Statsbudsjettet, en gresk tragedie
«Der vår helt fra det gamle Hellas klarte å unngå sirenenes sang og de farlige klipper, strandet den norske utdanningsskuta på sitt hvileskjær.»
På samme måte som Odyssevs ble trollbundet og holdt i sjakk av trollkvinnen Kalypso på hennes øy i syv år, har studentene nå ventet på lovnadene fra Soria Moria om en heltidsstudent i seks år. Odyssevs kom seg fra øyen til slutt, men det måtte guddommelig hjelp til. Man kan spørre seg om studentene vil være like heldige, og om hva denne hjelpen skulle være. Er det et regjeringsskifte, eller kanskje en plutselig opplysning av regjeringen? Jeg tror nok ikke Homer hadde norske studenter i tankene da han skrev Odysseen, men likhetstrekkene mellom vår og Odyssevs’ ferd er nesten forbløffende. Vi har bare om mulig vært litt mer uheldige på vår reise.
Der vår helt fra det gamle Hellas klarte å unngå sirenenes sang og de farlige klipper, strandet den norske utdanningsskuta på sitt hvileskjær. Etter årets budsjett er det klart at skipet nå har sunket. Det vi må etterlyse er en bergningsaksjon. En slik redning vil best fungere med ett mål for øyet, heltidsstudenten. Det er en kamp vi som studenter ikke har råd til å tape, bokstavlig talt. De relative kostnadene forbundet med det å være student har steget betraktelig raskere de siste årene sett i forhold til studiestøtten. Utgiftene til bolig, strøm, mat og transport er en malstrøm man ikke klarer å navigere utenom. Løsningen for de aller fleste studenter er å jobbe ved siden av. For mange er dette noe som går på bekostning av studiene. Dette er ikke en god situasjon, ikke bare for studentene, men også for staten. De tapte inntektene og de økte utgiftene staten har når en student må ta et år ekstra er flerfoldige ganger høyere enn kostnadene forbundet med en økning i studiestøtten til halvannen ganger grunnbeløpet i folketrygden. En økning på 30.000 per år, der bare 12.000 vil være ren støtte, vil knapt merkes på statsbudsjettet. Heltidsstudenten og kvalitetsfokus i utdanningen vil være gode våpen mot det sekshodede monsteret vi finner i fremtidige finanskriser og arbeidsledighet. For det er nettopp kunnskapen som vil sørge for et bærekraftig Norge også i årene som kommer.
En annen karakter Odyssevs møter på er trollkvinnen Kirke. Hun holder mannskapet hans i sjakk ved å tilby dem forhekset mat og god vin, som igjen forvandler de til griser. Bare Odyssevs klarer å motstå hennes trolldom, og ser konsekvensene av gavene. Det er jo et gammelt ordtak om grekere og gaver, men dette blir en avsporing. Vi studenter har ikke fått så mye vin eller mat, vi forventes å ta til takke med mindre enn som så. De myntene vi har fått ekstra hver måned dekker nok en middag eller to, som vi kan nyte i bopelen vår som vi egentlig ikke har råd til å bo i. Jeg forventer at studentene er betraktelig mer oppegående enn det forfyllede mannskapet til Odyssevs, og ikke blir blendet av de knappene og glansbildene vi har fått.
Det gikk heldigvis bra med Odyssevs til slutt. Fremtidsutsiktene våre er derimot langt fra like lyse. Man får bare håpe at vi slipper å kjempe mot Poseidon eller ofre til de døde, og at vår Odyssé bringer oss hjem til slutt.
Jens Folland, Fagpolitisk ansvarlig i NSO3 kommentarer
Kjære Universitas. Kan dere please slutte å ha denne Folland på trykk?
Kjære StL-er. Hvorfor så bitter? Hvis du er uenig i mine retoriske grep, kan du peke på de feil du mener jeg gjør, og ikke angripe karakter?
Tar gjerne imot konstruktiv kritikk hvis du mener at du selv har noe å bidra med. Slik man utvikler seg vettu
Homersitatet ”Søvnen er dødens bror” kan vel i de fleste tilfeller tilkjennegis en viss verdi. I denne sammenhengen er det nokså tydelig at søvn = død for mennesker som skal belage seg på studiestøtte.
Men fra den svaksynte Homer til den langpannede Hallgeir Kvadsheim, la oss supplere litt i forbindelse med pilspengene til Kim, middagspengene dine eller - som det ble foreslått i en kommentar sist gang dette var diskutert - et halvt månedskort med Ruter. Disse gratis ekstrapengene vi kan meske oss i.
"Statens Institutt for Forbruksforskning - SIFO - anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 6.500 kroner i måneden (år 2006) for å leve på et rimelig forbruksnivå. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Boutgifter er ikke medregnet." www.ssb.no/emner/05/01/10/inntekt/
Vi har gått fra 90 800 til 92 500 i året. To ganger i løpet av et studieår blir det utbetalt dobbel sats av 1/10, altså 18 160. Etter dette sitter man igjen med 6810 per måned. I henhold til SIFOs tall hadde dette gått helt fint med prisindeksen i 2006 hvis man betalte 310 kroner i boutgifter per måned.
Men med denne nye tildelingen blir bildet vesentlig endret.
Med 92 500 i året blir fordelingen 18 500 to ganger i året. Gjennomsnittsprisen på ett semesters pensum er 4500 kroner. Samtidig betaler man semesteravgift på 410 kroner, Da sitter man igjen med 6937,50 kroner måneden. Etter prisindeksen fra 2006 har man nå 437,50 til å dekke boligutgifter.
Dette medfører at man kunne hatt en 44 % "pimpere crib" i år enn i fjor - hvis man levde i 2006.
Nå er det en gang slik at det som vanligvis legges i prisindeksjustering er simpelthen det at man tilpasser størrelsen på beløpet tildelt til hva alt annet, fra leverpostei til viskelær, har gått opp i pris. Vi kan med andre ord skilte med at vi er like fattig i år som i fjor.
I 2006 var gjennomsnitts KPI 117,7. Frem til september 2011 er den i gjennomsnitt 130,4.
Det vil si: (130,4/117,7)* 6500 = 7201.
Altså er 6500 kroner i 2006 lik 7201 kroner i 2011. Vi har nå 6937,50.
Med andre ord har vi gått fra å ha 310 kroner måneden til en feet kåk på Frogner til å ha 263,5 i minus før vi skal dekke boutgifter.
Noen vil selvsagt protestere på dette og hevde at det gis jo mer enn dette på bakgrunn av de to doble utbetalingene. Dette er i og for seg et poeng. Studenter bør nok fordele midlene utover året for å få det hele til å strekke til. Ellers blir vi, som vist ovenfor, sittende i en litt kinkig situasjon. Før boutgifter.
La oss da heller være mer realistisk.
6500 * 12 = 78000. (130,4/117,7) * 78000 = 86 416. Dette er prisindeksregulert og i henhold til SIFOs estimat.
Men vi studenter lever jo bare 10 måneder i året, slik at vårt tall blir desto mindre.
(130,4/117,7) * (6500*10) = 72 013.
Den eneste ekstraordinære utgiften studenter har som ikke andre har, så vidt jeg kommer på i farta, er pensum. Gjennomsnittsprisen på ett semesters pensum er 4500 kroner og en semesteravgift på ca. tusenlappen. Dvs. at over 10 måneder skal man klare seg finfint på 82 013 kroner. Dette vil med andre ord si at vi har hele 10 487 kroner til disposisjon. Deler man dette på 10 måneder har man over tusen spenn på boutgifter.
Du kan med andre ord leve som en greve hvis du pendler på sykkel fra Harare. For én ting er at Aftenpostens artikkel via UBS viser at Oslo er verdens dyreste by å bo i., men en helt annen ting er at Dagens Næringsliv melder 1. august 2011 om prisrekord på ettromsleiligheter i Oslo.
Hva er gjennomsnittsleieprisen? Jo, den er på 8.245 kroner måneden. Skal man legge inn depositum som vanligvis varierer fra 1-3 måneders husleie, og bruke snittet på 2 måneder, medfører dette en totalsum på 98.940 kroner for 10 måneder. Skal man i tillegg da overleve er totalsummen på 180.953 kroner. Tillegg som elektrisitet, NSO-kontigent og – Gud forby – NRK-lisens og/eller internettilgang kommer utenom.
Men med hensyn til statens lånekasse kan man trekke fra 92.500 fra 180.953. Med andre ord skal fulltidsstudenten i Oslo tjene 88.453 kroner i løpet av studieåret for å ha et sted å bo.
Skal man tjene dette på en timelønnssats på 150 kroner fordrer det omtrent 590 arbeidstimer. Tar man utgangspunkt i et 47-ukers årsverk ser man at den totale arbeidstiden til en student, for å gå økonomisk i null, med 37,5 timers arbeidsuke som student, må en gjennomsnittelig arbeidsdag vare 10 timer. For å gå i null.
I tillegg til dette ser man muligheten for at egenandelen ved boligkjøp kan stige til 20 %, og i følge tall fra 2010 er snittprisen per kvadratmeter på en leilighet i Oslo 35.440 kroner. Samme avisen kunne 18. oktober 2011 melde at en 25 kvadratmeters leilighet på St.Hanshaugen gikk for 2,04 millioner, altså 81.600 kroner kvadratmeteren. Slik at tanken om å være fremtidsrettet i en investeringssammenheng også som student er for de aller fleste i landet ikke mulig.
Men tilbake til vår eminente realityshowvert Hallgeir. Jeg mistenker at han også denne gang hadde vært ”utrooleg skooffa øve prospekta våre”. Jeg mistenker at vi hadde fått streng beskjed om å selge hipsterbrillene fra Swag og heller betrakte mysing som ”øyegym”. Jeg mistenker også at han hadde bedt oss om å kutte ut studiene og heller skaffe oss en dagsjobb på Rema. Nå hadde nok Homer heller bedt oss om å studere, men til gjengjeld var nok ikke organsalg et reelt alternativ på hans tid, og hvis det så var, betalte det nok mer enn $3000 per nyre. Så hvordan da skal vi forsvare den nåværende situasjonen for studenter i landet?
Slik jeg ser det, med fare for å parafrasere Stephen Colbert: Hvis dette skal være en nasjon som ”satser på utdanning og framtidens arbeidstakere ” som ikke hjelper studenter, må vi enten late som om at studenter ikke er viktige, eller så må vi anerkjenne at studenter er vårt innpass til en bedre og bærekraftig fremtid og så innrømme at regjeringen simpelthen ikke bryr seg.
