Helt enig i dette. Selv har jeg studert begge steder, på UiO og privat i Kristiansand. Syns helt klart at ordningen er urettferdig slik den er i dag!!

Også er det ingen god grunn til at det skal være slik heller. For alle er studenter uansett hvor man tar utdannelsen sin. Og når man har en ordning som ikke fungerer, da må man gå tilbake på den og rette det opp igjen. Det er ingen skal for regjeringen å snu!

Urettferdig? Studentene straffes? Dette er så tåpelig at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Fpu vil ha frihet og fritt marked, formoder jeg. Private utdanningsinstitusjoner er en konsekvens av det markedet, og folk betaler frivillig, ja helt villig, for å bli mer eller mindre nyttige tilskudd til reiseliv og reklamebransje. Men så vil Fpu at staten skal gå inn og sponse folks frie valg med milliarder av kroner? Skal staten gripe inn og gi penger til private selskap som tilbyr studenter utdanning ingen har tvunget dem til å ta?

Før Aina Stenersen begir seg inn i denne diskusjonen bør hun tenke gjennom hva som er statens oppgave. Jeg vil tro hun da faller ned på at det er statens oppgave å finansiere de statlige utdanningsinstitusjonene som staten eier. Det er ikke statens oppgave å sponse private selskap som opererer i et fritt marked, en utgift som igjen vil måtte føres på velgernes skatteseddel.

Aina Stenersens kommentar er en ren øvelse i tom retorikk. Det faller på sin egen urimelighet. Jeg antar også at det strider mot grunnleggende Frp/Fpu-politikk, men det vet man jo aldri...

Den røde fare kaster beleilig gratisprinsippet på båten, ser man.

Uten å være FrPer selv, har jeg ikke inntrykk av at partiet er mot studiestøtte til studenter. Følgelig kan jeg ikke se noe galt med at de argumenterer for at gratisprinsippet skal gjelde også de som velger en utdanning som tilbys av staten.

Eller er det slik at arbeiderklassens barn skal få lov å bli litteraturvitere, men ikke siviløkonomier? Viktig å aktivt holde noen nede slik at middelklassens bortskjemte barn kan fable videre om sine arrogante, usosiale sosialistiske vyer?

Hehe... 2. avsnitt skal det selvfølgelig være utdanning som ikke tilbys av staten, men det fremgår vel av sammenhengen.

Nåja. Gratisprinsippet ivaretas stadig gjennom et bredt statlig tilbud på både universiteter og høyskoler som tilbyr økonomiutdannelser, for å ta akkurat det eksempelet, i en rekke valører. At det så dukker opp private aktører som tjener penger på studenter, mener jeg ikke skal styre statens politikk dithen at staten må se seg nødt til å fylle de private aktørenes lommebøker. Det regner jeg med at Arbeiderklassens røst kan se seg enig i.

Spørsmålet om studiestøtte er da også et helt annet spørsmål. Så klart skal vi ha studiestøtte, og det har vi. Men skal vi donere fellesskapets penger til de som velger seg den dyreste utdannelsen? Det er kanskje nytenkning for arbeiderklassen, men folk får da ta ansvar for seg selv og sine egne valg. Velger du den dyreste utdannelsen, får du selv ta ansvar for å betale for den.

Hvilke utdanningsvalg som tas på bakgrunn av klasse er et veldig interessant spørsmål. Det er ikke nødvendigvis den konkrete utdannelsens pris som er avgjørende, men tankesett rundt avkastning. Om jeg husker min klasseforskning rett, har man kommet frem til at arbeiderklassens manglende hang til høy utdannelse er sosialt betinget, men også et resultat av en tankegang om at det mest lønnsomme er å ta jobb nå, ikke om tre-fire år etter lite inntektsbringende studier, med studielån i tillegg. Mens middelklassens tankesett er mer preget av investeringstankegangen: Ta utdannelse nå og lev fattig for en stund, mens du invester i høyere lønn for fremtiden.

De fleste middelklassebarn, har jeg inntrykk av, betaler da også sine studielån selv. Da burde det ikke være så fryktelig mye vanskeligere for arbeiderklassebarn å gjøre det samme. Men utfordringen er kanskje å få arbeiderklassens barn til å investere i utdannelse nå, statlig eller privat, for å få lønn til å betale studielånet senere. Eller hva sier Deres røst?

Vil minne om at BI er en stiftelse, hvor hele overskuddet går tilbake til studenter og forskning. Ikke så kommers som enkelte her skal ha det til...

BI har driftsinntekter på ca. 1,1 milliarder og av disse er ca. 211 millioner støtte fra staten. Så spørsmålet er om staten skal bidra med 900 millioner til BI, og gud vet hvor mange millioner til andre institusjoner. Hvis vi tenker realpolitisk: Det kommer aldri til å skje. Det er vanskelig nok å prioritere midler til å opprette noen få tusen ekstra studieplasser i året. Kunnskapsdepartementet vil aldri få nok vekt i Finansdepartementet, ikke under noen regjering, til å bruke milliarder på å sponse studier ved læresteder staten ikke selv eier. Ei heller Frp vil gå inn for dette.

Statlig sponsing til private høgskoler? Det eneste disse høyskolene har som ikke en kan få på en statlig høyskole er en merkevare og beliggenhet i de største byene.

Ellers er så og si alle studiene disse tilbyr dekket også på de statlige høgskolene, problemet er bare at studentene ikke er så interessert i å gå på høgskoler i grisgrendte strøk.

Greit det, men jeg ser ikke hvorfor staten da skal måtte sponse skoler som tilbyr de samme utdanningene bare i de geografiske områdene studentene helst vil være. I så fall burde jo en få lov til å starte privat høgskole og tilby enhver utdanning som tilbys ved høgskoler utenfor bygrensen. La oss bare overse at samtidig skviser en til seg deler av budsjettet og kompetansen som høgskolen utenfor bykjernen tidligere hadde for.

Om staten tar alle utgifter ved BI og andre private høgskoler kan vi like gjerne legge ned høgskolene som ikke ligger i de største byene.

Minnner om at alle betaler skatt som brukes på området som skole og utdanning også. Uavhengig om man går på en privat eller offentlig høyskole/ universitet. Hvorfor skal da pengene bare komme studenter som studerer offentlig til gode? Det blir helt feil. Aina Stenersen og FpU har gode poenger! Det er mer riktig om enkelte offentlige høyskoler på landet som det ikke er studentgrunnlag for å opprettholde får mindre i sum. Om utdanningsinstitusjonene hadde fått penger per student, uansett om det er en offentlig eller privat høyskole m.m. hadde vært det beste.

Til Beate: Dette gjelder på mange områder. Selv om jeg betaler skatt som går med til å betale offentlige helsetjenester, hender det jeg betaler litt ekstra for å få en rask time ved et privat legesenter. Men jeg kan ikke av den grunn kreve at staten skal betale mellomlegget -- det er jeg som har valgt å benytte meg av en privat tjeneste.

Det samme gjelder studier. Det er ikke bare BI som tilbyr feks økonomisk utdannelse. Den kan du få gratis andre steder. Så hvorfor skal staten sponse deg fordi du velger noe annet enn det du kan få gratis? Hva er logikken?

Det er ingen logikk, kun en opplevelse av urettferdighet, som er urettmessig. Om man har litt snever tankegang, kan det kanskje skyldes at hodet blir noe sammentrykt når det presses opp i egen endetarm. Løsning: Ta det ut, bruk det til noen vekttall i statsvitenskap og du vil straks se sammenhengene du tidligere var forblindet fra å oppleve.