Forvirring rundt presteutdanningen
Hva er det da som stopper oss i å utdanne prester i Åsatro, healere og sjamaner ved UiO?
I sin iver etter å imøtegå vår skepsis til profesjonsutdanningen ved Det teologiske fakultet (TF), tråkker Andreas Ihlang Berg feil opptil flere ganger. For det første har vi aldri gått inn for å legge ned TF som fakultet. Derimot har vi stilt spørsmålstegn ved profesjonsutdanningens plass ved et universitet.
Det seksårige profesjonsstudiet i teologi er intimt linket til prestepraksisen. Utdanningen beskrives på TFs egne sider på følgende måte: «Profesjonsstudiet er et seksårig program, primært ment som en profesjonsutdanning for prester i Den norske kirke (innleggsskribentenes kursiver, red.anm.).»
Det vi har til gode å se, er en begrunnelse for presteutdanningens plass ved Universitetet i Oslo (UiO). Avfeier vi argumentet om at universitetet skal bli brukt som et middel for å moderere store religioner som islam og kristendommen, vil et forsvar for en presteutdanning på UiO få rare logiske implikasjoner.
Hva er det da som stopper oss i å utdanne prester i Åsatro, healere og sjamaner ved UiO? Her bør ikke kristendommen ha en særskilt rolle. Det vil være galt, og i strid med universitetets ånd, uansett hvor mange logiske krumspring eller retoriske keiserklær man måtte svøpe det i.
Det er helt kurant at UiO tilbyr studentene mulighet til å studere religion generelt og kristendommen spesielt. Det er flott at studenter kan dykke ned i studiet av religiøse tekster, religionens plass i samfunnet og religionsorienterte filosofer. Dette er viktige temaer. Det betyr imidlertid ikke at vi er tjent med å koble det sammen med en utdannelse av prester.
En prest er en person som har en bestemt rolle i utføringen av en religions handlinger og ritualer. Et yrke som krever at en tar for gitt visse overtroiske antagelser som ikke hører hjemme i en universitetsutdannelse.
Derfor bør presteutdanningen legges et annet sted, for eksempel til misjonshøyskolene, som vanskelig kan sies å ha noen pretensjoner om vitenskapelig legitimitet.
