I Universitas 13. april feiltolker Mats M. Isaksen innlegget mitt om kommunisme fra Universitas 6. april på et sentralt punkt. Jeg hevdet ikke at kommunistiske ytringer burde forbys. Kanskje jeg ikke var klar nok i innlegget, men jeg vil prøve å oppklare misforståelsen.

Når ulike nazistiske og fascistiske ytringer forbys, så synes jeg det er inkonsekvent at en politisk retning som kommunismen ikke behandles likedan. Alle de tre samfunnsformene er tross alt noen av de verste menneskeheten har vært utsatt for. Dessuten deler de flere sentrale fellestrekk som jeg tok for meg i mitt første innlegg.

Forbudet mot noen politiske oppfatninger, er vel en konsekvens at noen ikke liker standpunktene. I den sammenheng er kanskje dagens politikk et resultat av at kommunismen har større forståelse blant ressurssterke mennesker. En holdning jeg ofte møter, er at kommunismen i utgangspunktet karakteriseres som bortimot søtt, men naivt. Derimot oppfattes høyreekstremisme som bare grusomt. Kommunismen er alt annet enn søtt, men derimot passer naivt bedre.