Slipp demokratiet til
Studentene får være med å velge rektor. Hvorfor kan ikke elever på videregående skole gjøre det samme?
I den ene hånda har man stemmeseddelen, med rett til å påvirke politikken. I den andre hånda har man lua, med plikt til å adlyde på jobben.
Det er et paradoks at demokratiet er så ulikt fordelt. Vi har tilsynelatende mye vi skulle ha sagt i store, nasjonale spørsmål, men desto mindre når det gjelder de små spørsmålene som betyr mye i hverdagen. Det er en selvfølge at vi får stemme over hvilke partier som får sitte ved kongens bord, og norsk EU-medlemskap avgjøres med folkeavstemning. Når det gjelder hvordan hverdagen skal være, er derimot mye overlatt til andre. For elever betyr det at man ikke får påvirke hvem som styrer skolen. For arbeidere betyr det at man ikke får velge sine egne sjefer. Dette er kapitalismens parallellsamfunn. I den ene hånda har man stemmeseddelen, med rett til å påvirke politikken. I den andre hånda har man lua, med plikt til å adlyde på jobben.
Universitetene er unntaket. Her velges rektoren, som øverste leder, på demokratisk vis. Både ansatte og studenter får delta, men stemmene vektes ulikt. Ansatte i undervisnings- og forskerstilling 51-71 prosent, teknisk og administrativt ansatte 5-25 prosent og studenter 15-30 prosent. Dette er demokrati i hverdagen. Sikkert ikke knirkefritt, men fortsatt mye bedre enn alternativet.
Så hvorfor er ordningen unntaket, og ikke regelen? Ser man på videregående skole, er hverdagsdemokratiet forduftet. Her velges rektor av byråkratene hos fylkesutdanningssjefen, som på sin side er oppnevnt av byråkratene i fylkesadministrasjonen. De som berøres direkte av avgjørelsen, har i liten grad mulighet til å påvirke prosessen. Man kan spørre seg hvor logikken ligger. Er lærere og elever på videregående skoler mindre kvalifisert til å praktisere demokrati? Har de mindre behov for det? Eller finnes det ingen god forklaring?
Jeg tror på det siste. Derfor burde lærere og elever også få velge rektor. Det er riktig å slippe demokratiet til når man har muligheten. I tillegg er demokratiforståelse noe skolen skal lære deg lenge før du eventuelt begynner på høyere utdanning. Da er praktisk erfaring langt viktigere enn et kapittel i samfunnsfagboka.
Iver Johansen Aastebøl, Leder i Rød UngdomEn kommentar
For arbeidere betyr det at man ikke får velge sine egne sjefer. Dette er kapitalismens parallellsamfunn. I den ene hånda har man stemmeseddelen, med rett til å påvirke politikken. I den andre hånda har man lua, med plikt til å adlyde på jobben.
Dette har forsvinnende lite med kapitalisme å gjøre. Det samme kunnne vært skrevet om sosialistiske systemer med kommandoøkonomier.
Universitetene er unntaket. Her velges rektoren, som øverste leder, på demokratisk vis. Både ansatte og studenter får delta, men stemmene vektes ulikt. Ansatte i undervisnings- og forskerstilling 51-71 prosent, teknisk og administrativt ansatte 5-25 prosent og studenter 15-30 prosent.
Ja det høres jo veldig "demokratisk" ut... et slags klassesystem der prinsippet om "one man, one vote" er satt ut av spill.
Dette er demokrati i hverdagen. Sikkert ikke knirkefritt, men fortsatt mye bedre enn alternativet.
Tullball. Universitets-"demokratiet" er et simulacrum på linje med Putins demokratimodell, dvs. en Potemkin-kulisse.
