Det er uheldig at kunsten må lide for arkitekturen i KHiOs nye lokaler.

2010-11-10

Siden antikken har arkitektur og kunst hatt et tett forhold. Hva ville Akropolis vært uten skulpturer, det sixtinske kapellet uten freski. At det i mange land er lovpålagt med kunst i offentlige bygninger, viser til aktualiteten av dette forholdet.

Billedkunstneren trenger arkitekten til bygging av atelierer, verksteder, utstillingsrom. Mange kunstenere har tatt for seg arkitekturen i arbeidene sine. Mange kunstverk undersøker funksjonen av atelier, utstillingsrom eller arkitekturen generelt. Det finnes mange kunstnere som er arkitekter og omvendt.

Men ofte er kunsten underordnet arkitekturen og blir brukt for å «pynte» i en bygning. Kunstneren må forholde seg til et rom som ikke er skissert med tanke på kunstnerisk aktivitet. Likevel trenger arkitekten kunstneren. Historien har vist at bygninger i slitte, forlatte bydeler har blitt brukt av kunstnere som billige atelierer, autonome gallerier og til kulturell «underground» aktivitet. Dette fører til at bydelen blir attraktiv, noe som skaper arbeid for arkitektene og prisene stiger.

Hvis kunstnere og arkitekter samarbeider og kunstnere involveres i byggeprosessen, blir også kunsten integrert i bygningen. Kunsten mister sin pyntlige, smykkende karakter og det kunstneriske kommer i fokus, noe som kommer arkitekturen tilgode igjen.

Problematisk blir det hvis enten kunstneren eller arkitekten prøver å ivareta både kunst og arkitektur på egen hånd. Problematisk blir det også hvis det ikke blir tatt hensyn til brukeren av stedet.

Brukere av Kunsthøgskolen i Oslos (KHiO) byggetrinn 2 er kunstnere og kunststudenter. At disse får et bygg som er skissert etter egne behov er en sjelden situasjon. For å møte disse behovene er samarbeidet mellom brukeren og arkitekten spesielt viktig. Ikke bare for å ivareta kunstnerisk uttrykk i arkitekturen, men også av andre åpenbare årsaker. En som maler trenger bra lys og et sted for å betrakte maleriet fra avstand, et galleri trenger tilstrekkelig med veggplass, lydkunstnere trenger lydisolerte rom, studenter trenger arbeidsro ikke åpent kontorlandskap, og løsemiddeldamp må luftes ut rask.

Studenter og ansatte på Kunstakademiet ser store problemer i utformingen av KHiOs byggetrinn 2 og føler ikke at kunstneriske behov er ivaretatt. Hvis kunst bare får lov å smykke bygninger, hvis kunstnere bare får lov å benytte seg av en arkitekts selvrealisering, da har utilstrekkelig samarbeid funnet sted.

Tito (Andreas Max) Frey er leder i studentutvalget ved Kunstakademiet og gjesteskribent i Universitas