Pengene rår, universitetet består
«Sensor på min masteroppgave hevdet jeg hadde misforstått min egen veileders teori.»
De fleste som har prøvd å klage på en karakter på universitetet har opplevd at karakteren forblir uforandret. Det er selvfølgelig enklest og billigst for universitetet.
Personlig hadde jeg en klar sak: Sensor på min masteroppgave hevdet jeg hadde misforstått min egen veileders teori, som er grunnpilaren i oppgaven. Begrunnelsen til sensor var ifølge min veileder basert på en gammel tolkning fra 80-tallet, eller «gamleskolen» som han selv sa. Jeg klaget, og basert på de samme ankepunktene fikk jeg samme karakter. Veileders kommentar på at klagen ikke ble godkjent var: «Jeg synes det er sørgelig, men også latterlig, jeg forstår altså ikke min egen teori!»
Universitetet skal være en forsknings og dannelsesinstitusjon. Men hvor blir det av rommet for utvikling, ny forskning og kompetanseheving, når sensorer sitter fast i 80-tallet, kjemper mot at studentene skal få skikkelig tilbakemeldinger og når klagekommisjonen ikke kan ta seg råd til å følge opp en klar sak?
Tor Rune Mandt, master i pedagogikk3 kommentarer
Universitetet skal være en forsknings og dannelsesinstitusjon.
Skal eller bør være, ja. Universitetet er noe helt annet, som du sikkert har merket. Ditt tilfelle høres ut som en klassisk intern maktkamp. Som student aner man bare skyggene av maktmenneskene som slåss bak kulissene.
At det er bitre faglige stridigheter mellom fagmiljøer og enkeltansatte er ikke noe nytt ved UiO. At dette går utover studenter er selvfølgelig trist og bør ikke forekomme. Det ledelsen ved UV-fakultetet vil reagere på er imidlertid ikke saken til Mandt, men at han er så frekk å ta opp denne i Universitas. Skal man dømme på Vassli-saken vil fakultetet velge tre mulige måter å reagere på:
1) Noen ved fakultetet (eller det aktuelle instituttet) svarer Mandt. Svaret vil forsøke å diskreditere personen Mandt som inkompentent, frekk og kranglete. Det finnes flust av sinte unge menn med markeringsbehov, og lykkes man med å stemple Mandt som en av disse vil det være vanskelig for han å svare. Hvis representaten fra UV faktisk skriver brevet selv, vil dette gjøres uten finesse og direkte løgn kan taes i bruk. Det er imidlertid mest sannsynlig at fakultetet får hjelp av UiOs medierådgivere, og da vil svaret tilsynelatende være mer avmålt, men fortsatt ta i bruk de ovennevnte hersketeknikkene.
2) Fakultetet svarer generelt. Svaret vil ikke nevne Mandt eller hans sak. Slik vrir UV seg unna, og i tillegg ser det bra ut oppover i systemet. Den generelle behandlingen vil direkte eller indirekte unnskyldes med "hensyn til personvernet" og gjerne "hensynet til studenten" selv.
Man så dette i Vassli-saken med Lillejords generelle kritikk av de som ødela for "læreryrkets omdømme". Dette eksemplet er også interessant fordi her kombinerte man å snakke om noe annet med å diskreditere den som har klaget. At "man tar hensyn til personvern" er selvfølgelig bare er skalkeskjul, man forsøkte i noen sammenhenger også å "beskytte" Vassli, mens man samtidig løy om hvor mye pensum og hvor lite troverdig han var i media. Det egentlige formålet er selvfølgelig å skjule interne konflikter og beskytte sine ansatte.
3) Det svares ikke. Det er sedvane i offentlig sektor at man svarer på anklager som kommer opp i media (tom. barnevernet gjør dette). Sammenlignet med de andre alternativene er dette å foretrekke.
Det er imidlertid vanskelig å si hvilke konsekvenser mediautspillet til Mandt har fått hvis han i fremtiden søker jobb ved UV-fakultetet...
Økonomi er bare et påskudd. Det er selvfølgelig andre grunner til at klagen ikke blir behandlet seriøst.
