Utdanningsløgnen
Elin Ørjasæter klarer i forrige ukes Universitas kunststykket både å vise en manglende kompetanse på høyere utdanning og å vise at hun ikke mestrer elementære søkefunksjoner på Google. Det etterspørres bevis for at utdanning er så «forbanna lønnsomt» – la meg da bistå: les et indirekte bevis i Berman et. al. «implications of skill-based technological change: international evidence». For kort å oppsummere: bedrifter brukte stadig mer utdannet arbeidskraft, dette til tross for at det har blitt relativt dyrere. Hvorfor? Bedrifter pleier ofte å tenke bedriftsøkonomisk, det er Ørjasæter kanskje kjent med. De tjente penger på det eller var avhengig av det. Ellers hadde de brukt billigere arbeidskraft uten utdanning. Bakgrunnen var at det var høyere krav til utdanning fordi man fikk teknologiske nyvinninger som nødvendiggjorde kompetansen.
Hvorfor velger jeg internasjonal litteratur? Ørjasæter har rett i en ting: det skrives lite i Norge om de økonomiske effektene av høyere utdanning. Det er bl.a. fordi vi har en bredere forståelse av utdanningens effekter enn den rent markedsøkonomiske. Men selv om jeg var så trangsynt at jeg mente det var økonomi som var det eneste viktige (noe jeg understreker at jeg ikke gjør) så lønner det seg med høyere utdanning. Det betyr ikke at man ikke kan få kompetansen på andre måter, det bare innebærer at høyere utdanning er den mest formålstjenelige måten å organisere at mange får den kunnskapen.
For øvrig inviterer jeg Ørjasæter til å melde seg på et studium og ta universitetsbibliotekenes litteratursøkekurs, da kunne hun ha spart seg for å spørre etter bevis og heller funnet dem selv. Det er kompetanse man lærer under studiene.
Kim Orlin Kantardjiev, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO)






