2011-11-16

For oss i Trondheim merkes det nok ikke spesielt mye, neppe for studentene i Oslo heller. Ikke har vi fått 11 måneder studiestøtte, ikke har vi fått ubegrensede midler til å drive utdanningsinstitusjonene og samskipnaden har ikke fått bedre vilkår til å bygge masse studentboliger, bare for å nevne noe. Ikke ennå. I Trondheim har vi samme problematikk som i Oslo: En del av de pengene som organisasjonen går i overskudd med, kunne gått direkte til den lokale velferden, og vi hadde hatt mer penger å rutte med til våre egne studenter. Utfordringen for de store medlemslagene er både den tyngden som ligger i å være store, samtidig som det kan virke urettferdig at den nasjonale organisasjonen går i overskudd mens vi selv jobber på spreng for å få mest ut av hver eneste krone lokalt.

Hvorfor skal man da være med i en nasjonal organisasjon? Fordi det er en investering som gjøres for et større felles gode. Ved å være medlem bruker vi ressurser på fremtidens studenter, på fremtidens utdanninger og velferdsgoder til studenter. Samtidig som NSO jobber for å kunne oppnå de målene som er satt, så må vi jobbe enda hardere lokalt for å oppnå de tingene vi vil ha. Hvordan kan vi være gode tillitsvalgte lokalt og samtidig samarbeide med NSO? For det første bør vi snart finne løsningen på hva og hvordan NSO skal være. Vi kan ikke bli en for navlebeskuende organisasjon som bare vil organisere. Vi kan heller ikke bruke masse av tiden på å klage på hva vi ikke får til, men heller jobbe med hvordan vi kan få det til.

Hva vil vi ha av oss selv, og av NSO? Jeg vil at NSO skal være det talerøret som snakker høyest og klarest om hva studentene mener om norsk utdanning, velferd og kunnskapsutviklingen i Norge og jeg vil at de skal kjempe for studentenes rettigheter. Til de som ikke er enige, så synes jeg at dere også skal bli med!

Marie Gjerde Rolandsen, landsstyremedlem i NSO for Samskipnaden i Trondheim