Påstått schizofreni
«Blandingen av teori og praksis er selve drivkraften i journalistikkstudiet på HiO.»
Ifølge Radio Nova-journalist Marie Alming er journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO) schizofren fordi «den prøver å være både akademisk og praktisk, uten helt å klare noen av delene» (innlegg i Universitas 16.03). I motsetning til Alming, som har satt en psykisk diagnose på studiet, opplever jeg at blandingen av teori og praksis er selve drivkraften i journalistikkstudiet på HiO.
I andre semester er studiet lagt opp i bolker. I to uker får vi teoretisk innføring i samfunnsteamer, for eksempel helse og sosial, økonomi eller krim og justis. Så følger to praksisuker hvor vi klekker ut nyhetssaker om temaet vi nettopp har lært om. I tredje semester får studentene ti uker praksis i en mediebedrift. Skolen har praksisavtaler med NRK, Aftenposten, VG, og en rekke andre mediehus.
Alming mener studentene heller burde skaffe seg praksis på egenhånd, i stedet for å kaste bort tiden på HiO og «fine papirer». Heldigvis fins det mange veier til journalistyrket. Men jeg ser ingen motsetning mellom å gå på skole og skaffe seg praktisk erfaring. Nesten alle journaliststudentene på HiO jobber i medier på si, enten det er Radio Nova, Universitas, RadiOrakel, Oslonights, Ergo eller en av Norges mange lokalaviser.
På HiO trenes vi i å drøfte etiske spørsmål, bedre språket, tenke kritisk og avsløre retoriske argumentasjonsknep. Uten noe av denne journalistiske kunnskapen i bunn, hjelper det lite hvor godt man har lært seg redigeringssystemet til NRK. Derfor er HiOs utdanning relevant for unge journalistspirer. Kunnskap og praktiske ferdigheter går hånd i hånd, på samme måte som det gjør i arbeidslivet.
Det blir for enkelt å påstå at folk dropper ut fordi utdanningen er gjennomsyret av teori og akademi. Jeg tror grunnene for å slutte varierer mye fra person til person. Derfor er det også positivt at ledelsen vil finne ut hvorfor enkelte dropper ut. En slik kartlegging kan gjøre utdanningen enda bedre for studentene. Inntil videre vil jeg friskmelde journalistutdanningen fra Almings påståtte schizofreni.
Martin Holvik, tillitsvalgt ved førsteklasse journalistikk på HiO3 kommentarer
Kjære Martin Holvik. Som du skriver så er det nok mange forskjellige grunner til å slutte på et studie som journalistikk. En av mine grunner var at jeg oppfattet det som "schizofrent", og at den praktiske erfaringen jeg fikk gjennom Radio Nova var mer konkret og mer relevant. Selv du kan ikke nekte for at den radiofaglige utdanningen på HiO er dårlig.
Jeg har heller aldri skrevet at studentene heller skal skaffe seg erfaring på egen hånd. Men når journalist-studiet utvides fra to til tre år, så må de ha en formening om at dette er tid som er verdt å bruke. Slik jeg ser det kunne de lett ha komprimert og definert studietiden bedre, og latt praksis være praksis.
Når det gjelder å lære om språk, etiske spørsmål, opparbeide kritisk sans og å avsløre retoriske grep, vil enhver høyere utdanning kunne tilby studenten dette. Jeg er fortsatt ikke overbevist om at journalistutdannelsen ved HiO er det beste stedet å lære journalistikk.
Diagnosen schizofreni blir en skivebom, da schizofreni dreier seg om innbilte sanseinntrykk og vrangforestillinger. Selv om schizofreni betyr "splittet sinn" er ikke HiOs splittede personlighet omfattet av diagnosen.
Det jeg tror frøken Alming sikter til er at journalistikkstudiet ved HiO lider av dissosiativ identitetsforstyrrelse, hvilket jeg langt på vei kan si meg enig i.
Først og fremst vil jeg si at det er supert med en debatt om hvor god journalistutdanninga på HiO er bra eller ikke. Jeg er selv journalistikkstudent ved HiO, og synes det jevnt over er et godt studie, som selvsagt har sine svakheter.
Jeg ser poengene til Marie Alming, og kan være enig i at kombinasjonen praksis/teori ikke funker optimalt bestandig. Men å si at språkundervisning, postjournaljakt, opplæring i og konkret arbeid med presseetikk og intervjuteknikk også finnes i alle høyere utdanninger, må være en sannhet med ganske mange modifikasjoner.
Et annet poeng som ikke er nevnt i denne debatten ennå, er at det på journalistutdanninga er grundig opplæring i fire medier; tv, radio, nett og avis.
Om radiolinja er god nok, kan absolutt diskuteres (det er vel et kjent faktum at du må til Volda for å få den beste radioopplæringa). Men jeg vil si det er en veldig stor styrke ved utdanninga at man lærer seg alle mediene. Hvilket jo nærmest blir påkrevd i dagens mediesituasjon (men den debatten trenger vi ikke ta.)
For øvrig jobber jeg i Radio nova ved siden av studiet, og synes det er en super erfaring og et godt supplement til utdanninga. Men jeg tror at journalistikkstudiet kan gjøre meg til en bedre journalist enn om jeg ikke hadde gått der.
