2010-11-03

I forrige nummer av Universitas forsvarer Margrethe Gustavsen sin påstand om segregering og diskriminering av internasjonale studenter som bor hos Studentboligene i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Hun støtter seg til en definisjon av segregering og gettoifisering, samt påstår at ”stort sett bor alle de internasjonale studentene på de to studentbyene Kringsjå og Sogn”. Her er det behov for å litt mer beskrivelse rundt virkeligheten i SiOs studentbyer.

Påstanden rundt Kringsjå og Sogn er ikke Gustavsen alene om å hevde, det er en velkjent formulering fra boligdebattene i bl.a. Velferdstinget.

Ja, det bor mange internasjonale studenter både på Kringsjå og Sogn, men det gjør det i hele SiOs boligportefølje. Ved semesterstart i høst var om lag 43 prosent av beboerne internasjonale studenter. De internasjonale studentene er bosatt i alle SiOs studentbyer, ikke bare på studentbyene Kringsjå og Sogn. I SiO bor det i dag i overkant av 110 forskjellige nasjonaliteter, noe som gir alle våre studentbyer en sammensatt blanding av studenter. Men det er fortsatt norske studenter som utgjør majoriteten i alle SiOs studentbyer, altså også på Kringsjå og Sogn. De internasjonale studentene er ikke isolert fra majoritetsbefolkningen, og det er heller ikke et ønske om at dette skal forekomme.

Gustavsen forfekter også at SiO tjener 2400 kroner ekstra pr ekstra beboer i ordningen med to på rom. Dette stemmer ikke. Leiekostnadene er beregnet ut fra flere fellesrom og tilhørende møbler og inventar på både rommene og fellesrommene. Når det gjelder energikostnader brukes det mer varmtvann og strøm når det er flere som bor i et studenthus, dette er inkludert i husleien for disse beboerne. Selve prøveprosjektet for høsten 2010 har også merkostnader knyttet til administrasjon, omgjøringer og innkjøp til hybler og fellesrom, kostnader som skal avskrives over flere år.

Fredrik Øren Refsnes – student og styreleder Studentsamskipnaden i Oslo