Kommunevalget i Oslo handler oftest om lokale saker som utdanning, eldreomsorg og integrering. Men byrådet i Oslo, med flertall i bystyret, har også en undervurdert strategisk posisjon mot Stortinget og regjeringen. Byrådets oppgave er å tale på vegne av Oslos befolkning, eller hvert fall et flertall, i saker som omhandler det meste i Oslo. Høyre og Frp har sterke strømninger som støtter innføringen av skolepenger på universitet og høyskole med argumentasjon som at studenter må betale en del av pakka de selv nyter godt av. Dersom byrådet etter valget 12. september igjen blir blått, vil disse strømningene sikres mikrofoner, adgangskort og politisk tyngde som kan være med på å legitimere innføringen av skolepenger i Norge. I tillegg vil et blått byråd kunne skolere og rekruttere flere av sine egne til sterkere posisjoner i eget parti. Noen som har jobbet som byråd i Oslo og som i tillegg støtter skolepenger, blir mer troverdig enn en tidligere opposisjonspolitiker i Oslo bystyre som mener det samme. Oslo bystyre har ikke ansvar for skolepenger eller høyere utdanningsinstitusjoner. Men som vi har lært fra maktutredninger og samfunnsvitenskap, har makt mange ansikt. Jeg frykter disse strømningenes støtte til skolepenger både sentralt og lokalt, og mener den beste garantien for heller å få en politikk for mer fellesskap for alle er å stemme på de rødgrønne i Oslo.