2011-02-16

Aksel Braanen Sterri avlegger meg en visitt i Universitas sist uke. Mitt tidligere innlegg om blind omsensur er «tøv» og «bomskudd» fra en «bakstreversk professor», og ikke er jeg i stand til å forstå min egen forskning om interaksjon i eksamenskommisjoner heller. Jeg må innrømme at jeg trakk på smilebåndet da jeg leste dette, men er samtidig klar over at skråsikkerhet og naivitet ikke er en uovertruffen kombinasjon.

Sterri bringer nye tall til torgs, denne gangen fra Arnt Maasø ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) sin blogg. De sier heller ikke noe om hvilken klageordning som er best. Det eneste tallene til Maasø viser er at det blir mer karakterendringer når blind omsensur brukes. Er det fordi flere feilkarakterer rettes opp? Det vet vi ikke.

I mange fag er det et betydelig element av skjønn ved karaktersetting; det er ikke mulig å si hva som er en riktig karakter i absolutt forstand. En rekke undersøkelser har vist at sensorer ikke alltid vurderer prestasjoner likt, særlig i den midlere del av karakterskalaen.

Lavt samsvar sensorer imellom kan forklare Maasøs tall. Maasø understreker selv at den blinde omsensuren ved IMK ikke tydet på «full tombola». Det har han saktens rett i. Når 52 prosent av klagerne får endret karakter, er det mer som å kaste mynt. Betryggende er det ikke. Studenter som tenker seg om vil ikke se seg tjent med en slik ordning.

Bjørn Erik Rasch, undervisningsleder, Institutt for statsvitenskap, UiO