Studiekvalitet: å rette baker for smed
Ingen er tjent med å gjøre universitetene til en oppsamlingsplass for økte ungdomskull.
Tora Aasland bedyrer i et debattinnlegg i Universitas at hun og Kunnskapsdepartementet (KD) er opptatt av kvalitet i høyere utdannning. Det tror jeg henne på, det skulle nå bare mangle – akkurat som Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) er opptatt av å bedre kvaliteten på våre studieprogrammer.
Vi tilbyr gode studieprogrammer på SV, med interessante arbeidsmuligheter i etterkant. Men vi har likevel et stykke å gå før vi kan si oss godt fornøyd med studiekvaliteten. Vi synes ikke gjennomstrømningen på programmene er tilfredsstillende. Det har mange årsaker, noen helt utenfor vår kontroll. Det er likevel ingen unnskyldning for ikke å arbeide for bedring. Vi kan også forbedre mange av tilbudene slik at de gir mer skrivetrening og evne til muntlig presentasjon av fagstoff. Dette var blant de tilbakemeldingene vi fikk i den siste kandidatundersøkelsen på SV.
Det gjøres mye og godt arbeid på våre studieprogrammer for å forbedre studiekvalitet innenfor de ressursrammene vi har. Den viktigste begrensningen for å lykkes er imidlertid et svært dårlig forholdstall mellom studenter og lærere. Statsråden underslår at UiO i dag utdanner vesentlig flere studenter enn KD betaler for.
Vi tar opp flere studenter enn det vi kan håndtere. Vårt ansvar er å sørge for best mulig studiekvalitet for de studentene KD er villig til å betale for. Uten bedre balanse mellom antall fullfinansierte studieplasser og antallet studenter er vi ikke i stand til å ivareta det ansvaret. Det bør bekymre statsråden like mye som det bekymrer meg.
Etter min vurdering har UiO-styret utvist forbilledlig og sterkt lederskap i denne saken. De har sagt – først i JUS-saken, dernest på SV – at vi må redusere opptaket av studenter fordi vi vil prioritere økt studiekvalitet. Dette prioriteres innenfor UiOs eget budsjett ved å kompensere for bortfall av studiepoeng, ellers ville fakultetene ikke hatt noen mulighet til å gjøre dette. Studiekutt for SV ble vedtatt i styremøtet i juni i år.
I oktober kommer statsbudsjettet som tildeler nye studieplasser, bl.a. til UiO. Disse skal ikke finansiere allerede opprettede plasser”. Nå truer departementet med å trekke nye plasser tilbake for UiOs del, selv om det ikke finnes noen koplig mellom sakene. Hva betyr dette? Når høyere utdanningsinstitusjoner i perioder har ’vist samfunnsansvar’ ved å øke opptaket, alternativt: ’latt seg friste av den åpne rammen for studiepoeng’ (som altså skal dekke 40 prosent av kostnaden for en studieplass) – stryk det som ikke passer – så er dette greit og innenfor universitetets autonomi. Men når dette går ut over studiekvalitet på en urimelig måte, da er det ugreit, dvs. utenfor universitetenes autonomi å redusere tallet.
Ingen er tjent med å gjøre universitetene til en oppsamlingsplass for økte ungdomskull. Vi har en viktig jobb å gjøre: Forberede dagens ungdom på det samfunnet de skal ta over og videreutvikle på best mulig måte. La oss få gjøre den!
Knut Heidar, dekan ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo
