Hafslund bærer ansvaret
Hver tidligere leieboer skal ha muligheten til å få tilbake det de har betalt for mye
Universitas har gjennom en serie saker rettet oppmerksomheten mot strømprisene på Kringsjå. Det er for det første viktig å skille snørr fra barter: Overfaktureringen som Hafslund har ansvar for er én sak, og tilbakemeldinger om høye strømpriser i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) en annen. Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) har vært fortløpende orientert om utviklingen i Hafslund-saken. Grunnen til at vi ikke har valgt å «rase» i media er at SiO har gjort en god jobb i forhandlingene med Hafslund. Men, som redaktør i Universitas, Simen Tallaksen påpeker i forrige ukes leder, informasjonen til de tidligere beboerne kunne absolutt vært bedre.
Nå er SiO og Hafslund enige om at Hafslund bærer ansvaret for overfaktureringen. Før beboerne kan få tilbake pengene sine må partene bli enige om akkurat hva dette innebærer i kroner og ører, og vi må bli enige om hvordan pengene skal tilbakeføres.
Det er helt naturlig at tidligere Kringsjå-beboerne er opprørte, jeg ville vært det samme. Men beboerne må også tro på at vi, deres tillitsvalgte, vil gjøre alt i vår makt for å sikre en rimelig og rettferdig prosess. Hver tidligere leieboer skal ha muligheten til å få tilbake det de har betalt for mye. Men kostnadene ved spore opp hver enkelt beboer for å tilbakebetale hver eneste krone er store, og kan gjøre at SiO må nedprioritere andre velferdsoppgaver. Her er et innrapporteringssystem kanskje bedre?
Noen har i tillegg reagert på høy strømpris uavhengig av overfaktureringen på Kringsjå. Her kan vi få til konkrete tiltak. Hvis det er enkeltfaktorer – som dyre oljefyringsovner – bør det opplyses om dette i alle studentboliger hvor det er tilfelle. Generelt bør beboerne få detaljert oversikt over hva energikostnadene innebærer og flest mulig bør få individuelle strømmålere. Bare slik kan vi selv gjøre en innsats for å redusere energikostnaden.
Universitas har meldt en strøm av henvendelser om strøm. At henvendelsene ikke kommer til VT er et svakhetstegn for oss som tillitsvalgtapparat. Vi må jobbe for et mer direkte system for tilbakemelding. En start kan være å sende hendvendelser til leder@studentvelferd.no
Magnus Nystrand, leder Velferdstinget i Oslo og AkershusEn kommentar
Å ta kontakt med "tillitsvalgtapparat" som jeg, eller så og si ingen av studentene har stemt på kommer ikke på tale.
Jeg tar ikke kontakt med mennesker som i all hovedsak representerer seg selv og arbeider i all hovedsak for å bygge eget nettverk, egen CV og egen erfaring.
Studentpolitikerne burde i større grad spørre seg selv: "Hvorfor stemmer ingen på oss?" "Hvorfor har ingen tillit til oss? og "Hvorfor vet ikke, eller bryr ikke, over 80-90% av studentene seg om at vi eksisterer?".
Å kalle seg "tillitsvalgte" med kanskje 15% valgdeltagelse er rett og slett latterlig.
Ikke noe annet sted enn universitet har jeg opplevd at noen kan plutselig bare bestemme seg for å representere meg. På studieprogrammet mitt ble det til og med plutselig laget et programutvalg som snakket på vegne av meg og de andre studentene. Disse var ikke annet enn noen på studiet som bestemte at de ønsket å være i et slikt utvalg. Valg foregår gjennom såkalte "allmøter" hvor noen veldig få (alle som møter bli valgt) møter og stemmer.
