Annonse

annonser i Universitas

Mytekalenderen

Akademisk kapitalisme, new public management eller sidrumpet byråkrati?

Mari Mamre: Leder i Det konservative studenterforbund og gjestespaltist i Universitas.

Kjært barn har mange navn, og stadig lanseres ulike teorier som påberoper seg å beskrive hovedtendenser i organiseringen av akademia.

Sist ute er Knut Kjeldstadlie i sin bok Akademisk kapitalisme. Det er mye jeg er uenig i her, ikke så mye i utviklingstendensene han beskriver, uenigheten oppstår i konklusjonene. Ta for eksempel Kjeldstadlies ”6. bud”, at markedsrettingen av akademia har ført til et vell av målinger, registreringer, kontrolltiltak og utvalg. Sjelden har jeg sett markedet bruke tid og ressurser på å sette ned en komité. Det er det nok av styringsivrige politikere og offentlige etater som gjør.

Andre myter, ved mitt eget universitet UiO, lever også i beste velgående: At universitetet er en tungrodd og sidrumpet institusjon hvor ingen forandringer skjer og at de som jobber for studenters interesser ved UiO, Studentparlamentets AU, ikke gjør annet enn å se at malingen tørker, med påfølgende resultater.

Det er med stor glede jeg registrerer at disse mytene nettopp er myter, ihvertfall i disse dager. Ved SV-fakultet er en prøveordning satt i gang hvor studenter får automatisk begrunnelse ved siden av karakter ved avlagt eksamen. Dette er et stort skritt i retning av noe som kan gjøre en banebrytende forskjell for studenters læringsutbytte.

På det samme fakultet skal det etableres et pilotprosjekt med to fulltidsansatte stillinger fra Karrieresenteret som skal jobbe spesifikt inn mot SV-studenter. Målet er at alle program skal tilby karriereveiledning til sine studenter som en integrert del av programmet.

Byens to store samskipnader, Studentsamskipnaden i Oslo og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad, kan endelig snart planlegge snorklipping etter at UiO og KD har gitt sitt samtykke og samarbeid for en omfattende sammenslåingsprosess som vil komme studentene til gode.

Dette er bare noe av alt det spennende som skjer, alt etter meget stor innsats fra våre studenttillitsvalgte og demokratisk samarbeidsvilje fra ledelse og ansatte, helt uten å bli korrumpert av Kjeldstadlies kapitalmaktsteori ellers kjent som New Public Management.

Det gir meg håp etter nok et hvileskjær av et statsbudsjett fra en regjering som systematisk nedprioriterer forskning og høyere utdanning. ”You can’t beat us, you just can’t beat us!”

8 kommentarer

Kveldulf

Andre myter, ved mitt eget universitet UiO, lever også i beste velgående: At universitetet er en tungrodd og sidrumpet institusjon hvor ingen forandringer skjer og at de som jobber for studenters interesser ved UiO, Studentparlamentets AU, ikke gjør annet enn å se at malingen tørker, med påfølgende resultater.

En myte trenger ikke være usann. Den "myten" du nevner her, er i høyeste grad sann iflg. korrespondanseteorien (samsvar med virkeligheten).

Det er med stor glede jeg registrerer at disse mytene nettopp er myter, ihvertfall i disse dager. Ved SV-fakultet er en prøveordning satt i gang hvor studenter får automatisk begrunnelse ved siden av karakter ved avlagt eksamen. Dette er et stort skritt i retning av noe som kan gjøre en banebrytende forskjell for studenters læringsutbytte.

Hva mener du den "banebrytende forskjell" består i? Maktasymmetrien mellom sensor og student er ikke brutt. Man kan skrive hva som helst som begrunnelse uten at dette er etterprøvbart. Dette er ikke en avgjørende forbedring i forhold til den etablerte ordningen.

Gard

Deilig å se at noen har positivt å fortelle, er lei av all sytingen! Stå på, utfyllende tilbakemelding på eksamen og karriereveiledning er kjempeviktig for oss studenter. Dette gjør det verd å stemme ved neste studentparlamentsvalg.

Kveldulf: Du overanalyserer, og bør anklages som skyldig for overdreven bruk av vitenskapelig metode der det ikke passer.

Kveldulf

Stå på, utfyllende tilbakemelding på eksamen og karriereveiledning er kjempeviktig for oss studenter. Dette gjør det verd å stemme ved neste studentparlamentsvalg.

Du verden, Orwell ser ut til å ha fått en renessanse for tiden...

Du overanalyserer, og bør anklages som skyldig for overdreven bruk av vitenskapelig metode der det ikke passer.

Jeg brukte begrepet 'korrespondanseteori' en gang for å understreke at artikkelforfatteren skyter langt over mål i sin kritikk av "myter". Jeg vil heller bli funnet "skyldig" i overdrevent presisjonsnivå enn å være en rotasjonssprøyte for makulatur og absurditeter.

En påstand om at en systemkonform type som Kjeldstadli overdriver sin kritikk av akademia tilhører absurditetens teater.

Ivar Staurseth

Målet er at alle program skal tilby karriereveiledning til sine studenter som en integrert del av programmet

Jeg ser den utpregede "karrierismen" som en del av den tendensen Kjeldstadli advarer mot, og som Blå Liste helt sikkert, nærmest per definisjon, ønsker velkommen. Jeg kom til Blindern som en naiv, idealistisk bondestudent fra Vestlandet og ble møtt med tilbud om kurs i nettverksbygging, jobbsøking og CV-skriving - før jeg hadde tatt et eneste studiepoeng, og lenge før jeg var klar for å søke en jobb. Nå er det ingen ting som sjokkerer meg.

Hvis man ser på universitetet som en butikk (Blå Liste går jo inn for skolepenger) hvor man kjøper seg en utdanning med kun ett formål: å gjøre karriere og få en feit jobb, er karriereveiledning en like selvfølgelig del av alle studier som bruksanvisningen til en oppvaskmaskin.

Spørsmålet er hva slags akademikere vi ønsker oss. Ikke alle fag er egnet for karriereveiledning. Karriereveiledning i gammelgresk - hva er det for noe? Skal vi skrote alle slike fag og stå igjen med en smal kandidatfabrikk?

Hvem vil tørre å tenke nytt og kontroversielt hvis ex.phil. og ex.fac. skal etterfølges av en obligatorisk ex.karr.? Da må vi hele tiden ha i bakhodet at vi skal tekkes en framtidig arbeidsgiver, og det vil ikke bare påvirke hvilke fag vi velger og hva vi spesialiserer oss i, men i verste fall også hvilke konklusjoner vi tørr å trekke?

At studenter får tilbakemeldinger ved siden av karakterer, og at de to studentsamskipnadene slår seg sammen er vel og bra, og sikkert veldig spennende, men jeg ser ikke helt hva det har med Kjeldstadlis kritikk av markedsrettingen å gjøre.

Anna Werenskjold

Debattinnlegg til papirutgåva kan sendast til universitas@universitas.no. Makslengde er 2000 teikn (inkl mellomrom) og deadline er måndag kl 10.00.

Kveldulf

Ivar Staurseth har flere gode poenger i sitt innlegg. I korthet tror jeg vi alle kan tjene mye på å kaste av oss en del illusjoner mange har mht. universitetet som institusjon (NB! ikke som idé). Universitetet er en middelaldersk institusjon med en utdatert ideologi og organisasjonskultur, som krampaktig forsøker å overleve ved å ri på ulike motebølger i tiden. Dette gjøres på en veldig dårlig (ofte amatørmessig) måte, slik at resultatet som oftest blir ekstremt dårlig, til tider katastrofalt for enkeltindivider.

Gard

Staurseth er ute på viddene. Det skinner gjennom at han har bestemt seg for å være kritisk til alt som kommer fra DKSF eller høyresiden som sådan. Hvordan kan man si at karriere ikke har noe med et universitet å gjøre? Og er det slik som han begrunner dette, at fordi gammelgresk ikke er like lett å tilby karriereveiledning til, så skal vi kutte ut veiledning til alle andre fagområder også? La oss lage masse begrensinger og sitte inne i den lille boksen vår. Jeg tror han undervurderer gammelgresk i tillegg, jeg er rimelig sikker på at det vil være verdifullt for studenter her å få kunnskap om hva deres ferdigheter kan brukes til. Man kan velge å følge disse rådene, eller ikke. Men å være fientlig til selve kunnskapen om egne karrieremuligheter utover utdanningens verdi i seg selv, er den største trangsynthet.

Individet velger selv hva det bruker rådene til. Mamre, stå på! Du og dere er motvekten til slik fullstendig ignoranse som representeres her.

Ivar Staurseth

Det kan godt hende jeg er på viddene, Gard, men vidda er stor og da er vi i alle fall flere som er der ute.

Jeg har siden jeg kom til Blindern registrert en utbredt "karrierisme" ved UiO. Ikke i mitt studentmiljø (matematikk), men i de brosjyrer og kurs som vi tilbys fra Karrieresentre og diverse foreninger som begynner på T. Jeg er ikke kritisk til yrkesveiledning per se. Enten du studerer gammelgresk eller samfunnsøkonomi er det bare positivt at du holder deg orientert om framtidige arbeidsgivere, og jeg har ikke noe imot bedriftsbesøk eller at forskere samarbeider med næringslivet der det er fornuftig, og der det er mulig å forene med en fri og uavhengig forskning.

Det jeg er kritisk til er at vi skal oppdras til å tenke karriere helt fra vi kommer til UiO. Det vil ikke påvirke hva som er pensum i matematikk, samfunnsøkonomi og litteraturvitenskap, men det vil nødvendigvis gå utover den uavhengigheten som tradisjonelt har kjennetegnet akademikere. Den har vært etterspurt. Det er ikke uten grunn at akademikere er attraktive, også innen områder som ligger litt ved siden av deres spisskompetanse.

Hvis jeg som student, og kanskje som framtidig forsker, skal ha som ideal å alltid tenke karriere; alltid foreta de valgene som er best for min framtidige privatøkonomi (ev. bedriftens økonomi) har jeg problemer med å se at dette er forenelig med en fri og uavhengig forskning. Du har kanskje lest om Sintef-forskeren som ble forsøkt diktert fra regjeringen? Hun var modig som gikk ut og tok til motmæle, men jeg frykter at "karrierismen" indirekte kan skape et klima hvor slikt er illojalt og ugunstig - gitt at man f.eks. ønsker seg en karriere i et departement. (som en slik forsker hypotetisk kan ha).

Jeg dømmer ikke hele Karrieresenteret nord og ned, men jeg savner et kritisk blikk på kurs i nettverksbygging. Jeg mener at jeg argumenterer greit for mitt syn, og stiller meg helt uforstående til Gards påstand om at jeg "har bestemt seg for å være kritisk til alt som kommer fra DKSF eller høyresiden som sådan". Det betyr ikke at jeg har RETT. Det er godt mulig at jeg tar feil, men det skinner gjennom at denne Gard har bestemt seg for å være ukritisk til alt som kommer fra DKSF eller høyresiden som sådan. I motsatt fall kan han argumentere for at en fortsatt "karrierisme" er forenelig med en fri, kritisk og selvstendig allmenndannelse.

P.S: Jeg har et nyansert syn på DKSF, men det er ikke fritt for at foreningen morer meg en smule. De er litt sjarmerende, der de neglisjerer at de selv er studenter og tillater seg å moralisere over egen gruppe, f.eks. ved å mene at skolepenger er påkrevd. For femti år siden kjempet de mot at ugifte, kvinnelige studenter skulle få prevensjonsveiledning så verden går da fremover - og den løper nok fra DKSF, også denne gang ;-)

(Det siste var en stor avsporing, men av respekt for herr "Gard" (kan ikke Universitas snart kreve innlogging og fullt navn i kommentarfeltet?) og hans påstand om at jeg er forutinntatt, måtte jeg tvinge fram noen fordommer. Så kan han i neste innlegg skrive "HVA VAR DET JEG SA?", og også da slippe konkrete motargumenter :p )

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i lesarbrev

Digitale fotspor

Nettet har gjort meg til en utålmodig leser, skriver Warsan Ismail.

Hva er kvalitet i utdanningen?

Muligens bidrar også manglende kunnskapsoversikt til at enkelte universiteter blir monomane innenfor visse områder, og kun opptatt av det man er god på, skriver Ove Vanebo.


Flere saker fra lesarbrev »