Annonse

annonser i Universitas

Tilgjengelighet – også for el-overfølsomme

Det er svært uheldig at Universitetet i Oslo er blitt presset fra departementshold til å tillate flere mobilantenner på campus.

Det er svært uheldig at Universitetet i Oslo (UiO) er blitt presset fra departementshold til å tillate flere mobilantenner på campus.

Dersom offentlige og private virksomheter skal holde seg innenfor norsk lov, er det tvingende nødvendig at strålingsnivået i det norske samfunnet senkes dramatisk. Bare slik kan el-overfølsomme personer sikres tilgjengelighet til utdanning, jobber, aktiviteter og tjenester på lik linje med alle andre.

1. januar 2009 trådte en ny lov i kraft, nemlig Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd og å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle – uavhengig av funksjonsevne. Dessuten skal loven hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Sentralt i loven står en plikt til generell tilrettelegging, også kalt universell utforming. Med dette menes at hovedløsningen i de fysiske forholdene skal være utformet eller tilrettelagt slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

Kravet til universell utforming gjelder bygninger, anlegg og uteområder som er rettet mot allmennheten. Alle arbeidsgivere i offentlig sektor, samt arbeidsgivere i privat sektor med 50 ansatte eller flere, er pålagt å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming.

Videre inneholder loven en plikt til individuell tilrettelegging. Denne pålegger arbeidsgivere, skole- og utdanningsinstitusjoner og kommuner å foreta en «rimelig individuell tilrettelegging» av arbeidsplass og arbeidsoppgaver, lærested og undervisning, barnehagetilbud, samt tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven.

Slik tilrettelegging skal sikre at alle arbeids¬takere/arbeidssøkere, elever og studenter, barn og kommunenes innbyggere får likeverdige mulig¬heter og tilbud.

Slik situasjonen er for el-overfølsomme personer i dag, er loven bare et tomt skall. De gjeldende grenseverdier for ikke-ioniserende stråling beskytter bare mot oppvarming av vev ved en eksponer¬ingstid på maksimalt 30 minutter.

Grenseverdiene ligger skyhøyt over det som el-overfølsomme tåler. Dermed fratas el-overfølsomme personer muligheten til livsutfoldelse og deltakelse på praktisk talt alle arenaer i samfunnet.

Gjeldende grenseverdier innebærer rett og slett en systematisk diskriminer¬ing og utestegning av el-overfølsomme personer.

9 kommentarer

Øystein Røysland Sørlie

Vel, skal alle andre studenter diskrimineres ved å ikke ha tilgang på trådløst nett, mobiltelefon osv, som man trenger i en moderne hverdag, fordi noen få ikke tåler strålingen fra dette?

Jeff

Nå er ikke eloverfølsomhet en medisinsk diagnose. Det er en merkelapp de såkalt eloverfølsomme putter på seg selv, uten at det er påvist at det faktisk er strålingen som forsårsaker deres ubehag.

Merkverdig, siden dette er en veldig enkel hypotese å teste. Likevel så klarer man ikke å gjenskape symptomene i dobbeltblindtester, når de eloverfølsomme ikke vet når de er utsatt for stråling.

Da kan man ikke anta at det er strålingen som er problemet, og langt ifra kreve at man skal handle som om sykdommen er reell. Det blir det samme som at jeg skulle kreve at man forbød bruk av kulepenn på universitetsområdet fordi jeg mener jeg lider av blekkhyperfølsomhet, en diagnose som jeg har gitt meg selv. At universitetet ikke føyer seg etter diagnosen jeg har satt på meg selv betyr at de diskriminerer meg, eller hva?

Wenche Vagle

De laboratorieforsøkene Jeff viser til er fulle av feil, og kan ikke brukes som evidens for noenting som helst. Om resultater fra laboratorieeksperiementer skal kunne generaliseres til den virkelige verden, er det en forutsetning at man tar hensyn til hvordan det fenomenet man ønsker å studere faktisk ytrer seg, og gjenskaper de aktuelle miljøpåvirkningene slik de opptrer i den virkelige verden. Ingen av disse forutsetningene er oppfylt i de aktuelle studiene. Jeg viser for øvrig til mine innlegg i denne debatten.

Wenche Vagle

Øystein, du reiser et viktig etisk spørsmål: Når noe er til stor nytte og glede for majoriteten, men fører til store helseplager for minoriteten og begrenser deres livsutfoldelse sterkt – hvilken gruppe skal man da ta hensyn til? Vi har en liknende problemstilling med tobakk og passiv røyking. I flere 10-år ble helsa og livskvaliteten til mennesker med lungesykdommer som astma og kols strekt redusert pga andres røyking. Så fikk vi en gradvis innføring av røykeloven. Fra og med 1. juni 2004 fikk vi et totalforbud mot røyking i alle lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, og også på alle serveringssteder.

Parallelt med denne gradvise innskjerpelsen av røykeloven ble resultatene fra forskningen på sammenhengen mellom tobakk og lungekreft mer og mer entydige, og også allment kjent og akseptert – til tross for tobakksindustriens mange tvilsomme manøvre.

Vi har ennå ikke data som med sikkerhet kan si noe om sammenhengen mellom mobiltelefoni og kreft. Bortsett fra i sjeldne enkelttilfeller tar det nemlig 20 år eller mer for miljøutløst kreft å utvikle seg, og mobiltelefonen har ikke vært i allmenn bruk lenger enn siden 1995. Den største undersøkelsen vi har, er Interphone, som har data fra 13 land innsamlet i perioden 2000-2004. Til tross for alvorlige design- og metodesvakheter indikerer analysen (særlig den korrigerte analysen i appendiks 2) at det allerede etter eksponering i 10 år eller kortere foreligger en forhøyet risiko for hjernesvulst.

Les mer om stråling og helse på sidene til Folkets strålevern (her finner du også mer om Interphone):

www.stralevern.no/

Les mer om el-overfølsomhet på sidene til Foreningen for el-overfølsomme:

www.felo.no/site/

Med den usikkerheten som fortsatt rår, tilrår EU-parliamentet at vi inntar en føre-var-politikk:

www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?type=TA&reference=P6-TA-2009-0216&format=XML&language=EN

Det er mange enkle tiltak vi kan iverksette for å redusere strålebelastningen. For eksempel: • unngå trådløse løsninger i situasjoner der kablede løsninger er fullt mulig (dette gir også bedre kapasitet, stabilitet og datasikkerhet) • bruke mobiltelefonen til sms, og ikke samtaler og datatrafikk. • skru av 3G-funksjonen på mobilen når man ikke bruker den (da vil batteriet holde dobbelt så lenge også).

Trenger man egentlig å være ”tilkoplet” hele tiden, samme hvor man er? For mange fører det bare til stress.

Om mobilstråling har negative helseeffekter, hva er virkningsmekanismen? Derom strides de lærde. Noen mener at såkalt ikke-ioniserende stråling ikke kan føre til annet enn oppvarming av vev. Andre peker på at mange av prosessene i biologiske organismer involverer elektrisitet, og sier at elektriske felt utenfor kroppen kan forstyrre kroppens interne prosesser. Mikrobølgeeksperten Barrie Trower har skrevet forståelig om hvordan dette skjer i sin rapport om TETRA-bølgene, se:

www.tetrawatch.net/tetra/trower.php

Arbeidet til den russiske biofysikeren Alexander Presman er også interessant. Du finner mer om dette i Vilhelm Schjelderups bok ”Elektromagnetismen og livet – en konfrontasjon mellom to supermakters vitenskap” 1987, ny utgave, Kolofon Forlag, Oslo 2006, 27-38. Les utdrag på:

www.morfosa.org/syntropi/alexander_presman.htm

Eksisterende trådløse teknologier ble utviklet av ingeniører uten hensyn til biologi og medisin. Noe av det interessante i Presmans forskning er at den gir grunnlag for å tro at det ville være mulig å utvikle trådløse teknologier på frekvenser som ikke er biologisk aggressive. Så kanskje det er framtidens løsning?

Kanarifugler har blitt brukt som nødvarslere i gruver. Et bur med en fugl hang i gruvegangen. Når den sluttet å kvitre, var det åpenbart slutt på oksygen, og det gjaldt for gruvearbeiderne å komme seg ut. Kanskje de el-overfølsomme er vår tids kanarifugler?

En kollega

Wenche: Nå må du bruke mer tid på jobb og mindre på tull

Jørgen

Det er ingen diagnose Wenche. Punktum.

Wenche Vagle

Hei Jeff og Jørgen! Ja, det stemmer. El-overfølsomhet er ingen medisinsk diagnose. Det tar gjerne flere 10-år før en ny lidelse får en offisiell diagnose. Sannsynligvis trengs ingen egen diagnose heller all den tid vi har ”allergi” og at det i utredningen og behandlingen av allergier legges mer og mer vekt på miljøfaktorer. Leger og tannleger rapporterer at de ser mer og mer til denne typen allergi i sine praksiser. I Sverige er faktisk el-overfølsomhet anerkjent som en funksjonsnedsettelse, så noe tull dreier det seg neppe om. Les hva Elöverkänsligas Riksförbund skriver om historikken bak denne offisielle anerkjennelsen her

Jeff

I Sverige er faktisk el-overfølsomhet anerkjent som en funksjonsnedsettelse, så noe tull dreier det seg neppe om.

Politikere kan ikke "bestemme" hva som er medisinsk reellt, så dette er veldig merkelig argumentasjon.

Det er ingen som påstår at el-overfølsomhet er "tull", i den forstand at vi innser at dere har en reaksjon. Derimot er psykosomatikk det som viser seg å være grunnen når man går såkalt "el-overfølsomme" etter i sømmene, og da må man behandle sykdommen som et psykosomatisk problem.

Jørgen Holst

Tilgjengelighet – også for el-overfølsomme.

Dagens regelverk baserer seg på ren oppvarming av den menneskelige kroppsvev. Underlig bakgrunn for å fastsette regler. Jeg blir ikke dårlig av å sitte med bena i varmt vann eller å ta meg en badstue. Fintfølende elektronikk beskytter man mot høyfrekvent stråling. Underlig at man ikke vil beskytte den menneskelige nervesystem – som også benytter seg av et frekvensbasert signalsystem.

Mange uavhengige forskere finner dobbeltbrudd i DNA, svekket blod – hjerne barriere slik at uønskede proteiner kommer ut i hjernen. Celler stresses, kalsiumbalansen forstyrres o.s.v. På mennesker måler man at noen får forhøyet puls (dobling), økt blodtrykk og blodplater klumper seg. EU Parlamentet har vedtatt (559 mot 21) at dagens regler er foreldet og at grenseverdiene må senkes radikalt.

Det finnes utallige rapporter som viser at stråling kan skade oss, man kan finne dette mange steder, f.eks. på: www.stralevern.no/index.php?option=com_content&view=article&id=65&Itemid=70. Men, det finnes derimot ikke noe seriøs forskning som viser at slik stråling ikke er skadelig. Andre land i Europa tar nå hensyn til dette, Norge gjør ingen ting. Det gjelder: Belgia, Frankrike, Luxemburg, Østerrike, Liechtenstein, Italia, Sveits, Tyskland og Sverige (funksjonshemming).

Jeg er forbauset over at man fortsatt tviholder på myten om at slik stråling ikke er farlig. Jeg trodde saken rundt Kvikk fregattene hadde åpnet øynene på beslutningstakere. Der ble barn ble født med store missdannelser og fedre fikk redusert forplantningsevne. Ofrene fikk erstatning i mange - millioners klassen.

Selv er jeg dessverre havnet i kategorien overfølsomme. Utallige tester ufrivillige blindtester gjør at jeg kjenner symptomene og har plukket ut kilder i blinde. Men det er jo opptil hver enkelt hvor mye man vil passe på seg selv og hvor mye man velger å tro på skadevirkningene. Det burde også vært opptil en selv hvor mye man ønsker å utsette seg for av skadelige kilder.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i lesarbrev

Digitale fotspor

Nettet har gjort meg til en utålmodig leser, skriver Warsan Ismail.

Hva er kvalitet i utdanningen?

Muligens bidrar også manglende kunnskapsoversikt til at enkelte universiteter blir monomane innenfor visse områder, og kun opptatt av det man er god på, skriver Ove Vanebo.


Flere saker fra lesarbrev »