Prosjektet Grønt UiO går for sakte.
På tide med grønt press
Universitetsledelsen har satt i gang prosjektet «Grønt UiO: Bærekraft i forskning, utdanning og praktisk handling». Det kartlegges nå hvordan Universitetet i Oslo (UiO) kan drives mer miljøvennlig (knyttet til energibruk, papirmengde, transport, innkjøp, osv.), samt hvilken rolle utdannings- og forskningsinstitusjonen UiO bør innta overfor miljøutfordringene. Så langt har arbeidet med Grønt UiO gått sakte – kun én person er ansatt til å jobbe med prosjektet på heltid, budsjettene er lave, og få konkrete tiltak er satt i verk.
Jeg tror en av årsakene til at prosjektet prioriteres lavt er at studentpresset så langt har uteblitt. Studenter, foreninger, og politiske lister er rett og slett ikke utålmodige nok – mange skulle nok gjerne sett at UiO tok større hensyn til klima og miljø, men de færreste gjør noe for å påvirke situasjonen. I Europa er tilstanden en annen – i byer som Berlin og København går studentene foran, og krever handling fra universitetene.
Bærekraft engasjerer, og studentene stemmer på de grønneste listene, krever økologisk mat i kantinene, arrangerer alt fra konferanser til byttemarkeder, og jobber for flere bærekraftstemaer på pensum og mer forskning på grønn teknologi. Studentmassen som kraft i miljøsaken er fraværende i Oslo sammenlignet med i andre europeiske byer.
Rektor Ole Petter Ottersen trenger et press nedenfra for å ta dette på alvor – vi får ikke noe grønt UiO før rektoratet er overbevist om at dette er noe studentene vil. Det Norske Studentersamfund (DNS) er i gang med et prosjekt for å miljøsertifisere Chateau Neuf. Slike initiativ finnes det sikkert flere av – i kjellerne, foreningene, Studentparlamentet eller Velferdstinget. Det er viktig at disse organisasjonene finner sammen, og deler gode miljøideer og diskuterer UiOs framtid. DNS eller andre bør initiere et Grønt UiO-studentforum – vi trenger at noen går foran og skaper et studentpress for et grønnere universitet.
Anne Raaum Christensen er masterstudent i statsvitenskap
Anne Raaum Christensen, masterstudent i statsvitenskap5 kommentarer
Studentmassen på UiO gjenspeiler, om ikke et gjennemsnitt, men i det store og det hele, holdningene og strømningene i samfunnet for øvrig. En kan neppe si at det er det store miljø- og økoengasjementet i Norge i dag. Hva som er årsaken er sikkert mangslungent, men en av hovedgrunnene til den labre interessen, tror jeg skyldes at vi tror at her er alt såre vel, og at myndighetene passer på og ordner opp. F.eks. er vi tutet ørene fulle i mange år,om at norsk landbruk er "tilnærmet økologisk", enda vi ligger helt i verdensteten i forbruk av nitrogen i form av kunstgjødsel. Videre er ordet brakking av grasmark blitt synonymt med sprøyting med glyfosatmidler. Det er på tide dere våkner opp folkens!
Kutt i brukpapir blir ofte nevnt i samme sleng som andree miljøtiltak. Det er grunn til å minne om at papir er et av de mest bærekraftige produktene vi omgir oss med. Det produseres fra bærekraftig drevet skog, og kan resirkuleres mange ganger. Papirprodusentene er blant de største produsentene av bioenergi i Europa- energi som benyuttes til produksjon av papir. Papir utgjør ca 0,1 prosent av en norsk husstands årlige CO2-belastning. mvh Print Power Norge (www.prinpower.no)
Det er mulig at papir er at av de mest bærekraftige produktene vi omgir oss med. Det er allikevel ikke noe argument for ikke å kutte i papirbruken her ved UiO. Det er viktig å bli bevisst på om man faktisk trenger en utskrift av et dokument eller ikke. Ser man på de store mengdene uavhentede uskrifter ved printerne ser man at det er en del å hente her.
Ja Lars, det er greit å tenke økonomi - men dere må ikke bruke miljøargumenter for å redusere papirforbruket.
Vi i det nye miljøutvalget på DNS synes det høres ut som en strålende idé å samarbeide med studentforeninger, Studentparlamentet, puber og andre virksomheter knyttet til UiO. På den måten kan vi som en samlet gruppe få til en ny miljøplan for UiO mye raskere enn ellers. Vi er igang med en miljøplan for DNS, og håper at andre studentvirksomheter enten allerede har en egen miljøplan eller vurderer å gjøre det samme som vi gjør.
