EU setter kunnskap på dagsorden
;)
«Et av EUs viktigste initiativ innebærer et mål om å etablere Europa som et felles kunnskapsområde med fri flyt av kunnskap, forskere og studenter, også kalt den femte frihet.»
I innlegget «Meld Norge inn i Bali» spør forfatteren om utenlandsstudier er en selvstendig grunn for at Norge burde melde seg inn i EU. Vi mener det føyer seg i rekken av mange grunner for norsk deltagelse i EU. Utvekslingsmulighetene som EU har lagt grunnlaget for i Europa er bare et ledd i en prosess for å gjøre vår verdensdel ledende innenfor kunnskap og forskning.
EØS-utredningen viser EU har vært viktig for å sikre norsk deltakelse i de viktigste initiativene på forsknings- og utdanning. Dette innebærer et mål om å etablere Europa som et felles kunnskapsområde med fri flyt av kunnskap, forskere og studenter, også kalt den femte frihet. Etter inngåelsen av EØS-avtalen ser vi at forskning og høyere utdanning har fått større politisk oppmerksomhet på europeisk nivå og samarbeidet i EU-regi har vokst i omfang og budsjett. EU setter kunnskap på dagsorden.
Slik jeg leser Kihls argumenter sitter jeg igjen med noen spørsmål: Er det et problem at EU har lagt til rette for et tettere og dypere overnasjonalt samarbeid på utdanning og forskning? Mener forfatteren at dette samarbeidet fratar norske studenter muligheten til å dra til andre verdensdeler? Ser Kihl virkelig på EUs utdanningssamarbeid som en trussel for norske studenters muligheter å bli kjent med de utenfor Europa?
Jeg tror rett og slett nei-siden har misforstått litt hva samarbeid egentlig er: EU handler om å løse de store, grenseløse problemene med overnasjonalt samarbeid; det handler om de små tingene som gjør at du og jeg slipper grensekontroller, visumsøknader og å bekymre oss for at graden vi tar i Polen skal bli godkjent i Norge. I det europeiske samarbeidet finnes det noe for alle; studenter, arbeidere, næringer og miljøforkjempere. Å bruke utvekslingsmulighetene som et selvstendig argument synes jeg er helt legitimt, fordi jeg synes utdanning og en kunnskapsrik befolkning er viktig; det danner grunnlaget for like muligheter uavhengig av nasjonalitet og økonomi. At det er EU som har tatt initiativet til å oppnå dette kan ikke engang nei-siden gjøre til noe negativt.
Vi på ja-siden er også for økt internasjonalt samarbeid, men en viktig forskjell er at vi ser på Europa som et naturlig sted å starte. Vi tror ikke dette setter en stopper for at norske studenter også får et møte med verden utenfor Europas grenser. Men for all del; meld Norge inn i Bali! Kihl ser tydeligvis ikke forskjell på å ta en grad på Sorbonne, og det å ta ex-phil på Bali!
Marthe Oldernes, Styremedlem i Studenter for EU Oslo6 kommentarer
"en prosess for å gjøre vår verdensdel ledende innenfor kunnskap og forskning."
Problemet er bare at Bolognaprosessen og andre liknende "moderniseringsgendaer" som EU har satt i gang eller tatt over ikke har fungert. En kjapp titt på for eksempel den eneste halvanstendige universitetsrangeringen (ARWU, populært kalt Shanghai) har få universiteter fra EU-regionen på toppen, med hederlig unntak i Oxford og Cambridge som følger EUs moderniseringagenda når det passer dem.
Med tanke på at EU har flere innbyggere enn USA og en "større" økonomi" burde de i det minste vært like gode, istedenfor er de langt bak på alle tenkelige indikatorer, med unntak av prosentvis vekst i studieavgifter hos offentlige institusjoner. Der holder EU-landene tritt.
Så, hvis målet er å sende norske studenter til topp læresteder og støtte toppforskning bør blikket vendes langt vekk fra EUs feilslåtte politikk, og over mot andre siden av dammen.
Ja, EU setter kunnskap på dagsorden, men resultatene er triste. Enda et godt argument mot medlemskap
Med tanke på at Norge har verdens beste forutsetninger for å ranke høyest på listene over gode utdanningsinsitusjoner- med økonomiske ressurser og en utdanningskultur- er det ikke spesielt imponerende at UiO ligger ranket som nr 75 og NTNU mellom 201 og 300. Foran ligger universitet i , København, College London, Manchester, The Imperial College of Science, Technology and Medicine UK, Pierre et Marie Curie Paris,Karolinska Institutet og Utrecht for å nevne noen.
Det er ikke dermed sagt at europeiske universiteter ikke kan bli bedre, men å bruke argumentet -at europeiske universiterer ikke topper verdensrankingen mot norsk EU-medlemskap blir særdeles tynt.
"Det er ikke dermed sagt at europeiske universiteter ikke kan bli bedre, men å bruke argumentet -at europeiske universiterer ikke topper verdensrankingen mot norsk EU-medlemskap blir særdeles tynt"
Argumentet er jo fordi de europeiske universitetene etter betydelig (begredelig) EUinitiativ ikke topper rankingene bør vi ikke bli medlem av EU. Jeg følger Anders!
Vel, dette er en del av det europeiske samarbeidet som ligger utenfor EØS-avtalen; Norge har selv tatt initiativ til å delta på dette feltet. Jeg synes det viser at EU tar tak i de utfordringer som høyere utdanning står overfor.
Å si at EUs arbeid på disse området ikke har ført til "topp ranking" er en grunn til at vi ikke burde vært med i EU synes jeg faller på sin egen urimelighet. Tror du virkelig Norge klarer målet om topp-rankering alene? Og nå er vel formålet med dette samarbeidet mye mer enn et mål om å ligge på toppen (noe forøvrig en rekke Europeiske universiteter allerede gjør, dog ikke norske jfr. Ninnis kommentar...)
Jeg har ikke sagt at Norge er verken bra eller dårlig innenfor forskning og høyere utdanning. Jeg bare konstaterer at EU over lengre tid har hatt en eksplisitt strategi for å bli verdensledende på dette området. Det har de mislykkes med. Hvis forskning og høyere utdanning anses som et viktig politikkområde så er ikke EU noe å trakte etter.
Jeg er svært uenig;flere Europeiske universiteter er ledende i verden. Ellers er dette en prosess med flere målsettinger for å gi et bedre miljø og muligheter for forskere og studenter. Er da ditt forslag at Norge oppnår dette bedre på egen hånd? Eller at EU da bare burde legge ned samarbeidet på dette området? Alternativer?
