Blind omsensur er en fiks idé
«Det er intet å vinne og mye å tape på å gå over til blind omsensur.»
Lederen for studentparlamentet ved UiO, Aksel Braanen Sterri, har nylig gått til angrep på den klageordningen ved eksamenssensur som praktiseres ved UiO og mange andre utdanningsinstitusjoner rundt om i landet (Universitas 19. januar). Det brukes uvanlig store ord: «Det går på rettssikkerheten løs». Og Sterri gir inntrykk av å ha forskningsmessig belegg for angrepet, men unnlater klokelig å oppgi kilde. Både Aftenposten og NRK biter på agnet, men klarer ikke å få saken på rett kjøl igjen.
Det er to måter å organisere klagesensuren på, og begge er i samsvar med universitetsloven. For det første kan vi ha en prosess som ligner på det som er vanlig praksis etter klager på enkeltvedtak i forvaltningen. Hovedsaken blir å finne ut om det er gjort feil. Det må innebære at dokumenter følger saken: Opprinnelig karakter, begrunnelse for den (hvis den foreligger skriftlig) og studentens eventuelle innsigelser. Mener klagesensorene at karakteren ikke er riktig, blir den endret (som regel til gunst for klageren). Dette er en god ordning, og den samsvarer fullt ut med moderne rettstenkning.
Den alternative fremgangsmåten er «blind omsensur». Klagesensorene holdes i uvitenhet om hele forhistorien. Vi vet at alle sensorer kan komme til å gjøre feil; det er menneskelig. Innenfor systemet med blind omsensur innføres det en fare for feil også under omsensuren, som det ikke finnes noen som helst mulighet for å rette opp. Videre kan studenter som klager ikke sjelden ha gode grunner å anføre, men disse holdes helt unna klagesensorene. Det er intet å vinne og mye å tape på å gå over til blind omsensur.
Institutt for statsvitenskap bruker hvert år mer enn en kvart million på klagebehandling, og det er relativt få karakterer som blir endret. En god klageordning er imidlertid viktig som en sikkerhetsventil.
Jeg har ikke kommentert forskningsartikkelen Sterri har vist til. Grunnen er enkel: Den handler ikke om klagesensur. Det er ingen ting der som kan legitimere blind omsensur. Det vet jeg, for jeg var en av forfatterne.
Bjørn Erik Rasch, undervisningsleder, Institutt for statsvitenskap ved UiO
