Utdanningslogos
«Hvor hadde vi vært uten leger, historikere, journalister og, ja, sosiologer?»
På sin lederplass den 24.08 hevder Universitas ved hjelp av et sammensurium av påstander, at undertegnede prøver å skape et utdanningsmythos. Det blir videre opplyst om at Ottar Brox argumenterer godt for mer praksis inn i høyere utdanning. Det er mulig at det har gått litt fort i svingene her, fordi vår kjære Brox forfekter jo slettes ikke et slikt syn, han vil jo ha færre personer inn i høyere utdanning. Hvis det blir realiteten, hva hadde da skjedd med opplaget til Universitas?
Det blir dratt frem at man ikke trenger flere markedsførere med spesialisering på sosiale medier. Nei, det gjør man kanskje ikke, men kanskje allikevel, hvem vet hva framtiden vil bringe. Det som er sikkert er at man trenger å utvikle seg som nasjon hvis man ønsker å henge med i den usikre fremtiden. Dette er jo selvsagt et kostnadsspørsmål, noe Universitas også påpeker. Har de derimot tatt utregningen på hva vi har tjent på de menneskene vi har utdannet de siste femti år? Ja, også de som har spesialisert seg på sosiale, og kanskje trykte medier? Hvor hadde vi vært hvis oljen vår hadde vært eid av amerikanske selskap, og skipene våre ble bygd i Danmark? Hvor hadde vi vært uten leger, historikere, journalister og, ja, sosiologer? Vi hadde vært et sykt land, uten fortid og nåtid, og med en særdeles urovekkende fremtid.
Praksis inn i utdanningen er viktig! Og det er godt Universitas påpeker en ting vi er enig i. Her kan vi virkelig ha en felles front mot eldre og elitistiske professorer som ikke vil ha slike ulumskheter inn på de ærverdige universiteter. Jeg er glad at vi har fått med en så definerende medieaktør til virkelig å fronte NSO sin politikk, og det er jo tydelig at det trengs litt mer praksis inn i enkelte utdanninger. Så takk, Universitas, dere har virkelig gjort oss en tjeneste. Så da må jeg nesten spørre, hvor er den reelle kritikken? For i lederen var den fraværende.
Jens Folland, fagpolitisk ansvarlig i NSO2 kommentarer
Her virker det som Folland har misforstått den omtalte lederartikkelen: universitas.no/leder/56346/utdanningsmyten
Lederartikkelen har en del gode poenger og det er liten tvil om at det bør graves dypere bak retorikken om kunnskapsøkonomi og kunnskapssamfunn. Universitas mener kostnadene ved "unødvendige" studier er store. Dette er nok ikke et stort problem: Kostnaden av at en selvrealiserende slabbedask låner penger til åtte bortkastede år på Øvre Blindern er liten sammenlignet med det vedkommende koster NAV-systemet etter endte studier. Utdanningsmyten er mer problematisk på to andre måter: 1) Den fører til en akademisering av videregående skole som tar utgangspunkt i at alle rørleggere skal kunne bli akademikere. At dette medfører at noen ikke orker å bli rørleggere er dessverre en uheldig konsekvens av denne tankegangen. 2) Det økte sosiale presset på de uten høyere utdanning, der e uten høyere utdannelse kan føle at de hat "gått glipp av noe viktig" selv om noen av oss som har fullført lengre utdannelser ofte er sterkt i tvil om verdien av fullførte studier.
Det er imidlertid ikke Follands oppgave å ta slike hensyn, og for å si det med Upton Sinclair: It is difficult to get a man to understand something when his job depends on not understanding it.
Den må sees i sammenheng med bloggen min, som den vel var et tilsvar på i utgangspunktet. Lederartikkelen altså:
jensfolland.student.no/2011/08/16/brox-bommer/
Du peker derimot på et annet "problem" her, at "alle rørleggere skal kunne bli akademikere". Det er da virkelig heller ikke en politikk jeg, eller NSO, har hverken forfektet eller tatt utgangspunkt i?
Dessuten så ville jo en rørlegger ikke være tjent med å trakte etter akademia, ihvertfall ikke økonomisk.
Det sosiale presset du peker på er nok meget overdrivet. Jeg tror nok at det i stor grad kun eksisterer på utdanningsinstitusjonene, og ikke i det daglige liv. Hadde den eksistert i det daglige liv, hadde et flertall, og ikke et mindretall, søkt seg til høyere utdanning. Dette er nok også en myte som man liker å omtale som sannhet i de akademiske miljøer, da det opphøyer deres egen posisjon
