Jeg har ikke fått med meg at noen har hevdet at utenlandsstudentene har en underlegen utdanning; men de er jo selvsagt utdannet i et annet system. Et system som for eksempel har et problematisk forhold til antibiotika; et system der man skriver antibiotika over en lav sko. Et skremmende system om bare øker problemet med antibiotikaresistens. Undersøkelser har vist at de som har studert i utlandet tar med seg denne praksisen til Norge. I tillegg har de norske studentene en helt annen forutsetning for å jobbe i det norske helsevesenet, fordi de i utdannelsen har lært hvordan det norske helse- og trygdevesenet er bygd opp.

Hvor mange plasser det er på medisin i Norge må bestemmes av behovet for leger i Norge. Utdannes det for få - ja så må det opprettes flere plasser, i Norge. Antall turnusplasser har forøvrig vært basert på hvor mange som har studert i Norge, og så lenge turnus var en del av utdanningsløpet, gjorde utenlandsstudentene at de som studerte i Norge ikke ble ferdige til normert tid. Er det rart studentene ved de norske utdanningsinstitusjonene passer sine egne rettigheter?

Det er ikke diskriminerende å la studentene som har studert i Norge komme først i køen. Usolidarisk? Kanskje. Bryter med EØS-reglene: Ganske sikkert. Diskriminerende? Neppe.

Det du sier om antibiotika-kultur i utlandet kjenner eg meg ikkje igjen i som med.stud i Ungarn. Her skal mye til før man skriver ut antibiotika, og dette kjører dei hardere på her enn det jeg har opplevd på som helsearbeider i Norge. Dette viser bare at mange ikke har kunnskap om hva som foregår i utlandske universitet!

Til Realisten: " I tillegg har de norske studentene en helt annen forutsetning for å jobbe i det norske helsevesenet, fordi de i utdannelsen har lært hvordan det norske helse- og trygdevesenet er bygd opp."

Dette er vel også et tegn på at du dessverre ikke er helt informert om hvordan utenlandsstudiet fungerer i praksis. I Polen har vi obligatorisk sommerpraksis hvor alle studentene må jobbe minst 125 timer innenfor helsevesenet i hjemlandet sitt hver sommer. Dette tilsvarer litt under en måned med full jobb i Norge hver sommer. Siden semesterene er kortere og mer intensive jobber de fleste to måneder pluss innenfor det norske helsevesenet hver sommer.

5 sommerferier x 2 måneder = 10 måneder med praksis i Norge FØR vi begynner turnustjenesten. Og da tar jeg ikke med i beregningen for det man jobber i juleferier, påskeferier osv.

Jeg går nå på fjerdeåret i Polen og har allerede jobbet to sommere innenfor akuttpsykiatri og en sommer på kirurgisk avdeling. Dette er verdifull erfaring jeg med glede bruker feriene mine på for å få! Og når det kommer til trygdebestemmelser og lover så tror jeg at turnustjenesten blir en ypperlig mulighet til å sette seg mer inn i dette. Det har tross alt fungert de siste tredve årene for tidligere utenlandsstudenter :)

Jeg er selv medisinstudent på 2. året i Danmark. Jeg kom inn over alt i Norge, men gjorde et bevisst valg ved å velge Danmark. I tillegg bør det også nevnes at iallefall her i Danmark er det et kvotesystem hvor de som ikke har gode nok karakterer til å komme direkte inn, kan gå igjennom opptaksprøver og intervjuer for å bevise hva de er verd. De slipper kun inn 7 nordmenn hvert semester ved mitt universitet.

Med dette vil jeg bare poengtere at for det første vil det langt fra automatisk si at når man studerer i utlandet, så hadde man for lave karakterer til å komme inn i Norge. For det andre, de som ikke har karakterene, men som allikevell går gjennom denne lange prosessen for å komme inn, synes jeg viser hvor målrettede de er for å oppnå at de en dag kan arbeide som leger. Uten å starte en ny debatt er det kanskje verd å nevne at mange disse en dag kommer til å bli bedre leger enn mange av de som går rett inn på medisin i Norge kun fordi de har gode karakterer?

Det at medisinstudenter fra utlandet skal nedprioriteres, uten noen overgangsordning, blir dermed helt latterlig. Ja, det er mulig at dette blir nødvendig på langt sikt, ut fra det antall stillinger som finnes. Hovedpoenget er bare at de som allerede har startet har jo ingen muligheter til å gjøre om valgene sine nå. Jeg personlig, hadde jo selvfølgelig valgt å studere i Norge, hvis jeg visste at det kom til å være et problem for meg å komme tilbake etter studiene og arbeide. Det er også trist hvis dette forslaget fører til at det å være medisinstudent i utlandet så godt som fullstendig utelukkes for de som en dag vil tilbake til Norge å arbeide.

Til å avslutte med vil jeg bare si at HVIS dette noengang skal innføres, håper jeg at de som styrer prosessen forstår at det å unnlate en overgangsordning blir ren idioti og rett og slett fullstendig urettferdig ovenfor studenter som meg selv. Og de medisinstudenter i Norge (og andre) som uttaler seg om utenlandsstudenternes manglende kunnskap, bør virkelig ta seg tid til å studere våre studieplaner før de sier noe mer om saken.

La meg avlive en utbredt myte: antall turnusplasser i Norge er basert på tall om hvor mange nyutdannede leger man forventer i løpet av et år, som er norske statsborgere, uavhengig om de er utdannet i Norge eller i utlandet. Grunnen til lang ventetid til turnusplass er i all hovedsak utenlandske statsborgere legeutdannet i utlandet, som ønsket å jobbe i Norge da man, til i år, var garantert jobb gjennom vår gamle turnusordning. Vedlagt er link til helsedirektorates forslag til ny turnusordning, der dette er bekreftet: www.helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Documents/alternativ-modell-og-avvikling-av-dagens-turnustjeneste-for-leger.pdf

Ja, utenlandsstudenter er utdannet i et annet system, men dette systemet er ikke nødvendigvis så ulikt som mange vil ha det til. "I tillegg har de norske studentene en helt annen forutsetning for å jobbe i det norske helsevesenet, fordi de i utdannelsen har lært hvordan det norske helse- og trygdevesenet er bygd opp." Som godt beskrevet over: studenter utdannet i utlandet har obligatorisk praksis, hospitering og jobb, på norske sykehus og legekontorer, indoktrinert i sin studiebeskrivelse fra universitetet de utdanner seg ved. De som tar sin utdanning ute er klar over at overgangen inn i norsk helsevesen vil bli større for de enn for studenter utdannet i Norge, og derfor forstår vi viktigheten av å få oss så mye praktisk erfaring hjemme på norske sykehus som overhodet mulig. Det er nettopp derfor det er så viktig at studenter utdannet i utlandet får lik rett til LiB som studenter utdannet i Norge, da dette er den viktigste praksisperioden for alle ferdig utdannede!

Nå er det engang sånn at det finnes 2500 legestudenter i utlandet, og disse skal hjem til Norge. For Norge som stat er det ikke noe alternativ å la den ressursen disse ferdigutdannede legene er, ikke ha noen jobb å komme hjem til. Så da spør jeg: er det ikke bedre at vi, som fremtidige kollegaer, sørger for et system der faglig dyktighet avgjør om man får en jobb eller ei, og ikke hvor man er utdannet? Er det ikke først og fremst pasientsikkerhet, og ikke rivalisering på bakgrunn av fordommer (som går begge veier!), som burde komme i fokus i debatten om ny turnusordning?

Realist:

" Undersøkelser har vist at de som har studert i utlandet tar med seg denne praksisen til Norge."

Vil gjerne se noen kilder til disse undersøkelsene. Det har jeg iallefall aldri hørt om, aldri sett noen slik tendens her jeg studerer. Hva gjelder ATB og overutskrivning har jeg inntrykk av at vi er ganske gode på det i Norge og.

Ellers må jeg legge til at jeg gleder meg til å møte mine fremtidige Norskutdannede kollegaer, med slikt snevert, egoistisk syn. Det skal bli riktig morro.

Følger opp spørsmålet til medisinstudent rettet mot Realist.

Nå vet jeg at jeg bare studerer i utlandet, men til og med her lærer man nokså tidlig at man er ikke ekte vitenskaper hvis man snakker om undersøkelser og så dropper en kildehenvisning... Fraser av typen "undersøkelser viser" hører hjemme i VG, ikke i munnen på en medisiner.

Til Kristiane Roe Hammer, du skriver:

"Det er bekymringsverdig at noen studenter i Norge synes det er en god idé å diskriminere mot sine fremtidige kollegaer. Dette kan ikke bygge på annet enn kunnskapsløshet og kanskje til og med frykt for at utenlandsstudentene med sin tilleggskompetanse faktisk skal gjøre det bedre enn studenter i Norge i en ansettelsesprosess."

Jeg tror begrepet du leter etter er "forskjellsbehandle", ikke diskriminere. Og dette synet kan faktisk bygge på andre ting enn kunnskapsløshet og frykt for utenlandsstudentenes tilleggskompetanse. Nemlig følgende: Medisinstudenter i Norge har ingen andre muligheter for å begynne og jobbe som lege enn å gjøre seg ferdige med turnus/LiB i Norge. Studentene i utlandet får enten autorisasjon rett etter studiet eller de kan ta turnus i landet de har studert. Det er klart at studenter i Norge ønsker å vente kortest mulig før de kan starte i turnus, ergo få fortrinnsrett til den eneste muligheten de har for å bli ferdige leger.

Kristiane Roe Hammer - jeg synes innlegget ditt i stor grad bygger på kunnskapsløshet og lite refleksjon rundt saken.

Turnustjeneste i studielandet er ikke en reell mulighet for den gjengse norske medisinstudent i Polen. Skal vi slenge litt mer med ordet kunnskapsløshet?

Medisinstudenter utdannet i utlandet har dessverre heller ikke muligheter for å fullføre sitt studie uten å gjøre seg ferdige med turnus/LiB i Norge. Hovedandelen av studenter i utlandet utdanner seg i land som Polen og Ungarn der man i teorien skal kunne ta turnus. I praksis er dette umulig. Studielånet begynner å løpe etter seks år, og med et gjennomsnittlig lønnsnivå på 2800 kroner pr. mnd. som nyutdannet lege i "turnus" sier det seg selv at det ikke går.

Om vi som dro ut visste om risikoen for å ikke ha rett til turnus hjemme i Norge, hadde mange tenkt seg om flere ganger før de dro. Da blir det et aktivt valg. Men vi som har dratt ut før omleggingen, gjorde dette med trygghet om at vi ville komme tilbake til turnus i Norge. Da har vi ikke lenger noe aktivt valg, og har like liten mulighet til å fullføre studie og begynne å jobbe som lege som studenter utdannet i Norge.

For å rette opp enda en misoppfattelse i innlegget over: når den nye turnusordningen trer i kraft (2013) får studenter utdannet i Norge autorisasjon etter seks års utdanning, og det kreves autorisasjon for å søke på LiB-stilling. Det er altså ikke slik at studenter som får autorisasjon, hverken fra Norge eller fra utlandet, går rett ut i ass.lege eller LiS-stillinger.

Til Georg Ellingsen

Du skriver at "Medisinstudenter i Norge har ingen andre muligheter for å begynne og jobbe som lege enn å gjøre seg ferdige med turnus/LiB i Norge."

Dette vitner om manglende kunnskap om de fantastiske mulighetene alle vi norske medisinstudenter har. Du, alle dine medstudenter i Norge og i utlandet står fullstendig fritt til å søke turnus i de aller fleste Europeiske land.

La ikke språkbarrièren skremme deg, du kan nemlig snakke engelsk både i England, Skottland og Irland. Søk om turnus her:

www.foundationprogramme.nhs.uk/pages/foundation-doctors

Og om du skulle ønske en større grad av kulinarisk lingvistikk, søk for all del i Tyskland, Frankrike eller Belgia.

www.rp.baden-wuerttemberg.de/servlet/PB/menu/1064675/index.html

Det er ikke meningen å være belærende for dere på nisseberget, men Europa er større enn Norge. Det har 42% av norske medisinstudenter allerede skjønt.

Som norsk medisiner utdannet i Polen er jeg stolt av det jeg har lært, og har fått bekreftet min kompetanse på norsk sykehus etter jobb som Turnuslegevikar. Nå ser jeg frem til Turnusstart i august og til å møte nye kolleger fra inn og utland.

Takk til ANSA, NMF og Dnlf som gang på gang understreker at alle medisinstudenter er like.

"For Legeforeningen er alle medisinstudenter fullstendig likeverdige uansett hvor de har valgt å studere" - Hege Gjessing

Dette er ingen konkurranse i hvor mye praksis de ulike studiene har har!

At det er forskjeller på studiene i Norge og utlandet er det ingen tvil om, og til nå har vi vært heldige som har hatt turnustjenesten til å samle alle studentene med forskjellig bakgrunn til en homogen gjeng. Jeg kjenner godt til hvordan studiene både i norge og diverse utland er bygget opp...

Derfor er jeg drittlei av å lese om medisinstudenter i norge som mener de har hatt så fantastisk mye undervisning om det norske helsesystemet, dette er heller ikke astrofysikk... selvfølgelig har vi mer erfaring med det norske systemet, men ikke mer enn at en oppegående student fra utlandet som har klort seg gjennom en haug eksamener kommer rimelig kjapt inn i det.

Men jeg er også drittlei av medisinstudenter i utlandet som har, jeg siterer Roe Hammer:" et internasjonalt nettverk, språkkunnskaper og kulturforståelse, og egenskaper av høy verdi for et stadig mer internasjonalisert og globalisert Norge og norsk helsevesen" Hvor stor andel av studentene i Øst-europa har tatt seg bryet med å virkelig gå inn for å lære seg språket i landet de studerer? 6år i en norsk ghetto er ikke det samme som å flytte til et annet land. Den konstante jamringa om alle relevante sommerjobber blir også for tynt, etter uttalige ferier med deltidsjobb innenfor de fleste deler av helsevesenet vet jeg at det er ganske tilfeldig hva man sitter igjen med etter en sommerferie. Og jeg orker heller ikke høre på at eksamnene er så forferdelig mye tøffere i utlandet, og at man ved å kunne tretti proteinstrukturer med primær, sekundær og tertiærstruktur på rams har tyngre teoretisk bakgrunn og dermed står bedre rustet som lege…

Gjennom seks års studie, går vi i grove trekk gjennom det samme, og med litt veiledet tjeneste på toppen av det, har de fleste blitt godt slipt i kantene til å passe inn som medlem i den norske legestanden.

Til syvende og sist er det i både utlandet og i Norge en god haug av folk som blir mer enn gode nok leger, et par Dr. House potensialer, samt et knippe cowboyer som aldri burde blitt sluppet løs i helsevesenet!

Min konklusjon er uansett at forskjellsbehandling blir feil! Hvertfall for de som allerede har begynt studiene i utlandet før ordningen trer i kraft.

(Ps. Men jeg vil også utfordre noen av utenlandstudentene til å sette seg inn i den situasjonen at mange av studentene i norge har tatt opp en haug av fag som du kanskje ikke gadd, og trenger i tillegg turnus (inntil ny ordning) for å oppnå autorisasjon... hvordan skal man da forholde seg til at mange studenter i utlandet som noen av dem i utgangspunktet ikke engang er avhengig av turnustjeneste for å jobbe i norge, "tar plassene" deres?)

Til Georg Ellingsen, du skriver;

"Nemlig følgende: Medisinstudenter i Norge har ingen andre muligheter for å begynne og jobbe som lege enn å gjøre seg ferdige med turnus/LiB i Norge." Er ditt poeng om grunnlag for diskriminering (eller, forskjellsbehandlig, (som i ditt hode er et mer legitimt uttrykk -det, Georg; det er diskriminering)) av utenlandsstudenter.

Men svaret mitt er at, såfremt, så er medisinstudentene rike på muligheter og ofte har mer enn nok ressurser til å begynne å jobbe som lege hvorenn man vil, enten det er i Norge eller utland. Du som medisinstudent i Norge vil ikke få større vanskeligheter til å få jobb ved at medisinstudenter utdannet i utlandet fortsetter å bli behandlet likt, såfremt noen gidder å ansette deg da.. :)

Så det er ingen vits i å diskriminere, sorry, forskjellsbehandle ;)

Som pasient så må jeg si jeg håper på at jeg blir behandlet av leger utdannet i Norge, Tyskland, Storbritannia, Danmark eller andre land hvor man faktisk må lære språket og kommunisere ordentlig med pasienter i løpet av studiet. Har også mer tiltro til det meste når det gjelder det faglige i slike land, blant annet er det vel en lang tradisjon med å utdanne norske leger fra Tyskland. Nå derimot, overproduseres det medisinere fra fabrikker i Østblokklandene, og det er noe helt annet.

Som sagt, så er jeg ingenting annet enn en skarve pasient, men det jeg har hørt om utlenlandsmedisinere både fra venner som studerer der og generelt sett, så håper jeg absolutt at jeg møter leger som er behandlet enten i gamlelandet eller i land med lange tradisjoner for en god medisinerutdanning.

STS:

"Har også mer tiltro til det meste når det gjelder det faglige i slike land, blant annet er det vel en lang tradisjon med å utdanne norske leger fra Tyskland. Nå derimot, overproduseres det medisinere fra fabrikker i Østblokklandene, og det er noe helt annet."

• Hvorfor har du mer tiltro til det faglige i Norge, når det som læres bort mange ganger kommer fra forskning i "skumle land" som Polen, Ungarn eller Tjekkia bare for å nevne noen. Gjett hvem som lærte verden å vaske hender: jo det var selveste Ignaz Semmelweiss fra UNGARN.

• Hva overproduseres forresten? Flinke folk som er i stand behandle pasienter? Det er jo ikke slik at en medisinutdannelse i Polen blir gitt bort som godteri. Man må gjøre seg fortjent der også, akkurat som i Norge eller Tyskland. Du kan si hva du vil, men fundamentet i holdningene dine er basert på fremmedfrykt og grunnløse påstander.

• Visste du at mange former for kreft har større dødelighet i flere av dine foretrukkede land, enn i noen av de landene du avviser? Ta for eksempel ditt kjære England: i Polen og Tjekkia uttretter man like mye, om ikke mer, med en tredjedel av budsjettet. Også land fra tidligere Jugoslavia gjør jobben sin bedre. Dine antakelser har altså ingen rot i virkeligheten. CASE CLOSED.

Til pasient: tjekkia og ungarn har lenger medisinutdannelsetradisjon enn Norge, Danmark, Tyskland, så ikke vær bekymret.

For å sette ting på spissen, uten å nødvendigvis legge for mye faglig vurdering i det, men det medisinske fakultetet i Tromsø ble dannet i 1973. Mange universiteter i de beryktede stblokklandene hadde allerede produsert i leger et par hundre år da Norge som land ble født (1814-ish).

Tromsøleger er bra folk de, sier ikke annet, men morsomt å tenke over kontrasten.

Reflektert og relevant innlegg av "Snart ferdig med. stud. Norge". Jeg er helt enig i at "internasjonalt nettverk og språkkunnskaper" begynner å bli et utbrukt argument.

Som jeg har sagt i andre fora: Det er fullstendig irrelevant i turnusssaken hvorvidt man har lært seg språket på 6 år eller ikke. Hva andre synes om mine begrensede polsk-kunnskaper er for meg klinkende likegyldig, jeg er en like god lege og det har ingenting med utlandsstudentenes rett til turnustjeneste å gjøre.

Og selvfølgelig dro ikke jeg 6 år til Polen primært for å lære den polske kultur og språk å kjenne. Da hadde jeg tatt en langhelg i Krakow med museumsbesøk. Jeg dro for å studere medisin.

Til mr. fun fact:

Hva er det som er spesielt morsomt med din faktaopplysning?

Er det hensikten at den skal gi noe nyttig tilskudd til denne diskusjonen ? Hvis du ikke legger noen faglig vurdering i det, hva legger du da i det? Studentene i Tromsø har de siste årene hatt høyere strykprosent enn ved de andre universitetene i Norge. (tidsskriftet.no/article/1161367)

Hva er strykprosenten ved ditt universitet ? Høyere enn i Norge? Kanskje du har noen morsomme teorier på de ulike strykprosentene "uten å legge for mye faglig vurdering idet"?

Hei, har hørt at mange mener at studier i øst er dårligere enn her i Norge. Hvis dere ser på lista jeg legger link til, så er det to av de medisinske fakultene her i landet som ikke er med. De som er på denne lista kan ta residency i de fleste hvis ikke alle statene i USA. Som dere kanskje legger merke til er nesten alle fakultetene i Tsjekkia, Polen og Ungarn med på lista. Bare til ettertanke.

www.mbc.ca.gov/applicant/schools_recognized.html

Tror nok de fleste har fått med seg dette nå...

Hva hensikten med innlegget ditt er kommer fortsatt ikke helt fram? Har du lyst til å si at norske studenter ikke holder mål? Når ble Medical Board of California toneangivende for kvaliteten på medisinstudier?

Værsåsnill og SPAR meg for den dritten her!!!

Hei du, beklager men det var noe med pc-n min som gjorde at det ble litt flere innlegg enn jeg egentlig hadde tenkt. Nei, er ikke det jeg mener, det jeg mener er at dere ikke skal være så jævlig selvgode og tro at alle andre utdanninger enn deres egen ikke holder mål. Som tidligere nevnt har faktisk ikke Norge utdannet leger like lenge som mange andre land. Vi er heller ikke like gode når det gjelder forskning eller helsevesen generelt. Kan også legge til at flere av landets overleger er utdannet i utlandet, det samme gjelder professorene på de ulike fakultetene.

Men jeg må jo også innrømme at jeg kjønner dere norske studenter også da. Dere jobber hardt på vgs noen bruker kanskje noen år på å ta opp nynorsk, geografi, samf og gym. Mens andre, bare drar rett til Ungarn, lever som konger på lånekassa og kommer hjem og stjeler jobbene deres.

Når det kommer til Medical Board of California, synes jeg den kan være en fin liten pekepin, de er trossalt flinke til å produsere leger, flinke i forskning og har ganske store krav på hvem som kan komme å ta residency hos dem. Ha en god kveld:)

Kan også legge til at flere av landets overleger er utdannet i utlandet, det samme gjelder professorene på de ulike fakultetene.

Av disse er vel langt de fleste utdannet i land som feks. Tyskland? Det kan ikke sammenlignes med Polen og Slovakia...

Dette blir for teit. Tviler ikke på at utdannelsen i Øst-Europa er noe dårligere enn i Vest-Europa. Problemet er bare at det taes inn alt for mange medisinstudenter i Øst-Europa, hvilket på en eller annen måte burde reguleres. Konsekvensen av dette ser vi jo tydelig nå, og det burde vært satt i gang noen regulerende tiltak for lenge siden. (Helt enig i loddtrekning hvor vi stiller likt - vi trenger alle turnus.)

Uthever teksten: Kan du forklare meg hvorfor du mener at Tyskland ikke kan semmenlignes med Polen og slovakia?

Jeg har bare min egen erfaring å bygge på og vet ikke hvor mye verdi den har.

Men min erfaring er at samtlige norske turnusleger som jeg har vært borti som har fått sparken, blitt tatt ut av vakttjenesten eller måtte ha følgevakt har vært studenter fra Øst-Europa.

Studentene fra Danmark/England/Tyskland/Nederland/Frankrike er gjerne like gode, om ikke bedre, enn oss som har studert her på berget, men fra Øst-Europa har jeg opplevd så mye rart at jeg ikke klarer å være nøytral i denne diskusjonen.

For all del, mange fungerer også godt, men har du en turnuslege som er fullstendig dysfunksjonell så trenger du nesten ikke spørre hvor de har studert.

Jeg har ingenting mot at folk studerer i utlandet, det er en flott mulighet og vi trenger disse legene. Vi utdanner ca. 600 leger i året i Norge og behovet ligger mellom 800-900 pr. år. Jeg er fullstendig mot en formalisert prioritering av norske studenter.

Men man bør vurdere å gå en del av studiestedene i Øst-Europa i sømmene. Å studere 6 år for så å bli stemplet som ubrukelig hjemme i Norge er en personlig tragedie.

Altså, det verste som kan skje hvis de som har studert i Norge ikke får fortrinnsrett til disse stillingene, er vell at bedre kandidater kommer tilbake fra utlandet og overtar dem? Det er vell ikke annet enn rettferdig på noen som helst måte. Jeg er mer redd for at fortrinnsretten kan gjøre at en hel masse utmerkede kandidater får en dårligere start på sitt yrkesliv, kun fordi de valgte å gjennomføre sitt studie i utlandet.

Det verste som kan skje er at en kandidat fra østblokken får turnusplassen mens en fra Norge må vente, og så utfører vedkommende fra østblokken en så dårlig jobb at h*n blir avskjediget - og ingen får nytte av turnusplassen. Det har skjedd før, som "Turnuslege" over her sier, at turnusleger har fått beskjed om at det ikke fungerer - og for de det skjer med, så er det større sjanse for at de har utdanningen sin fra utlandet enn fra Norge.

Vær så snill å ikke sett alle som studerer i utlandet i samme kategori. Det er høye krav til både opptak og gjennomførelse i land som Danmark (hvor jeg selv studerer), Tyskland, Nederland, Storbritannia m.fl. Det er virkelig provoserende.

Hvis det virkelig skulle vært tilfelle at kandidater fra østblokker har større sannsynlighet for å gjøre en dårlig jobb (noe jeg nekter å tro uten å se konkrete statistikker), bør vell dette kunne forutsees ut fra det universitet de har gått på eller de resultater de har fått, og dette er vell noe som bør taes hensyn til FØR en eventuell ansettelse, så jeg forstår fortsatt ikke problemet.

Stud.med Odense: Fordi standarden på utdanningen er for lav sammenlignet andre universiteter. Dette er vel hva Turnuslege mener. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle universiteter i Øst-Europa, men kvalitetssikringen på høyere utdanning bør kanskje bli bedre? Vel skrives forøvrig med èn L.

Marie: Det er jeg fullstendig klar over at kan være en mulighet, og det er også dette jeg mener bør være mulig å kvalitetssikre før en eventuell ansettelse, ved hjelp av noen form for rangering eller lignende av hvilke universiteter som er "gode nok" og ikke. Jeg mener bare at dette bør være noe som kan løses før de eventuelt "dårligere" kandidatene får en jobb foran noen som egentlig er bedre egnet.

( Jeg må bare beklage skrivefeilene, jeg er en smule språkforvirret for tiden...)

Stud.med Odense: Jeg mener denne kvalitetssikringen bør skje innen man påbegynner et studium. Som Turnuslege sier; det er virkelig en personlig tragedie å studere medisin i 6 år og ikke være kvalifisert for det norske helsevesenet..

Til Turnuslege: Synes du har et interessant svar, og jeg setter pris paa erfaringer fra den "virkelige verden". Dog en fare er jo alltid at det man "ser" for andre gang noen ganger "bekrefter" det samme man saa ved foerste anledning og derfor glemme eks. de 10 hendelsene som ikke bekrefte hendelsen over.

Uansett, mitt poeng som forsaavidt gjelder flere av innleggene: Hvis man mener man ikke er paavirket av "fremmedfrykt" (i en eller annen form) saa er det meget problematisk at man bruker kategorien 'oest Europa'. I innleggene saa er vi jo raske til aa differansiere mellom "vi" (Norge) og eks andre land som Storbritannia og Tyskland, men gir ikke samme nyanse til 'oest Europa'. Paa samme maate som det kanskje ville vaert unaturlig aa inkludere USA og New Zealand i begrepet "vi" (vesten) eller Spania i "vi" (vest europa) i denne spesifikke debatten, saa vil jeg tro at debatten blir for overflatisk naar alle oest-europeiske land samles i en kategori. Uten at jeg er ekspert paa omraadet, det er jo saers mulig at flere land i oest-europa har meget ulike tradisjoner, kanskje ogsaa utdanningsstandarder, innad i denne regionen og tildels innad i hvert land. For eksempel, ville vi i Norge vaert komfortable med hvis studenter i Storbritannia antok at kvalitet og nettverskmuligheter og naerhet til privat naeringsliv var det samme paa markedsfoeringsstudie ved Hoegskolen i Finnmark som BI i Nydalen...?

David:

Du har helt rett og jeg ser i ettertid at formuleringen av innlegget mitt var uheldig, det ble for generaliserende og sårende.

Men problemene er reelle og jeg vet ikke hvordan vi skal gripe dette an. Det siste vi trenger er ihvertfall et system der studenter fra utlandet får mindre muligheter til å lære seg det norske systemet, enn de som er utdannet i det.

Det blir for dumt å sammenlikne utdannelsen de polske og ungarske studentene får i sine respektive hjemland, med den utdannelsen disse østblokklandene gir nordmenn (jmf studier og sammenlikninger om år med undervisning og dyktige leger nevnt tidligere her). Universitetene finansierer undervisningen av egne studenter med midler fra den norske lånekassen, og fungerer som en massefabrikk av norske kandidater. For norske studenter er pasientkontakten er elendig, foreleserenes engelsk og derved veiledning av studenter likeså. Østblokklandene har forelesere av den gamle skolen med et klart hirarki. Den gamle pugge skolen gir ikke leger tilpasset det norske helsevesenet. Ny teknologi gjør at slik informasjon raskt kan slås opp, det å kommunisere med pasienten for å få rett informasjon og det å bruke rett kunnskap til rett tid er derimot mye viktigere...

Igjen Marie: Jeg er helt enig. Dette er ting som bør gjøres klart overfor dem som vurderer å ta dette studiet i utlandet. Jeg mener det er nødt til å lages noen forskrifter av noe slag, som gjør det klart for de kommende studenter hvilke alternativer de har som studiested, hvis de vil komme tilbake til Norge og arbeide. Det er også derfor jeg mener det bør kunne lages en overgangsordning for de som allerede har begynt. Deretter får det være opp til myndighetene å ta ansvar for å lage en oversikt over hva som er godkjente universiteter og ikke, slik at de kan forebygge den kvalitetsmangelen mange er så redde for, og de kommende studenter vet hva de har å forholde seg til.

Synes nesten at det nærmer seg hets overfor norske med.stud i østblokk landene. Utrolig trist hele debatten, men håper vi klarer å samarbeide som fremtidige kolleger. Ser ikke helt lyst på fremtidige jobbutsikter for tiden...

Har mange venner som studerer medisin i Øst-Europa. Ingen av de har noen kontakt med lokal kultur, og studiet går attpåtil på engelsk. De er hjemme i Norge så ofte de kan. Hvorfor? Eneste grunnen til at de studerer i en småby/norsk ghetto i 6 år er fordi de ikke hadde mulighet til å studere medisin noe annet sted. Rimelig bekymringsfullt.

Kan vi ikke få en egen Øst-Europa kvote? Eventuelt en skikkelig gjennomgang av hva de har prestert? Ifølge mine kamerater er studiet tilrettelagt 100% for skandinavere og siden universitet er avhengig av våre penger, kommer man gjennom studiet uansett. Min fastlege blir en utdannet på UiO det er sikkert.

Schnabelkäse, uff.. hvordan skal dette ende? noen av dere burde lese mer psykologi!

Schnabelkäse

Og med mange venner mener du n=?

Jeg hadde ikke mye kontakt med polsk kultur under mine år i Warszawa. Og hva så? Hvorfor skal det gjøre meg til en dårligere lege? Som sagt tidligere dro jeg ut for å studere medisin, ikke lære den polske kultur å kjenne.

Vedr det andre du sier (ghetto/småby) så er dette direkte pølsevev. Som et artig ps: Utlandsstudentene representert gjennom Nmf Utland har siden 2007 jobbet for å få gjennom en fagprøve (i.e. grov gjennomgang av hva man kan) før turnus i Norge, men har til stadighet blitt nedstemt innad i studentforeningen.

Mvh Jarl-Magnus Moen Fastlege i Norge, utdannet i Polen. -og overhodet ikke dårligere hverken faglig, ei heller menneskelig med frykt for å lyde arrogant, enn mine kollegaer utdannet i Oslo.

Schnabelkäse: Er arroganse og nedlatenhet et selvstendig fag på timeplaene i Oslo, eller?

Jeg studerer i et av disse saakalte "oestblokklandene". Gikk ut fra videregaaende med gode nok karakterer til aa komme inn i Norge, men valgte altsaa utlandet. Angrer som faaaeeeen! Synes ikke studiene her har svart til forventningene, foreleserne snakker daarlig engelsk og skjeller ut folk om de ikke kan svare paa noe FOER vi har hatt om det, samtidig som vi har masse proever underveis som er latterlig enkle, og klarer man det greit paa dem saa trenger man knapt aa moete opp paa eksamen for aa staa. Helt utrolig at dette er det som skal til for aa faa autorisasjon til aa ha ansvar for folks liv og helse. Er litt i stuss om hva jeg skal gjoere, om jeg skal fortsette her eller dra hjem til Norge og begynne paa nytt, men enn saa lenge leser jeg en del ekstra på "fritiden" saann at jeg tror jeg skal ha det faglige i orden i alle fall. Ser at en del av dem rundt meg ikke gjoer det samme, og for aa vaere aerlig saa ville jeg ikke hatt noen av mine studiekamerater som fastlege. Trist, men saann er det... Jeg tror kanskje jeg har vaert litt uheldig med studiestedet, men har ogsaa snakket med andre norske gjennom ANSA som har samme foelelsen.

Til Stud.med Tr.heim:

Vi har kanskje ikke like bra pasientkontakt som dere i Norge under studiene, derfor må vi jobbe i Norsk helsevesen minimum en måned hvert år. Flere jeg kjenner som studerer medisin i Norge som ikke har hatt sommerjobber på Norske sykehus før langt uti studiene.

Språk kan heller ikke sies å være et stort problem, dere bruker jo selv engelske bøker i Trondheim, synes du dette er et stort problem for studiene dine?

Er enig i at det å pugge like mye detaljert info som man gjorde før informasjonsalderen ikke er nødvendig, men det skader jo ikke å slippe å måtte lete opp info. Tror man på den andre siden kan bli mer effektive når man slipper å måtte lete opp infoen...

L M Det var bekymringsfullt å høre! Men hvorfor valgte du ikke land som Danmark, Tyskland, Storbrittania etc? I Danmark er nordmenn begrenset i en liten kvote. Studiet er moderne og helsevesenet tilsvarer nesten det norske. Det er heller ikke skolepenger...

Anders H:

Jeg har presentert mitt syn lenger oppe her, kan bare ikke la være å kommentere innlegget ditt...

Samtlige av argumentene dine faller gjennom som en traktor på tynn is:

Det er ikke et krav at vi som studerer i Norge må jobbe ved siden av studiene, om man velger det ved siden av har det i praksis ingen betydning heller, utbyttet er minimalt. At du kjenner noen ikke har hatt sommerjobb før langt ut i studiet blir for tynt.

Alle som har vært gjennom internasjonalt semester i Norge har vel fått et lite innblikk i åssen forelesninger på dårlig engelsk går for seg. Å takle pensumlitteratur på engelsk bør være et minimum for hvilken som helst medisinstudent.

I den siste påstanden din, er du jo litt uenig med deg selv virker det som, velkommen til 2012!!

Til Snart ferdig med stud norge:

Jeg må si meg enig med deg. Jeg er også rimelig lei av både norske og utenlandske medisinstudenter som bruker de samme argumentene vi har hørt i alle år. "Vi som studerer i Norge kan det norske helsesystemet bedre enn dere", "vi i utlandet er bedre på kråpsspråk og annen kultur"...jatajatajata. Det er så tynt som det går an å få blitt. Det man ikke kan lærer man seg de første mnd på sykehus, verre enn det er det ikke. Har man fulgt med i timen burde ikke det være noe problem for noen av oss.

Hør på de som allerede er igang eller er ferdig med turnustjenesten, det er de som sitter på svaret. Hvordan gikk det egentlig med de studerte i utlandet kontra de som tok utdannelsen i Norge? Man får det samme svaret stort sett hver gang. De fleste klarer seg bra!

Det er så mange triste mennesker som legger igjen kommentarer her. Mange av kommentarene er grunnløse med mangel på innsikt. Jobb litt i helsevesenet, snakk med folk, før dere uttaler dere.

Snart ferdig med. stud. Norge:

Det er jo det jeg mener, dere får pasientkontakt på sykehusene under studiene, vi får det om sommeren når vi jobber. Er jo ikke noe problem i at dere velger å ikke gjøre det men for oss er det altså et krav...

Selvfølgelig finnes det krav til engelsken til lærene vi har, ikke alltid det er helt topp men de klarer fint å gjøre seg forstått og svare på spørsmål.

stud.med.trondheim skriver"Ny teknologi gjør at slik informasjon raskt kan slås opp, det å kommunisere med pasienten for å få rett informasjon og det å bruke rett kunnskap til rett tid er derimot mye viktigere..." Vi lærer å kommunisere med pasienter når vi jobber hjemme, og selvfølgelig også på sykehusene i øst-europa. Og ja, vi lever i 2012, selvfølgelig kan vi også klare å raskt slå opp den ekstra infoen..

Slutt å hakk på hverandre og foren dere, alle norske studenter, enten dere har studert i Norge eller i det store utland. Istedet for å jobbe imot hverandre: jobb sammen for å bli gode leger. Lær av hverandre, både på godt og vondt. Få fram det beste, og ikke provosere fram de mindre gode sidene i hverandre. Jeg har selv vært pasisent i en årrekke, og vet av erfaring at det å bli en dyktig lege ikke er avhengig av hvor legen har tatt sin utdanning, men hvordan han er som medmenneske, i tilegg til sin kunnskap om det medisinske. Det er fordeler og bakdeler med alt, også med det valget man har gjort angående studieland, men kjære vene, ikke lag ett problem av det.

Bare les det Filip sier da! Vi i Norge vil det beste for oss selv, dere i utlandet vil det beste for dere. Når myndighetene har foreslått noe som er fordelaktig for oss, er det vel ikke altfor egoistisk å si "ja takk"?

Det er jo helt utrolig hva folk kan mene om ting de ikke kan noe om. vi også ha LiB, og det er helt greit, men

Jeg synes det er leit at noen ikke er fornøyde med sine skoler i utlandet. Selv opplever jeg at selvom det er en annen kultur på skolen her nede, lærer jeg faktisk det jeg trenger og mer til. Mange av lærerene snakker kanskje ikke feilfritt engelsk, men jeg forstår da sagtens hva de sier. Faktisk har flere vært i USA og praktisert der i flere år før de kom tilbake hit.

Jeg er enig i at pasientkontakten blir en litt annen i et land hvor man ikke snakker språket, men det er vel også derfor vi har fire uker obligatorisk praksis hver sommer. Hvor vi også blir kjent med det norske helsevesenet.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i "norske ghettoer", ja noen steder er det kanskje slik. Men jeg og mine norske venner omgåes med medstudenter fra hele verden: USA, Japan, Israel, Saudiarabia, Nigeria, Irland,Canada,Tyskland, nevner bare noen.

Jeg mener dere som skjærer alle studentene i "Øst Europa" over én kam ikke har kunnskap nok til å uttale dere om dette. Selv hørte jeg masse historier om studenter fra Polen som hadde blitt fratatt linsens osv, men i sommer jobbet jeg med masse 6.års studenter fra Polen, og de var ihvertfall ikke dårligere enn de norske. Faktisk viste de jeg jobbet med en helt annen iver og selvstendighet, for ikke å snakke om ydmykhet overfor pasientene enn de som studerte i Norge, men jeg velger ikke å tro at alle de som studerer i Norge er arrogante og tafatte av den grunn.

Det virker som dere ikke forstår at det er forskjell på kvalitet fra lærested til lærested, men dere burde også tenke over at landene dere nevner er EU land, dvs at legeutdannelsen er i samsvar med EUs rettningslinjer, som gjelder like mye i Tjekkia som i Tyskland, Sverige som i Ungarn.

Jeg går på medisinskole i Polen.. Er snart ferdig med det første år og det har gått nokså bra. Jeg kom inn med 3,2 i snitt når jeg søkte, men jeg kom inn på 2 av de 3 medisinskolene jeg søkte på. Jeg måtte på intervju og skrive et brev om hvorfor jeg ville bli lege, men det gikk da bra det. Jeg har til og med fått bedre karakterer her enn på videregående ;) mange får toppkaraktere, mens jeg ligger midt på treet. Leser 2-3 timer hver dag og har en god del forelesninger i løpet av uka. Jeg synes ikke noe om den slemme holdningen norske leger har rettet mot oss!!! Vi har masse og sette oss inn i.. Ny kultur, nye mennesker osv! Vi burde faktisk gå først i turnuskøen fordi Polen nekter oss å ta turnus her!! Men det er noen bra ting ved å studere i Polen. Vi lever som konger med pengene fra lånekassen. Jeg bor i en stor og flott leilighet og spiser på Resturant hver dag. Fester mye går vi også!! Masse snille mennesker her, selv om de snille er oftest norske, jeg liker ikke lokalbefolkningen noe særlig, men de. Behandler oss fint