Ikke i mål
«Det er nå oppgavene begynner og den viktigste av dem er konsolidering.»
Kjære studenter. I forbindelse med Universitas sin første utgivelse på Høgskolen i Oslo (HiO) har jeg fått æren av å skrive et innlegg. Jeg tør påstå at vi ved HiO aldri har vært gjennom en større endringsprosess enn hva vi er i dag. Dette året kan for vår del oppsummeres med ett ord: sammenslåing. Vår siste sammenslåing er nå vedtatt, HiO og Høgskolen i Akershus (HiAk) blir fra 1.8.11 en samlet høgskole. Vi skal benytte oss av stordriftsfordelene, ha en samlet front og samarbeide. Dette skal vi gjøre nasjonalpolitisk gjennom Norsk studentorganisasjon, vi skal ha en samlet front for Oslo-regionens studenter gjennom det nye Velferdstinget, og vi skal få et likere og bedre velferdstilbud for 60 000 studenter gjennom Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Sist men ikke minst skal vi trosse fylkesgrenser for å kunne tilby en bedre og mer helhetlig utdanning gjennom Høgskolen i Oslo og Akershus.
På de fleste måter er disse sammenslåingene fornuftige, spesielt tatt i betraktning at Oslo ligger midt i Akershus. Det følger likefullt med en del utfordringer. En hovedutfordring er at alle de organisasjonene og institusjonene som nå blir slått sammen har en sterk identitet og kultur. Dette er i seg selv positivt, men blir fort en utfordring dersom det hindrer bygging av en felles kultur. En organisasjon med indre splid vil aldri kunne fremstå som en unison front for Oslo-regionens studenter. I en slik situasjon er det kanskje riktigere å peke på stordriftsulemper.
Derfor vil jeg påstå at det er nå oppgavene begynner og den viktigste av dem er konsolidering. Vi er nødt til å legge institusjonstilhørighet, politisk ståsted og annen splid til side for at vi sammen kan gripe mulighetene og jobbe for de overordnede interessene til 60 000 Oslo-studenter. Og muligheter er det. Muligheter for flere studentboliger, flere foreninger, et studenthus i sentrum og økt kompetanse, samhandling, samt gjennomslagskraft. For å gripe disse mulighetene er det viktig at vi innser at vi ikke er i mål, men at vi omsider har kommet til startstreken.
Daniel Massie, Leder, Studentparlamentet ved HiO
