det nye, som de føler har kommet for brått på. Slike mennesker blir det flere av i Europa, og mange av dem tilhører vår aldersgruppe. Høyreekstreme Le Front National har kapret de unge stemmene, og gjorde det overraskende godt i første runde av det franske valget. Populister som spiller på muslimfrykt er ikke nytt.

Nå som vi er midt i en rettssak, der en terrorist rettferdiggjør sine handlinger med hat mot muslimer, er det viktig å huske på at muslim- og innvandringsskeptikere flest er ganske ålreite mennesker. De har rare meninger, som må utfordres, men de er ikke terrorister. Terroristen står tiltalt. Religionshistoriker Kari Vogt sa, i en kommentar om terroristens kompendium, at «muslimer er lovlydige». Det er på sin plass å meddele at hvite menn er lovlydige, de også.

Annonse

En kommentar

Eyvind

Veldig godt skrevet. Jeg er norsk mann og har både gode muslimske studiekamerater og kolleger.Bekjentskapet med disse har gjort at jeg tar det personlig når folk kommer med negative generaliseringer om muslimer, eller andre minoritetsgrupper. Vi er alle brødre og søstre. Ikke la dere skremme eller lure av trollene i kommentarfeltene.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i lesarbrev

Hva forbereder vi oss til?

Vi vet mye om klimakrisen, men vi blir likevel i mange fag undervist som om klimaproblemene ikke en gang er et faktum.

Kunnskap først og fremst

Løsningen for en enda bedre skole er gode, faglig sterke og motiverte lærere, i sterke fagfellesskap med klar ledelse og en engasjert og lyttende skoleeier.

Studentene er taperne

Årets statsbudsjett fra regjeringspartiene Høyre og FrP viser at studentene har god grunn til å kjempe for sine økonomiske og sosiale rettigheter.

Bahrains rop

Tildelingen av Studentenes fredspris til Aayat Alqormozi gir en gyllen mulighet til å bli kjent med det hun og resten av Bahrains folk roper om.

HiOA har en defensiv holdning til kvalitet

Har NOKUT kritisert kvaliteten av prosessen som omfatter vurderingen av utdanningen, så må jeg tro på at de har 100 prosent rett, skriver Jan Oxholm Gordeladze, professor ved Universitetet i Oslo.

Skab en fællesnordisk optagelsesside for uddannelser!

Et fællesnordisk uddannelsessystem vil være et skridt på vejen til et stærkere Norden.

Hvor skal makten ligge?

Avgjørelsene i studentsaker skal ikke bli tatt i lukkede rom, men debatteres og avgjøres gjennom de demokratiske kanalene, skriver Tord Øverland og Marianne Andenæs som svar til forrige ukes kommentar.

Oslo skal være Norges beste studentby

Oslo by og studentene må jobbe sammen for å skape Norges beste studentby, mener Erik Borge Skei og Julianne Ferskaug i Oslo Venstre.

Yrkesfagløft

Vi både minske frafallet i videregående skole, og få flere til å ta yrkesfagutdannelser. Regjeringens offensive politikk på området vil bidra til det, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for FrP.

Boligkrakk eller borgerlønn?

Et system som kan bedre betingelsene for et liv i Norge er en ubetinget borgerlønn fra man fyller 18, mener Terje Karstensen.


Flere saker fra lesarbrev »

Annonse

evalueringsportalen

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.