Dugnaden
Studenter og ansatte står på hver sin tue og skriker om mer til seg. Det er på tide at vi bytter strategi.
Vi trenger arenaer for læring og forbedring, hvor målet ikke er kontroll, rapportering og rangering
Vi trenger en felles dugnad for å nå våre felles mål om en god utdannelse og gode kår for forskning.
Studenter har, i sin frustrasjon over manglende forståelse hos universitetslærere og ledelse, en tendens til å skrike om mer kontroll og sterkere styring fra toppen. I frykt for å høres ut som venstrepolitiker og innvandrerkjendis, Abid Raja, trenger vi på universitetet arenaer for dialog, ikke mer styring, mer incentiver og mer kontroll.
Det er ikke å si at kravene studentene har er illegitime. Universitetet står nå overfor en helt annen generasjon av studenter med klare krav til hva de forventer av utdannelsen sin. En pensumliste, ti forelesninger og skriftlig eksamen, er rett og slett ikke godt nok. Det hjelper ikke med mengder av obligatoriske innleveringer uten tilfredsstillende tilbakemelding.
Men samtidig øker administrasjonen på universitetene på grunn av økte krav om rapportering, kontroll, sterkere styring og mer studentoppfølging. Dette går på bekostning av utdanning, men kanskje i enda større grad forskning. Denne utviklingen bør ikke møtes av at studentene stiller hodeløse krav som forsterker problemet.
Vitenskapelig ansatte jobber i gjennomsnittet godt utover en vanlig arbeidsuke. Det er også blitt mindre sammenhengende tid til forskning. Når vi etterspør bedre og mer engasjerende undervisning, tettere oppfølging og trening i muntlig og skriftlig kommunikasjon, må vi ha i minne at dette vil innebære større byrder for universitetslærerne. Derfor bør kravet om flere evalueringsformer kombineres med forslag om å slå sammen emner for å frigjøre ressurser, eller at emnene gjøres mer sammenpressede, ved å innføre såkalte bolkefag, hvor undervisning samles i en mer intensiv og tidsavgrenset periode.
Vi trenger arenaer for læring og forbedring, hvor målet ikke er kontroll, rapportering og rangering, men at vi stadig finner nye måter å bli bedre på. En start kan være årlige seminarer hvor studenter, ansatte og ledelse inviteres til en dag for å diskutere hvordan vi kan bedre utdanningen og samtidig sikre forskerne gode kår. Kall det en dugnad. Bare ved å jobbe sammen kan vi skape forståelse for hverandres krav, og komme videre.
Aksel Braanen Sterri er leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo og gjesteskribent i Universitas
