Skal Nasjonalgalleriet tømmes?
En restaurering av Nasjonalgalleriet er en klokere løsning, enn å flytte samlingen.
Den rødgrønne-regjeringen, med kulturminister Anniken Huitfeldt i spissen, står fast på at Nasjonalgalleriet skal tømmes og alt innhold flyttes til et nytt signalbygg som skal bygges på Vestbanen, i et hus som også skal romme samtidskunsten.
For en som har vært i et museum med store hvite flater, åpne rom og sterk belysning, i såkalte nymoderne bygninger, hvor det henger bilder fra 1800-tallet et sted i midten på denne store flaten, kan uten å være kunstner eller kunsthistoriker, skjønne at det skjer noe med kunstopplevelsen. Den blir ikke bedre, mener jeg, den blir merkelig, nesten bisarr.
I Nasjonalgalleriet kan man i dag vandre gjennom små rom, i mer høvelige utforming, som står i stil til bildene, og man kan gå i de store salene, kronologisk og mer i pakt. Dette er en grunn til at jeg mener det vil være feil å flytte samlingen.
I flere medier, i lang tid, har blant annet Lars-Roar Langslet, Kåre Willoch og Rune Slagstad, talt for at en tømming av Nasjonalgalleriet vil være å bryte med den nasjonale kulturtradisjonen, og at beslutningen om flytting er uten støtte i befolkningen. Man uttarmer det som har vært, og er, et nasjonalmonument i dag, til fordel for den rødgrønneregjeringens iver etter enda et nytt, og ikke minst eget, mer moderne, og helt sikkert minimalistisk, signalbygg.
Det er for meg vanskelig å skjønne hvorfor, eller hvordan, Anniken Huitfeldt, nå sist i Morgenbladet 15. oktober, kan fastholde at prosessen skal gjennomføres. Det andre jeg lurer på, er hvorfor ikke studenter, studentpolitikere, eller ansatte ved universitetet, ytrer en mening om saken.
Universitetet i Oslo, representert ved universitetsbygningene langs Karl Johan, er sammen med Stortinget, Nasjonalgalleriet og Nasjonalteatheret, arkitektoniske og kulturelle landemerker for vår nasjonsbygging siden 1814. Burde vi ikke mene noe om saken?
En restaurering av Nasjonalgalleriet er en klokere løsning, enn å flytte samlingen. Det nye bygget må jo uansett restaureres en gang i fremtiden, så hvorfor ikke restauere det man har. La samtidskunsten være i det nye bygget på Vestbanen, men fri oss fra en kulturell årelating fra sentrum. Det er en kanskje håpløs bønn, men hør på folket, kulturminister. Vi er’e en nasjon vi med. Det står skrevet i det store norske leksikon.
Olav Malkomsen, masterstudent i sosiologi
