Du er sikkert riktig person til å spørre om dette, det finnes sikkert noen tall på dette fra Samfunnsviterne. Er det noen tall på om det er noe mangel på arbeidskraft innenfor språk-, kultur-, og samfunnskunnskap, og at behovet faktisk er skrikende for økt rekruttering innenfor disse områdene? Kommentaren fra Mads Høgberget trenger jo ikke nødvendigvis bety at samfunnsvitere og humanister ikke er viktig i framtidens Norge, men at behovet for for eksempel sivilingeniører er langt viktigere.

Vi snakker jo om enorme etterslipp på infrastruktur, knyttet til både vann- og avløpssystemer, vegbygging og flomsikring for å nevne noe, og et samfunn uten infrastruktur er i hvert fall ikke veien å gå for å skape et mer bærekraftig samfunn. Akkurat på dette området, og det er svært kritisk med tanke på klimaendringer vi med stor sannsynlighet vet vil komme, er behovet for sivilingeniører kjempestort. Jeg har svært liten innsikt når det gjelder behovet for samfunnsvitere og humanister, men jeg har litt vanskelig for å tro at det er lite stort.

"Høgberget forsøker å måle nytteverdien av teknologiske fag opp mot samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Han insinuerer at samfunnet ikke i like stor grad trenger samfunnsvitere og humanister som teknologer". Dette har han vel helt rett i. Forskning av innovasjonsguruer som Nelson eller Mowery peker i denne retningen. Det som derimot er en mye mer spennende debatt er om vi utdanner for mange teknologer, og for få realister.

Så er det dette emd tverrfaglighet. Bortsett fra at det vanligvis er et skalkeskjul for å slippe metode på master, så ligger det et skjult budskap her. Det er at samfunnsvitere i større grad bør få tilgang til arbeidsmarkedet vanligvis reservert for teknologer. Det er greit, men det fordrer også at det går andre veien. Og det er vanligvis samfunnsviterne skeptiske til. Hvor mange tar 40-grupper på Mat-Nat for eksempel?

Det vi vet er at dagens og fremtidens arbeidsmarkeds kompleksitet er avhengig av samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse – i likhet med teknologisk kompetanse. Det finnes mange eksempler på at samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse benyttes innenfor det man tidligere anså som områder forbeholdt ingeniører, økonomer og jurister. Vi har fortsatt en vei å gå når det kommer til å synliggjøre denne kompetansen i det som tidligere, og av mange fortsatt anses som ”utradisjonell sektor” for samfunnsvitere og humanister.

Problemet er ikke at det utdannes for mange samfunnsvitere og humanister kontra teknologer, men kanskje heller det at samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse er for lite kjent i næringslivet. Her har vi en utfordring!

Jeg er helt enig i at vi har en veldig stor utfordring når det gjelder samarbeidet mellom humaniora og teknologer. Jeg synes for eksempel at sivilingeniører er for lite frempå i media sammenlignet med andre yrkesgrupper med sammenlignbar utdanning, og dette tror jeg kunne blitt bedre med mer samfunnsvitenskap inn i sivilingeniørutdanningen, evt. bedre samarbeid i arbeidsmarkedet.

Men jeg mener man må se på de områdene som er kritiske og som det helt åpenbart må gjøres ting med umiddelbart. Man ser jo at terrorberedskapen i Oslo får høy prioritet, fordi man her ble avslørt på svakhetene. Vi ser også veldig klart store - og da snakker vi dimensjoner i milliardklassen - svakheter i infrastrukturen, der svakhetene blir avslørt gang på gang, uten at det ser ut til at det blir gjort så mye med det. Det skyldes flere ting, både mangel på bevilgninger og mangel på sivilingeniører, men begge er kritiske, og alt for dårlige.

Jeg trekker frem mye av det samme som i mitt forrige, men det er med god grunn. Jeg studerer selv bygg- og miljøteknikk, og vi får derfor mye av dette inn i skolehverdagen, da spesielt med tanke på utfordringene i Norge knyttet til blant annet sviktende vann- og avløpssystemer med en svært høy lekkasjeandel, og veier som rett og slett ikke holder mål, både mtp. deformasjoner, telehiv, flom og feil utført arbeid. Hvis man i tillegg legger til at disse bransjene, spesielt innenfor veg, sliter med rekruttering og har en stor andel arbeidere som snart skal ut i pensjon, så vil det jo ikke komme til å gå fremover på dette området heller.

Kjernen i denne diskusjonen, slik jeg oppfatter, ligger i hva som kreves nå, og hvordan man på kjappest mulig måte skal klare det som kreves. Økt rekruttering til sivilingeniørstudiene som omhandler disse temaene, for eksempel nevnte bygg- og miljøteknikk, er en åpenbar vei å gå. Ventelistene er enorme på studiet, og det står mange i kø med karakterer og arbeidsvilje langt over normalen som etter studiet kan gå rett inn i et marked som skriker etter hjelp. Og her er matematikken enkel; økt rekruttering på slike studier fører til økt rekruttering på de områdene som trenger det mest. Humaniora er veldig nødvendig for at arbeidsmarkedet skal fungere optimalt, flere sivilingeniører er veldig nødvendig for at infrastrukturen i det hele tatt skal fungere.

Problemene må tas ved roten, og man må alltid bygge opp en bygning med fundamentet først, så kan man ta funksjonaliteten og estetikken i neste omgang. Har man ikke nok betong så blir heller ikke bruksområdene optimale. Her mener jeg at flere teknologerer utgjør betongen, mens flere samfunnsvitere og humanister utgjør funksjonaliteten. Betongen må på plass først, veier og avløpssystemer må bli bedre, mens funksjonaliteten bør bli det.

Kritisk mangel på en type kompetanse kan også skyldes feilprioriteringer. Da hjelpepleierstillinger på sykehusene ble omgjort til sykepleierstillinger for en del år tilbake, oppsto en kritisk mangel på sykepleiere. Det var en politisk skapt krise, som kunne ha vært unngått. Mitt inntrykk er at man etterspør teknisk kompetanse også til oppgaver hvor det strengt tatt ikke er nødvendig. Mange ganger er det administrative oppgaver som ingeniørene verken kan eller har lyst til å gjøre, og som samfunnsvitere eller humanister hadde gjort bedre. Ingeniørmangelen kan være det bransjen trenger for å tenke nytt om hva slags kompetanse de egentlig trenger.

Bra innlegg, og et interessant synspunkt, som jeg vel egentlig ikke har tenkt så mye over. At byråkratiet råder på flere områder i bransjen er det vel få som har mye å si på, og her er nok samfunnsvitere veldig nyttige.

Det du nevner er jo også noe av kjernen det som startet denne debatten, nemlig om utdanningsnivået begynner å bli for høyt. At folk tar en mastergrad, men bare bruker en brøkdel av utdanningen til den jobben man faktisk gjør, er jo tildels bortkastede ressurser, som helt sikkert kunne ha blitt utført med "lavere" og kortere utdanning, og her vil man jo i så fall spare både tid og penger, og det kan jo godt tenkes at det blir mer effektivt.

Vi kan jo håpe at ingeniørmangelen drar bransjen i en slik retning, få ting ville ha vært bedre enn det. Førsteprioritet bør jo alltid, uansett, være å utnytte den arbeidskraften som allerede er tilgjengelig.

Det er sant som det står i overskriften, tekonologene duger ikke alene. Vi trenger også sekretærer og andre hjelpe funksjoner. Problemet nå er at sekretærene kommer med mastergrad i noe fjas fra HF og tror at de er for gode til å renskrive rapporter slik at vi kan bruke tiden vår på noe annet.