Fullstendig ubrukelig?
«Et radikalt press fra studentene er viktig for å få en treig og konservativ institusjon i bevegelse, og for å sette press på beslutningstakere.»
Kulturredaktør Maren Ørstavik leker Arne Strand og uttaler seg om politiske prosesser i sist utgave av Universitas. Det bør hun slutte med. Ørstavik bommer i sin analyse av hvilke tiltak som vil være effektive for å nå vårt felles mål om likestilling i akademia, og hun er svært selektiv i sin gjennomgang av hva vi i Studentparlamentet bruker tid og energi på.
For det første har Studentparlamentet jobbet for mentorprogram både for doktor- og masterstudenter, som to av flere konkrete tiltak for likestilling i akademia, gjennom Koordineringsgruppa for likestilling. Dessverre fikk vi ikke gjennomslag for dette, men omkamper skal tas både sentralt og lokalt.
For det andre er ikke radikale tiltak som kjønnskvotering og øremerkede tiltak en tapt sak. Ørstavik bidrar til mengden som tar dommer fra Europa som naturlover. Det er mulig å ta omkamper i EFTA, noe statsråd Tora Aasland tok til orde for senest 8. mars i år. Instituttleder på informatikk, Morten Dæhlen, ønsker også ordningen velkommen på hans eget institutt.
For det tredje er vi i Studentparlamentet ofte prisgitt medias egne prioriteringer. Ørstavik etterspør gjennomførbare forslag. Vi anbefaler henne å gå til Handlingsplanen og Studentdeklarsjonen, hvor det er flere konkrete, lite radikale og ikke minst usexy tiltak. Tiltak som blant annet fører til en spredning av gode veiledningsordninger, millionsatsninger på podcast og bedre tilbakemelding på eksamen. Vi håper at Universitas også vil skrive om disse tiltakene, slik nasjonal media gjør det. Men det er kanskje ikke radikalt nok?
For det fjerde bør ikke Ørstavik undervurdere betydningen av at studentene fremmer radikale tiltak som ikke alltid lar seg gjennomføre i en håndvending. Et radikalt press fra studentene er viktig for å få en treig og konservativ institusjon i bevegelse og for å sette press på beslutningstakere. Om ikke Ørstavik mener det ser «spesielt profesjonelt ut», får så være. I politikken må man noen ganger bli skitten på fingra.
Tine Tång Engvik og Aksel Braanen Sterri, Studentparlamentet ved UiO
