Se til Bergen!
«Jeg møter stadig studenter i Oslo som så vidt vet hva Det Norske Studentersamfund er.»
«Har vært på debatt hos Studentersamfunnet i Bergen. Må si at @Samfunnet slår knockout på Chateau Neuf! Masse folk og topp stemming.»
Dette ble twitret av journalist Mimir Kristjansson etter et besøk i Studentersamfunnet i Bergen for noen uker siden. «Eller bare Studentersamfunnet, som de burde få lov til å kalle seg, siden konkurrenten i Oslo knapt når dem til anklene», skrev han i en kommentar i Klassekampen hvor han også beskrev Studentersamfunnet som «Norges intellektuelt mest vitale studentmiljø.»
Det skjer mye i både Bergen og Oslo, men i Bergen preger studentene byen på en helt annen måte enn i Oslo. Er det fordi Bergen er en bedre studentby? Eller at byen er mindre og det er lettere å sette preg på den? Etter å ha diskutert dette med flere, synes det gjennomgående svaret å være at Bergen er en studentby, mens Oslo er en by med studenter i.
I Bergen synes studentene. Det er en liten by hvor man kan gå overalt. Det er mye som skjer, og mye av det som skjer, arrangeres av nettopp studentene. Studentkulturhuset Det akademiske kvarter ligger midt i utestedslysløypa i byen, konsertene der er godt besøkte og blir ofte anmeldt i Bergensmediene. Det er også på Kvarteret «Norges intellektuelt mest vitale studentmiljø» holder til. Studentersamfunnet er Bergens største debattforum og samarbeider med det som kan krype og gå av organisasjoner og kulturaktører i byen. På denne måten når man ut til andre enn studentene. Samtidig er det et ønske om å nå ut til flere enn de som kan komme seg fysisk til et møte.
Dette savner jeg i Oslo. Til tross for at Kulturutvalget, konsertarrangører, Radio Nova og Oslo student-TV alle holder til på Chateu Neuf, hører man lite om det som skjer der. Jeg møter stadig studenter i Oslo som så vidt vet hva Det norske studentersamfund er og hva som skjer der, og per i dag fremstår det som Det norske studentersamfund bare i navnet. And what’s in a name? Det er mange engasjerte mennesker i Oslo som ville satt pris på å få med seg det som skjer på huset, og det er mye DNS kunne gjort for å nå bedre ut og sette sitt preg på Oslo. Men da må ønsket om å gjøre det være der. Er det? I så fall: Se til Bergen!
Kaia Tetlie, tidligere leder av Studentersamfunnet i Bergen.6 kommentarer
Jeg er enig med mye her, Kaia. Man kan aldri bli for synlig, og det er utrolig hva og hvor man kan dra folk med på bare det blir en "greie". Altså burde det å få Oslo-studentene til det strålende kulturtilbudet på Nøff være langt innenfor mulighetenes grenser. Dessuten er en en positiv side ved studiebyen Oslo at nettopp det at studentene er mer mobile; bor på mange ulike steder i byen og godtar å bruke kolektivtransport til studier, jobb og uteliv - i motsetning til bergensstudentene som skal bo 500 meter fra lesesalen og dermed får lide av konsekvensene det får for leieprisene.
Når det er sagt mener jeg at Nøff lider under en del praktiske forutsetninger som det er vanskelig å gjøre noe med på kort sikt. Da det gigantiske komplekset ble bygget var det meningen at UiO sin campus skulle ligge vegg i vegg (Frigg-feltet). Planene gikk i vasken, og campus havnet en god marsj unna på Blindern. Resultatet ble et studenthus som verken ligger i sentrum eller ved universitetet, ikke engang et sted det bor mange studenter. Vend blikket mot Bergen og situasjonen er motsatt, Kvarteret ligger mitt i sentrum, i nærheten av Nygårdhøyden der de fleste studerer, i en liten og kompakt studentby.
Hvis jeg skulle nevne en årsak til manglende besøk på Chateau Neuf er det nettopp at det ligger utenfor studentløypen. I Oslo må studentene oppsøke studentkulturen, i Bergen kan se knapt unngå den.
Godt og relevant poeng. Det sier seg jo selv at størrelsen på byene og avstand til det som skjer har mye å si for oppmøte. Samtidig synes jeg det er verdt å få frem at Kvarteret var under oppussing fra 2007-2010, og at Studentersamfunnet i Bergen og de andre organisasjonene på Kvarteret i den perioden hadde arrangementene sine på ulike steder rundt omkring i byen. Det var særlig i løpet av denne perioden at man så et særskilt behov for å nå bedre ut til folk for å få dem til å komme på arrangementer. Og det lyktes man svært godt med! Det har altså ikke alltid vært sånn at man ikke kan unngå å se studentkulturen i Bergen.
Jeg er enig i at en årsak til manglende besøk på Chateu Neuf er at en aktivt må oppsøke det, men desto viktigere er det at man blir aktivt oppfordret og fristet til å gjøre det!
Jeg sier bare slutt å krangle! Gå i skole hos NTNU og Samfundet der, så blir det skikkelig saker på dere også!
Godt mogleg at Oslo kan læra av Bergen her, men kva med å nevne Trondheim og Studentersamfundet i artikkelen??
Som student i båe Bergen og Oslo må eg seia meg heilt einig med Kaia. Det var natt og dag, og eg saknar det.
Ein annan ting er at Oslo kjenst mykje meir ekskluderande og klikkete. Truleg av di det er ein større by og so mange forskjellege kulturar (i utvida meining) her. Same kva, det gjer det mykje vanskelegare å skapa ei god stemning.
Dessutan er det mange frå sentrale austlandsområde som allereie har sine vener og er lite interesserte i å få nye.
Martin: Det er jo ikkje rart Kaia ikkje nemner NTNU, kvifor skulle ho? Ho har vore i Bergen - og kjenner tydelegvis til Oslo. Det er ikkje slik at alle kjenner godt til NTNU. Sjølv har eg berre vitja staden eit par-få gongar, og likte godt det eg såg - men eg hadde heller aldri nemnd NTNU. Det er Oslo og Bergen eg har fleire år på baken i.
Kaia har naturligvis rett i at Bergen er en mye bedre studentby enn Oslo. Men jeg tviler på at forklaringen er at Oslo er en "storby" mens Bergen er en "småby". Hvordan er f.eks. prosentandelen studenter i de to byene? Tipper andelen er større i Oslo, med smått og stort. Og Oslo Sentrum er ikke ingen gigant, for å si det forsiktig, selv om de få innfødte (og noen tilreisende) har et noe forvokst selvbilde. Ta båten fra Køben, så forstår du hva jeg mener. Folketallet er vel omtrent det dobbelte av Bergens, men det skyldes ghettoene i drabantbyene, ikke det urbane sentrum.
Oslo mangler identitet, noe Bergen (og Trondheim) ikke gjør. UiO har også en nokså arrogant ledelse, som egentlig gir blaffen i sine studenter.








