Vi ønsker analyse og diskusjon ved HiOA, ikke heksejakt!
«Samtidig har debattredaktøren i Universitas valgt å spille provokatør. Han kjører en tabloid kampanje for å kaste HiOA-rektor Kari Toverud Jensen.»
Vårt rektorat gikk til valg på åpenhet og dialog. Så stengtes den åpne og frilynte diskusjonsmuligheten på nettet. Etter 6 måneder med mye om og men er diskusjonsmuligheten igjen der og ledelsen går i dialog. Samtidig har debattredaktøren i Universitas valgt å spille provokatør. Han kjører en tabloid kampanje for å kaste HiOA-rektor Kari Toverud Jensen. En slik linje er uten dekning hos studenter og tilsatte hos oss. Men Universitas skal ha honnør for å ha satt søkelys på reelle problemer.
Vi støtter ledelsen ved HiOA mot mediekjøret. Den arbeider med store endrings- og ryddejobber og verner undervisningen. Det er økende vilje til å lytte.
Vi støtter også studentene: Profesjonsutdanningene må konkret bli bedre. Det vil kreve forhandling og forpliktelse. Det er ingen automatikk mellom mer forskning og bedre utdanning. Vi står på linja til tidligere rektor Sissel Østberg fra 2005: Det viktige er kvaliteten i utdanningene, – institusjonskategori er underordnet. Også vår nye rektor uttaler seg i denne retning.
Som universitet får vi noe større faglig autonomi og formell likhet med søsterinstitusjoner i utlandet. Vi støtter målrettet, men avgrenset satsning på FoU til 2–3 spissede områder. Det kan styrke kunnskapsgrunnlaget vårt, men ikke på automatgir.
Forelesninger er av de svakeste pedagogiske mekanismene vi har. Det hjelper lite å sette professorer til å holde dem.
Vi skal bli særlig gode på innovasjon og utviklingsarbeid. Så kan forskning knyttes til det. Det er slik FoU som studentene kan delta i. Vi er sant og si litt oppgitt av at våre forskere og dokumenter bruker uttrykket «FoU» når man egentlig mener kun F.
Men det er et krevende utviklingsarbeid å skape god utdanning, også for studentene. Vi vil ikke være «curlinglærere» som pusser isen slik at studenter skal kunne skli gjennom studiene.
Av våre framtidige 20 000 studenter blir det kanskje 2000 på master- og Ph.D.-nivå (det er 800 nå). Det de andre 18 000 trenger er først og fremst god grunnutdanning. Spenningene i dette er ikke et Oslo- eller Norges-problem. Samme diskusjon går i USA; Europa ellers og i Kina.
Det krever et tydeligere analytisk og idemessig eller ideologisk oppgjør med ledelsen i spiss. Da har vi institusjonens samlede styringsflokk i tankene, ikke bare rektoratet! Dette handler ikke om administrasjon og høringsrunder.
Vibeke Bjarnø, førstelektor og studieleder ved HiOA og Helge Høivik, dosent ved HiOA31 kommentarer
Se vårt fullstendige innlegg i denne saken på bloggen for tilsatte ved HiOA:
blogg.hioa.no/debatt/2012/02/08/vi-onsker-analyse-og-diskusjon-ikke-heksejakt/
Mediekjøret? Snarere høyst berettiget kritikk. Jeg begynner å bli møkklei bare av å høre om denne tredjerangs lærerhøyskolen som egentlig minner mer om en lekebutikk. Helt på sin plass at studentavisen til UiO-studentene (Universitas) setter fokus på HiOs stormannsgale planer og planer om misbruk av UiOs navn.
Og at en offentlig høyskole holder seg med en slik autoritær og åpenbart inkompetent ledelse, er uforståelig.
Hva skjedde i plagiatsaken? Høyskolens rektor var også anklaget for plagiat i en forskningssak.
Hpsp: Universitas er ikke UiO-studentenes avis. Den var kanskje det før, men nå er den Oslostudentenes avis. Ettersom studentene på HiOA gjennom semesteravgiften er med på å betale for avisen, er det bare rett og rimelig at dette er avisen for alle Oslostudenter.
Det er full enighet i Velferdstinget om dette kravet, der er også universitetsstudentene representert. Universitas selv vil også være en avis for hele Oslo, ettersom det både gir mer penger i kassa og gjør det lettere å rekruttere journaliststudenter fra HiOA til avisen :)
Jeg er nå møkklei av å høre oppgulp fra et fåtall som ikke følger med i timen og skjønner at Universitas, og SiO for den saks skyld, er for hele Oslo nå.. Og det er ikke akkurat en gave fra UiO-studentene til resten, vi betaler vår del av gildet.. Get over it!
Universitas er UiO-studentenes avis. Den pleide til og med å ligge på domenet universitas.uio.no
Universitas betyr forøvrig universitet, og Oslo har bare ett universitet. Det er UiO som er Universitas' hjem og utgangspunkt. Andre institusjoner er gjester i Universitas-sammenheng.
Virker som dere HiO-student er misunnelige over at UiO-studentene har Universitas. Hvorfor starter dere ikke deres egen avis? Universitas har vært UiO-studentenes avis gjennom mer enn 65 år. Personlig synes jeg disse artiklene om bråk ved HiO er lite interessante og viser hvorfor Universitas («universitet») også i fortsettelsen bør fokusere på det som gjelder universitetet. HiO er en tredjerangs lærerhøyskole med en ledelse som totalt mangler forståelse for hvordan akademia ser ut. Det som er å være på besøk i barnehaven når man ser debattene ved den institusjonen. Det er ved HiO en kontorsjef ville sparke Rune Slagstad fordi han skrev kronikk i Aftenposten, og at rektoren er tatt i plagiat og tror at man kan døpe om HiO til noe som inneholder navnet «universitetet i Oslo».
Universitas har mål av seg å ha hele SiOs studentmasse som målgruppe, så enkelt er det. Og det ser vi i en gledelig interesse for HiOAs aktiviteter - selv om jeg skulle ønske at tabloidiseringen var noe mindre.
Det er for øvrig fornøyelig at en person forsvarer UiO som den akademiske høyborg og kritiserer debattene ved HiOA, gjør dette ved hjelp av ubelagte påstander om at andre er "tredjerangs". Forholdsvis ironisk...
Kunne ikke vært mer enig med Bjørn! Hilsen en som er svært stolt av sin arbeidsplass gjennom de siste de siste 14 årene! Det å ha vært en deltaker i et så fantastisk kompetent miljø har gjort at jeg har gått fra kun å inneha en teoretisk kompetanse etter åtte års studier ved UiO til virkelig å ha forstått hvordan denne kunnskapen kan anvendes til noe klokt, utdanne flotte lærerstudenter! Hos oss har vi både 3 års, 4 års og 5 årsstudieløp. Doktorgradsmuligheter har vi også! HiOAs forsje er at vi kan profesjon og det er vi stolte av!
Vi har aldri sagt at vi vil bli et universitet som UiO, men tvert i mot bli noe annet, et profesjonsuniversitet! Jeg ønsker et profesjonsuniversitet som utdanner de beste profesjonsutøverne til vår velferdsstat.
Bekymringen med navnebruk kan jeg til skvisa grad forstå, jeg liker f.eks. Ikke at en del andre høgskoler profilerer seg som Oslofjordalliansen.
Hvis dere skal synge lærerstudenters og kontorsjefers pris, kan dere ikke gjøre det i deres egne medier? Pussig hvordan de fleste HiO-ansatte ordlegger seg på den samme svulstige måten, som er helt fremmed for oss ved UiO. Er så lei av at HiO-maset skal oversvømme UiO-studentenes avis (med det talende navnet «universitet»). Hva vil dere her? Dere har deres egne hjemmesider hvor dere kan rope hurra for den plagiat-anklagede rektoren deres.
Det finnes ikke noe som heter «profesjonsuniversitet». Det finnes universiteter, og det finnes høyskoler. Dere er en høyskole, og en av de høyskolene med svakest akademisk kultur og dårligst rykte akademisk (selv Høyskolen i Telemark har mye bedre rykte enn dere som akademisk institusjon). Hvorfor skal dere være universitet når Sødertørns høyskole, med ti ganger sterkere akademisk miljø, ikke er det?
Hva vil folk i utlandet tro om Norge gir en misvisende "universitets"-betegnelse til noe som i realiteten er et "community college" etter internasjonal standard? Og er HiO-ledelsens forslag om et navn som inneholder navnet "universitetet i Oslo" et forsøk på å surfe på navnet til det eneste universitetet i denne byen, ren svindel med andre ord?
Jeg vil informere om at HiOA har og har hatt et forksningsetisk utvalg som behandler saker som kommer inn.
Og hvis "HiO-stormannsgalskap?" legger merke til hvem som er medlemmene i dette utvalget, regner jeg med at den anonyme personen synes det er betryggende mht. til de beslutninger som tas:
Leder for utvalget: Professor Inger Johanne Sand, Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Vararepresentant for leder er professor Geir Stenseth, Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Lillehammer
Eksterne UF-representanter: Professor Sten Ludvigsen, Intermedia ved Universitetet i Oslo
Professor Morten Dæhlen, Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo
Vararepresentanter for ekstene UF-tilsatte er forsker/professor II Inger Holm ved OUS/Universitetet i Oslo og professor Berit Karseth fra Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo
Interne UF-representanter: Professor Ingunn Sandaker, Fakultet for helsefag
Professor Liv Mette Gulbrandsen, Fakultet for samfunnsfag
Vararepresentanter for interne UF-tilsatte er førsteamanuensis Anne Birgitte Leseth fra Senter for profesjonsstudier og professor Liv Merete Nielsen fra Fakultet for teknologi, kunst og design
Mandatet finnes her: www.hioa.no/Forskning/Organisering/Forskningsetisk-utvalg/(language)/nor-NO
Jeg avslutter denne debatten som jeg starta den: Jeg er ikke interessert i å delta på en "heksejakt".
Hvorfor er det ved HiO og ikke ved noen av universitetene at rektoren anklages for plagiat? Og hvorfor gikk hun ikke av da disse anklagene kom?
Ingen røk uten ild. Saken går inn i et langt mønster som viser hvorfor HiO er vesensforskjellig fra et universitet. Ved UiO ville det vært utenkelig at rektor i det hele tatt ble anklaget for plagiat (noe som jo betyr at det er en stipendiat eller flere som faktisk mener at vedkommende har stjålet deres forskning).
Ondt skal med ondt fordrives.Bedømt etter form, innhold og humør i disse innleggene tror jeg UiO står foran en større akademisk utfordring enn HiOA.
LOL. Og det kommer fra institusjonen hvor kontorsjefen ville sparke Slagstad, og hvor rektoren er anklaget for plagiat og har lansert planer om å døpe om institusjonen til noe som inneholder navnet "Universitetet i Oslo" (i god plagiat-ånd)?
Jeg er enig med Helge Høivik. Det kjente vitenskapsteoretiske prinsippet "Ingen røk uten ild" har vi ikke fått med oss nede på HiOA - her tar vi oss tid til noe så gammeldags som skikkelig saksbehandling.
Universitas er altså studentavisa for "alle læresteder tilknyttet SiO", for å sitere Universitas' egne hjemmesider. Er noen misfornøyd med det, må de kanskje ta det opp med Universitas og SiO?
Påstanden om at "kontorsjefen ville sparke Slagstad", som nå har blitt nevnt så mange ganger i disse debattene, er ikke korrekt. I et opphetet øyeblikk skrev en kontorsjef at utspillet "vil i de aller fleste bedrifter bli betraktet som ekstremt illojalt og helt sikkert ført til oppsigelse flere steder." Men altså ikke på HiOA, heldigvis. Slagstad jobber fortsatt på HiOA.
Men debatten startet egentlig med at Universitas ville sparke HiOA-rektoren fordi hun holder fast på valgløftene som hun ble valgt på - nemlig universitetsstrategien. Jeg har fortsatt ikke fått noe fornuftig svar på hvorfor en rektor skal gå av fordi hun vil gjennomføre noe hun fikk flertallets støtte til (både blant studenter og ansatte) da det for kort tid siden var rektorvalg.
"Universitas" betyr "det hele", "helhet" eller "univers(et)". Det skulle en ikke tro.
Men det er jo latin.
Men debatten startet egentlig med at Universitas ville sparke HiOA-rektoren fordi hun holder fast på valgløftene som hun ble valgt på - nemlig universitetsstrategien. Jeg har fortsatt ikke fått noe fornuftig svar på hvorfor en rektor skal gå av fordi hun vil gjennomføre noe hun fikk flertallets støtte til (både blant studenter og ansatte) da det for kort tid siden var rektorvalg.
Og vi har fortsatt ikke fått noe svar på hvorfor samfunnet skulle være tjent med at statlig høyskole som driver med lærerutdannelse o.l. og som har et svakt akademisk rykte skal få betegnelsen "universitet" (mens akademisk mye tyngre institusjoner som Sødertørns høyskole ikke får det) og til og med et misvisende navn som inneholder navnet "Universitetet i Oslo" (for bevisst å surfe på navnet til det kjente universitet, selvsagt), når Oslo allerede har et fullverdig statlig universitet som fullstendig dekker Osloområdets universitetsbehov. Jeg tolker det slik at HiO ikke er i stand til å begrunne dette med annet enn forfengeligheten til de ansatte der. Det virker også slik at de få akademikerne på universitetsnivå som HiO har, ikke støtter de stormannsgale planene, mens det er de ansatte på lavere nivå (høyskolelektorer) som roper hurra for ledelsen sin. Paradoksalt nok ville Smestad og de andre ansatte på hans nivå måtte slutte ved institusjonen hvis de planene de tar til orde for skulle gjennomføres, dvs. hvis HiO skulle begynne å holde universitetsnivå på undervisningen (forskningsbasert undervisning, utført av personer med førsteamanuensis/professorkompetanse, som er regelen ved ethvert universitet i Norge). Og vi har heller ikke fått noe svar på hvorfor HiOs kjerneoppgaver skulle ha noe å tjene på at HiO eventuelt bruker store ressurser på å bygge opp forskningsmiljøer og universitetsfag som er lite relevante for HiOs kjernevirksomhet og offisielle formål fastsatt av myndighetene (og årsaken til at HiO er opprettet), som er praktiske utdannelser.
Takk for at du minner oss om det famøse sitatet "ekstremt illojalt og helt sikkert ført til oppsigelse flere steder" og oppførselen til kontorsjefen som foreslo å sparke Rune Slagstad, bak hans rygg.
Ingen kontorsjef ved UiO ville sagt noe slik om noen professor ved UiO. Ved UiO er kontorsjefene professorenes tjenere, ikke omvendt.
Det er jo talende at de HiO-ansatte forsvarer kontorsjefen og ikke Slagstad, HiOs eneste akademiker av noen tyngde omtrent.
Universitas er opprettet som studentavis ved UiO og har vært det i 65 år, og at studentsamskipnadene er slått sammen endrer ikke på at Universitas er forankret i UiO, hvor avisen også har sine kontorer. Navnet er i denne sammenhengen hentet fra betegnelsen på universitet, universitas, og nærmere bestemt fra Universitas Osloensis, UiOs latinske navn.
Den akademiske institusjonen er i krise. Det er flere årsaker, men viktigst - tror jeg - er at arbeid med tekster og annen symbolsk representasjon er alminneliggjort. Mikroprosessoren trer i elektromotorens sted. Intellektuelt arbeid blir ikke mekanisert, men algoritmisert. I det store bildet er denne forskjellen liten.
Utdanning på 3. nivå (universitet) er nå alminneliggjort slik det skjedde med 2. nivå (gymnas/videregående) i generasjonsskiftet mellom min far og meg. Det er ikke kun elitens barn på 4-5%, men nesten 50% av de unge voksne som tar høyere utdanning.
Symbolarbeideren er altså først og fremst arbeider. Dette faller akademikere tungt for brystet og forklarer kanskje det tungpustede og lett hysteriske i noen innlegg her.
"Det er kunnskapen vi skal leve av i fremtiden" sier akademikernes talsmenn. Men Folkestad erklærer med det at kunnskapsproduksjonen er den sentrale faktor i markedsøkonomien. Der er det, for å minne den som måtte ha sovet i timen de siste 150 år, kaptialforholdets logikk som gjelder.
Denne lille diskusjonen er altså,- tror jeg -, det ytterste av halen til et stort dyr.
Som et lite p(e)s:
Det er tre deltakerne i denne diskusjonen som skriver under fullt navn. De har stilling som førstelektor eller dosent ved Høgskolen i Oslo og Akershus. De er altså kjent kompetente på samme faglige nivå som 1.amanuensis (som krever Ph.D.) og professor (som krever 2, - sterkt forenklet). Stillingene har dog en annen innretting. I våre karriereløp har vi prioritert arbeidet med innovasjon og bidrag til god utdanning for våre studenter framfor tellekantsforskning,- selv om vi også driver med det.
Undervisning, forskning og innovasjon er de tre kantene i kunnskapstriangelet. Det er påfallende at så mange bare er opptatt av den ene. Kunnskapsdepartementet sier i rapporten "Kunnskap for framtida".(HTML)
"Forskning og innovasjon spiller en sentral rolle som samfunnets leverandør av kunnskap og kompetanse. I takt med endringene i samfunnet ellers stilles det på internasjonalt nivå stadig mer eksplisitte forventninger om at forskning og innovasjon skal bidra til økonomisk vekst og samfunnsutvikling. En måte å forstå dette på er gjennom kunnskapstriangelet som betegner samspillet mellom forskning, innovasjon og utdanning."
Førstelektor og undervisningsdosent (som ikke har noe med den tradisjonelle dosentstillingen i Norge å gjøre) er ikke likestilt med førsteamanuensis og professor i akademiske sammenhenger, dvs. i forskningsverdenen.
Førstelektorer ved HiO kan påstå så mye de vil at de er "likestilt" med førsteamanuenser rent arbeidsrettslig lokalt i Norge; det har ingen betydning for deres faglige anseelse. Det er publisert forskning som teller for faglig kompetanse.
Hvis HiO vil bli universitet bør de merke seg at ingen norske universiteter lyser ut førstelektor- eller dosentstillinger, og normalt heller ikke faste stillinger på lavere nivå enn førsteamanuensis.
At førsteamanuensis i realiteten er en høyere stilling enn førstelektor ser vi av at ingen søker om "overgang" fra førsteamanuensis til førstelektor, men at alle som kan søker om opprykk (i realiteten) fra førstelektor til førsteamanuensis. Førsteamanuenser er dessuten kompetente til å vurdere opprykkssøknader til førstelektor, mens førstelektorer selvsagt ikke er kompetente til å vurdere personer for førsteamanuensiskompetanse. Til tross for økonomisk/arbeidsrettslig likestilling er førsteamanuensis derfor også formelt en stilling som innebærer høyere kompetanse.
Morsomt, morsomt. La meg sitere litt fra tysk universitetsdebatt
Hans-Albrecht Koch:
Intet universitet er likt et annet. Det er et trivielt faktum, men det er nettopp trivialiteten som sikrer dets sannhet. Et muligens enda banalere utsagn er: et universitet er det man har blitt enige om å kalle et universitet.
Peter Wapnewski
Det store flertall av professorer må i tida framover erverve seg sine fortjenester ... i undervisningen. For våre universiteter har forlengst - under kravene fra den samfunnsøkonomiske utvikling - blitt til .... faglige høyskoler (Fachhochschulen)
Kilde
Koch, Hans Albrecht. Die Universität. Geschichte einer europeischen Institution. Darmstadt: WBG, 2008, s. 7 og 14. Min oversettelse.
Mer om dette på bloggen plinius: plinius.wordpress.com/2012/01/26/p-1212-skarpere-fronter-ved-hioa/
Til Lie (hva mer heter du?)
Stillingen som undervisningsdosent pensjoneres med de som måtte besitte denne tittelen. Den eksisterer ikke lenger.
Jeg er enig i at likestillingen mellom 1.lektor/1.amanuensis og dosent/professor i større grad er administrativt nominell enn sosiologisk reel (i Bourdieusk forstand). Universitets- og høgskolerådet vil etter det jeg forstår snart foreslå tiltak som vil svekke eller fjerne den alternative karriereveien.
Det underliggende problemet forsvinner ikke av den grunn.
Det er bare så dumt når universitassene synses å tro at det er (bourdieusk) "finhet" dette handler om.
Stillingen som undervisningsdosent pensjoneres med de som måtte besitte denne tittelen. Den eksisterer ikke lenger.
Da misforstod du. Den stillingen som i dag betegnes dosent ble opprinnelig bestemt innført med betegnelsen undervisningsdosent (i 2003), naturligvis for å skille den fra den opprinnelige dosentstillingen i Norge (som ble avskaffet i 1985). For å skille mellom dosent slik begrepet opprinnelig ble brukt er det hensiktsmessig å understreke at det er en videreføring av undervisningsdosent-stillingen, ikke av den dosent-stillingen som vi hadde opprinnelig. Undervisningsdosent eller ny type dosent (som er samme stilling) er ikke i realiteten, i akademiske sammenhenger, ansett som en stilling på "nivå" med professor, dette er bare noe som gjelder arbeidsrettslig, først og fremst ved de høyskolene hvor denne stillingen finnes (UiO har neppe en eneste slik (undervisnings)dosent).
Forsåvidt har den nåværende dosentstillingen røtter i stillingen høgskoledosent, og har altså eksistert i ulik form hele tiden, først som høgskoledosent, så som undervisningsdosent (fra 2003) og deretter som "dosent" (etter at denne tittelen hadde blitt "ledig" i 1985) siden 2006.
Dosent er en forsker- og undervisningsstilling på samme nivå som professor:
"Faglig nivå.
Dosent er en forsker- og undervisningsstilling på samme nivå som professor, men med en annen faglig basis. Det grunnleggende kravet for å kunne tilkjennes dosentkompetanse er omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyeste nivå rettet mot yrkesfeltet."
Fra Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. FOR-2006-02-09-129
Jeg lurer fortsatt på hvem du er, Lie. Kan du ikke fortelle oss det?
Høgskoledosent/undervisningsdosent/(ny) dosent er ikke en stilling på samme nivå som professor. Prøv å søke jobb i toppstilling ved et utenlandsk universitet, og du vil bli smertelig klar over det. Det holder ikke å bare påstå dette når alle vet at det ikke har noen gyldighet internasjonalt, ikke engang noen gyldighet i norske akademiske miljøer. Det er internasjonal sedvane som avgjør hva som er professornivå eller "samme nivå som professor", ikke udokumenterte påstander i lokale forskrifter myntet på norske høyskoler. Ingen i USA vil være med på at undervisningsstillinger ved et community college e.l. er "likestilt" med et professorat ved Harvard eller et annet anerkjent universitet.
For å vende tilbake til den opprinnelige debatten. Søker man på navnet til rektoren ved Høyskolen i Oslo og Akershus er omtrent alt man får opp saker om fusk og plagiering. Blant de første fem resultatene finner man:
HiOA-rektor anklages for å stjele forskning (fra UiO-studentenes avis Universitas)
Presseklipp om fusk og plagiering (fra Forskningsetiske komiteer)
Avviser beskyldninger om plagiat (fra Sykepleien)
Kan dette tyde på at Hoa har et problem med imaget, særlig med tanke på "universitets"-status? Siden kontorsjefer ved Hoa ynder å trekke paralleller til bedriftsverdenen, ville en annen virksomhet eller organisasjon kunne leve med en valgt leder som har slike beskyldninger mot seg? Jeg ser ikke at beskyldningene har fått noe overbevisende svar, ut fra den pressedekningen jeg har lest.
Hun er også i konflikt med sine egne studenter og beskrives som en rektor uten tillit: universitas.no/kommentar/56885/rektor-uten-tillit
Universitas oppsummerer:
Toverud Jensen har tidligere vist at hun er ute av stand til å håndtere høgskolens problemer. I fjor høst forsøkte hun å bløffe seg ut av anklager om forskningsjuks med en tilsvarende arroganse. Både når det gjelder anklagene om forskningsjuks og universitetssatsingen mangler Toverud Jensen «fingerspitzgefuhl». Verken hun eller ledelsen rundt henne klarer å legge fram overbevisende argumenter for hvorfor de gjør som de gjør. For eksempel er det ingen som har svar på hvor mye universitetsplanene kommer til å koste, eller hvor mye de har kostet hittil. Det er vanskelig å forutse hva det å gå på «Universitetet i Oslo sentrum» vil bety for dagens høgskolestudenter. Men det er ingenting med den nåværende satsingen som tilsier at studietilbudet vil bli bedre.
Toverud Jensen sitter som rektor på landets største høyskole. Der sitter hun blottet for enhver tillit. Studentene bør mobilisere for å få henne kastet.
Kan ikke du søke toppstilling ved et utenlandsk universitet, Lie?
Da fortrinnvis under fullt navn.
Lie: Her er du helt på viddene! At studentene og rektor er uenig i en del saker er vanlig alle steder, også på UiO. Man går ikke til personangrep og starter en svertekampanje for sånt.. Det har heller ikke studentene på HiOA gjort.
Rektor har tillit blant studentene, hvis du leser papirutgaven av universitas så ser du det på 2. side.. De som går til personangrep og bedriver svertekampanjer, er universitas. Det er deres egen redaksjon som mener at rektor må gå. Ingen andre har tatt til orde for det.
Og det er irriterende at universitas ikke har lagt ut innlegget fra studentlederen på HiOA her på nettet..
Universitas sier: "Vi oppfordrer våre debattanter til å skrive under med fullt navn. Nettdebatten på Universitas.no er ikke ment å være et fristed for å komme med ytringer man ikke kan stå inne for under fullt navn".
Det er et godt akademisk prinsipp.
Jeg har skrevet mer på dagens Plinius: plinius.wordpress.com/2012/02/15/p-2412-bloggerne-ved-hioa/
