Hvilket velferdsproblem?
«Vekk med korset og hvitløken, Nystrand, og fram med de sosialdemokratiske idealene du skal representere.»
Mimir Kristianson innrømmer at han snylter på studentgoder i forrige ukes Universitas. At det er noen som snylter på studentgoder, og at Mimir er en av dem, bør ikke komme som noen overraskelse for de som kjenner studentgodene eller Mimir. At det er moralsk forkastelig å snylte på universelle velferdsgoder er det heller ingen uenighet om.
Gjør man da som Sosialdemokratene, mistenker alle studenter for å være potensielle snyltere? Kanskje som Blå Liste, som egentlig vil avvikle samskipnaden? Eller gjøre ingenting, som alltid har vært fakultetslistenes foretrukne løsning.
Mimir tilbyr selv svaret på spørsmålet. I en velferdsstat som stadig er på tilbaketog søker folk seg til andre løsninger. De siste 30 årene har sosialdemokratiet og høyrepartiene gjort sitt beste for å uthule velferdsstaten. Alle de gamle ordningene skal fortest mulig settes ut til markedet, nye behov i befolkningen skal løses av markedet. Snylter Mimir på studentvelferdsgoder fordi han er ond, eller snylter han fordi velferdsstaten er i ferd med å spille fallitt? Legg merke til at det er trening han først og fremst snylter på, et sted der studentene som en av få grupper i Norge ikke er prisgitt markedet.
Magnus Nystrand, leder i Velferdstinget og AP-medlem, lover heksejakt på snylterne. Kanskje han klarer å få Mimir og noen som han ut av systemet, men sjansen er at han egentlig legger byrder på de som ikke klarer å produsere studiepoeng på grunn av sykdom og vanskelig jobbsituasjon. Den virkelige utfordringen er ikke å fjerne snyltere, men å fjerne årsaken til snylting. Hadde norske politikere vært like flinke som studentpolitikere til å lage universielle velferdsgoder, ville ikke dette vært et problem. Så Nystrand, vekk med korset og hvitløken, og fram med de sosialdemokratiske idealene du skal representere.
Anders Rindal, leder Venstrealliansen5 kommentarer
Kudos! For en gangs skyld er jeg enig med Venstrealliansen!
Svada! Herregud...
Når revolusjonen kommer, er treningssenterene det første som blir nasjonalisert!
Mimir er ikke en ond snylter, han er en frihetskjemper og jeg spår at hele akademikerproletariatet i fremtiden vil kunne nyte god og særdeles lik sosialistisk kaffe på Kaffebarminister Kristjanssons plass...
Samme problem som med alle andre kontrollrutiner gjelder både for studentgoder og velferdsstaten. Man må finne en balanse mellom brukervennlighet og sikkerhet.
Hvis alle må kle seg naken før man kan få ta fly, tar folk toget i stedet. Om passordene er for vanskelige å huske, skriver folk det på en lapp og henger over skjermen.
Det vil alltid være en viss andel snyltere. Trikset er å gjøre det vanskelig å snylte, samtidig som man gjør det lett å bruke. Tror vi har en grei balanse mellom sikkerhet og tilgjengelighet, selv om det evinnelige maset om studentbevis nok kan gå alle parter i transaksjonen på nervene. Skal man ha mer kontroll, vil det gå enda mer ut over tilgjengeligheten, og koste mer. Det er altså billigere for alle parter å la Mimir snylte enn å bruke penger på å holde ham ute.
Helt enig med "tilsatt" her. Det hele minner meg om debatten om behovsprøving av allmenne trygdeytelser som f.eks. barnetrygd. Mange politikere, gjerne særlig på borgerlig side, var/er veldig for dette - men ut i fra en slags moralsk overbevisning, og gjerne trang til å utvise handlekraft - men uten å vise særlige tegn på å ha tenkt mye over kostnadene ved å sjekke tilgjengelig dokumentasjon hos alle søkere.
Det er også slik at myndighetenes kamp mot trygdemisbruk (innen behovsprøvede ytelser) koster mer enn hva det svindles for. Norge er et rikt land, og har råd til slike prioriteringer - men for en organisasjon som SiO, med klart begrensede økonomiske rammer, så bør man tenke seg om flere ganger. Men dette er argumentasjon som neppe vil bite på de borgerlige studentpolitikerne - som gjerne reagerer ut i fra de samme moralistiske og meritokratiske ryggmargsrefleksene som de vel har for vane å gjøre i nær sagt alle saker. I saker som den herværende, bør de kanskje imidlertid tenke seg om to ganger, og heller ta fram kalkulatoren?
Det går ellers an å praktisere stikkprøver, slik vel Lånekassen lenge har hatt som praksis(?) Da beholder man et ris bak speilet, og gjør det mindre attraktivt å snylte, samtidig som man unngår å innføre å svært kostbare, altomfattende kontrollsystemer og dokumentasjonshåndteringsrutiner.
