I en mail sendt til ledelsen ved ILS og UV-fakultetet identifiserer jeg de ansatte som jeg retter påstander mot. Jeg redegjøre også kort for bakgrunnen for påstandene.

Er du tidligere eller nåværende student og har opplevd lignende episoder ber jeg deg om å stå frem. Utsagn/handlinger (helst som kan dateres og det finnes vitner til) kan sendes til ola.vassli@gmail.com. Ønsker du å være anonym kan denne diskusjonstråden være en passende arena.

Ola Vassli, PPU-student

Til orientering:

Tittelen jeg sendte inn til Universitas var "Useriøse PPU", da jeg prøver å være forsiktig med å generalisere på bakgrunn av enkelthendelser (selv om disse i seg selv er relativt alvorlige).

Ola Vassli

Hei Ola,

Takk for lykkeønskninger!

Jeg er 3. års student på Lektorprogrammet. En av grunnene til at jeg har engasjert meg i utvalgsarbeid (innen LPU), er at jeg ville gi mitt bidrag til å gjøre Lektorprogrammet/PPU/ex.paed. bedre. På mange områder har vi fått til en god dialog med ILS. Viktige prosesser er satt i gang, selv om ting tar tid. Jeg opplever at vi som studenter og fagutvalg blir hørt og tatt på alvor, og at vi blir tatt med på råd.

Prisen vi har måttet betale, er at mange studenter setter spørsmålstegn ved vår integritet som et uavhengig og kritisk studentorgan.

Ofte tar jeg ILS i forsvar når jeg får tilbakemeldinger fra kritiske/misfornøyde/sinna medstudenter, gjerne med å si ting som at «vi er inne i en prosess» eller «de har mye å gjøre» eller lignende. Dette er ikke så gøy i lengden. Når man i tillegg får ditt og andres vitnesbyrd (og dem er det mange av) fra nærkontakt med ILS-ere, mister man litt gnisten.

Ja, mange studenter er «skremt til taushet», og brenner inne med sine opplevelser av frykt for represalier fra ILS. Ja, mange ILS-ere takler kritikk på en dårlig måte. Når man ikke kan møte kritikk med et minstemål av normal høflighet, men isteden, om vi skal tro din historie, reagerer med noe som nærmer seg mobbing, er det vanskelig å ta ILS seriøst som lærerutdanner.

Det er fristende å spekulere i årsakene til slike klønete og aggressive reaksjoner på kritikk. Hva er dette et symptom på? Hadde ILS vært ansvarlig for å lage en fantastisk god lærerutdanning, kunne jo den enkelte ILS-er møtt slik kritikk med hevet hode, og med å henvise til det de faktisk produserer. Nå virker det som man innerst inne er klar over at produktet rett og slett ikke holder mål, men at det er litt vondt å erkjenne, og at man derfor ser seg nødt til å forsvare seg på en slik plump og udannet måte.

Vi har her fått Ola sin versjon av et seminar på Hankø. Er det noen andre seminardeltagere som kunne bidra med litt kontekst?

Det kjipeste med hele denne debatten, er at alle vi som faktisk går ut fra UiO med en form for lærerkompetanse vil ha ILS heftende ved den for alltid. De jeg forteller at jeg går på Lektorprogrammet til, deler seg pent i nøyaktig to kategorier: enten vet de ikke noe (konkret) om det; eller også assosierer de det med noe negativt de har hørt om ILS. ILS har et massivt omdømmeproblem, bygget opp over år, som de daglig bidrar til å befeste.

Jeg tror vi er stuck med ILS i overskuelig fremtid (de har masse penger), og jeg tror man må jobbe innenfor systemet for å skape en god lærerutdanning på UiO. Da trenger vi alle lykkeønskninger vi kan få.

(Jeg er styremedlem i LPU. Jeg må understreke at jeg her uttaler meg som privatperson/lektorprogramstudent, at jeg ikke har diskutert dette med noen andre i utvalget, og at det utelukkende er meg selv som er ansvarlig for dette innlegget.)

Hei.. Er veien for en bedre lektorutdanning ved UiO å samle dritt på de som jobber i ILS og andre ansatte ved UV? Blir ikke det bare å sparke noen som ligger nede og som heller trenger konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger fra oss studenter på hvordan tilbudet skal bli bedre. På Eivind virker det som det nå er en god dialog mellom fakultet og studenter og at instituttet ser at ting må gjøres annerledes. Jeg ser ikke noe nytte i uthenging og drittkasting.

@Kristian. Dette har vi hørt før: dialog, ting bør gjøres annerledes, nytteløst med "uthenging og drittkasting" osv, osv. Din kommentar om at man ikke skal "sparke noen som ligger nede" er en ny höjdare. Ingenting tyder på at ILS-koryfeene på noen som helst måte "ligger nede".

ILS, UV (og UiO generelt) er preget av en ukultur som gjør at Vasslis initiativ må hilses velkommen, fordi det er nødvendig, fordi det er på høy tid å ta et oppgjør med en maktarroganse som sitter i veggene, som har potensiale til å ødelegge mennesker som intetanende kommer i kontakt med dette hoggormbolet.

Dei siste mange vekene med debatt om PPU i Universitas har gjort det tydeleg for oss at vi ikkje gjer jobben vår som fagutval og studentane sitt talerør godt nok. Ein openbar mangel er at vi ikkje har gjort nok for å etablere gode kommunikasjonskanalar for studentane våre. Vi håpar vi kan rette på dette i framtida, sånn at vi får ei lærarutdanning vi alle er stolte av.

Ein av mange viktige føresetnader for å kunne gjere eit godt utvalsarbeid, er at vi er synlege og tilgjengelege for studentane vi representerer. Ta gjerne kontakt med oss på [lpu-styre@uv.uio.no](mailto: lpu-styre@uv.uio.no), eller gå via heimesida vår.

LPU v/Krogsæter Aarre vet (el. burde vite) utmerket vel at man bare kan ha føre en dialog med ILS-/UV-machiavellistene ut fra en styrket maktposisjon. Det nytter ikke med "koseprat" og vaffelspising. LPUs "strategi" bli i denne sammenhengen å sammenlikne med Ingerid Espelid Hovig eller Woody Allen i ringen med Mike Tyson...

Man må innse at systemet er pill råttent, systemet er korrupt, og at maktarrogansen råder uhemmet. Straks man kvitter seg med illusjonene, vil det demre for noen og enhver hvilke tiltak som må iverksettes.

@Spencer,

Skjønner at du er kvitt alle dine illusjoner, og at du ser ILS for det det er.

Hvilke tiltak må iverksettes?

"I etterkant av et intervju med meg i Universitas la en førstelektor ut en intern mail jeg hadde sendt på Universitas sine debattsider på nett – mailen er nå fjernet."

Noe slikt ville fått alvorlige konsekvenser for en lærer i skoleverket om en fant på å gjøre noe så fantastisk idiotisk uansett grunn. Jeg mener å huske at Dag Fjeldstad som la ut denne e-posten også skrev fult navn på studenten som la den ut.

At noe slikt kommer fra ILS hvor digitale verktøy og IKT ser ut til å være noe de bare har hørt om men aldri sett eller tenkt på at er enormt viktig for lærerne er jo kanskje ikke rart. Lærere i dag trenger jo en enorm digital kompetanse og som vanlig er det som læreren trenger for å fungere i sitt virke noe ILS ser bort i fra.

På PPU er det alvorlige problemer. Jeg og flere studenter fikk vår praksis vurdert av en doktogradskandidat ved ILS som hadde fullført PPU året i forveien og hadde dette som sin eneste undervisningserfaring. Min veileder lurte på hvordan en kunne sende ut noen med mindre undervisningserfaring enn kandidatene selv(mange av oss som ble vurdert hadde arbeidet i skolen i en årrekke før vi tok PPU) og sa rett ut etter tilbakemeldingene til oss at det som denne personen hadde gitt oss av tilbakemelding måtte vi ikke finne på å ta seriøst. Forøvrig nektet personen å svare på hvilken undervisningserfaring som var bakgrunn for tilbakemeldingene til veileder, men dette var informasjon som var lett tilgjengelig på Internett (takket være ILS).

Samme kandidat hadde visst oppført seg så useriøst og ufint som sensor på en eksamen at kandidaten hadde blitt oppringt senere av den andre sensoren på eksamen og unnskyldt ovenfor studenten.

Senere samme år fikk personen ansvar for et fagdidaktisk kurs hvor de aller fleste hadde både lengre erfaring med undervisning og om en ser bort i fra at personen var stipendiat ved ILS, høyere utdanning (hovedfag vs ettårig mastergrad fra utlandet (ettårig MA fra utlandet gir forresten ikke i det aller fleste tilfeller rett til innplassering som lektor i norske skole!)) så var personen mindre kvalifisert til å undervise kursene enn mange av sine egne studenter!

Hvorfor finnes slike mennesker ved ILS? Jo fordi en rekrutterer kun likesinnede, og da ser en bort i fra alt som en kan se bort i fra. En enerådende solkonge av en fagdidaktiker innen historiefaget bærer jo et navn som er kjent hos mer eller mindre alle lærere med historie som fag. Navnet er forbundet med en totalitær ideologisk tilnærming til læring som ikke kan avvikes og bruk av pressmidler som krav om oppsigelser av lærere som viker fra hans sti.

Flere veiledere ved partnerskoler hos ILS har opplevd at denne antikviteten av en didaktiker har krevd at de skulle bli oppsagt fra skolen på grunn av "avvikende meninger", samtidig som samme person kjører videre på sitt eget prosjekt som er en mer eller mindre blåkopi av et britisk prosjekt fra 60-tallet (uten at dette nevnes i hans egen fagdidaktiske undervisning hvor det ser ut til at han selv har funnet på dette på egenhånd). Under fagdidaktiske undervisning kunne ikke personen engang gjøre rede for timeantallet for historiefaget etter kunnskapsløftet, eller for den sags skyld reform 94 og 97, men tok utgangspunkt i et timeantall for sin didaktikk som ikke har eksistert siden 70-80 tallet! At enkelte metoder og vurderingsformer også var på kanten til å være lovstridige og i mot læreplanens hensikt (for.eks bruk av digitale verktøy o.l) ser heller ikke ut til å stoppe den kjente historiedidaktikerens korstog (å kalle hans fagdidaktikk undervisning er en misbruk av ordet, og selv nevner han hans fiender(uskyldige lærere som arbeider i skoleverket som ikke følger hans oppskrift og har talt han i mot) med fult navn og kaller dem kjettere) og ideologiske innlæring.

Forøvrig kan det jo nevnes at en av lederne ved ILS i en seminargruppe viste at akademiske redelighet er noe en ikke kan forvente fra ILS. Det var helt greit å "finne på" eksempler og situasjoner i pedagogikkoppgaver som tok utgangspunkt i observasjoner av elever. Altså var fri fantasi like mye verdt som virkeligheten. Det samme hørte jeg forøvrig gjentatt av en annen seminargruppeleder ved ILS, så dette er noe som tydeligvis sitter i ryggmargen hos vitenskaplige ansatte hos ILS. En kan altså anta at "observasjoner gjort i klasserom" i mange tilfeller er ren forfalskning. I naturvitenskap vil dette være det samme som å utføre eksperimenter og observere disse for så å se bort i fra resultatet og i stedet basere seg på fri diktning.

Om en skal gjøre noe med ILS må ukulturen dras opp med roten. En total ekstern gjennomgang bør gjøres av ansatte, undervisning, organisering og kulturen. Studenter fra flere år tilbake bør kontaktes og be om tilbakemelding og ærlige kommentarer om PPU studiet med garantier om anonymitet (noe mange undersøkelser fra ILS hos studentmassen på PPU ikke har!). En bør gi kursing, omskolering og i verste fall sluttpakker og oppsigelser til de som skaper et miljø som er til skade for lærerutdanningen. Mye av ILS burde også settes under permanent ekstern administrasjon, som for.eks alle nyansettelser, da helt ned til de korteste vikariat.

Den enkleste og korteste veien er kanskje å stenge ned PPU, forskning og annet ved ILS og rett og slett legge ned driften å begynne fra starten av. En må røyke ut ukulturen, men når den sitter så godt fast i veggene som den gjør hos ILS bør en vurdere å brenne ned bygget og heller bygge nytt.

@Lektorprogramstudent: En god begynnelse er at folk må lære seg å "rotte seg sammen" litt mer, og slutte å være så forbasket lydige. På samme måte som et byråkratisk maktapparat av typen ILS "rotter seg sammen" mot studenter og "nykomlinger", må grupper med dårlige kort på hånda slå seg sammen og kjempe for sine interesser. Jeg snakker da naturligvis ikke om "kamp" i regi av de impotente fagforeningene ved UiO. Jeg snakker om at folk må begynne å fremme sine gruppespesifikke interesser bl.a. juridisk (søksmål, mediautspill, skape litt "turbulens") for å "røske opp" og ventilere ut gammelt støv og sementerte maktforhold. I ILS' tilfelle er dette så åpenbart at det er nesten grotesk at det ikke er noen som har reagert før. Blås på treet, så faller den råtne frukten ned. Det er dags.

Til tidligere PPU-student og lektor: "...Jo fordi en rekrutterer kun likesinnede" Glem rekrutteringen ved UV-fakultetet: dette er et fremmedord der. Rektor og prorektor (som er ansatt v/UV) ignorerer alvorlige varslinger mht kritikkverdige forhold i forbindelse med usaklige tilsettinger (bak kulissene), helseskadelig psykososialt arbeidsmiljø etc. Mange miljøer ved UV er rene utstillingsmontere for underarten homo psychopaticus. Bare se på ILS’ og ISPs ansatteprofiler: hvor mange gratispassasjerer som der koser seg med toppvitenskapelige stillinger uten dr. grad eller internasjonale publiseringer/forskningsformidling osv? Stillinger lyses som oftest ikke ut. Grotesk inkompetanse blant folk som nærmer seg pensjonsalder blir rekruttert fra nepotistiske maktnettverk (les: ”interne” kandidater). ”Nykomlinger” anses som trusler. Et flertall v/UV-fakultetet som blir ansatt i vit.stillinger vet ikke hva en "søknad" er. Det finnes mange "gratis passasjerer" ved UV-fakultetet som ufortjent har fått f.eks. førsteamanuensisstillinger uten oppnådd dr. grad (som er kravet jfr UiOs reglement) eller solid internasjonal publiseringsvirksomhet. Et kjapt blikk på FRIDA hos flere av slike f.amanuenser/lektorer/faste vit.tilsatte ved ISP, ILS er bare latterlig ved et ”ledende europeisk universitet” som rektor skryter av. Slik rekrutteringspraksis eksisterer ikke i land vi liker å sammenlikne oss med. Så lenge det ikke blir iverksatt kontroll-/overvåkingsrutiner, eller UiO blir satt under ekstern administrasjon, vil den ulovlige, anti-meritokratiske, og maktarrogante praksisen fortsette – ikke minst ved ILS.

” Jeg og flere studenter fikk vår praksis vurdert av en doktogradskandidat ved ILS som hadde fullført PPU året i forveien og hadde dette som sin eneste undervisningserfaring”

Denne praksisen er også unik i verdenssammenheng. I de fleste land utenfor Norge gis ansvar for sensur, veiledning, undervisning på Høgskole-og universitetsnivå KUN til folk med avsluttet dr.grad (høyeste universitetspedagogiske og undervisningskompetanse), dvs folk som ofte er i aldersgruppen 35+. Ferske stipendiater med ansvar for undervisning, sensurering, veiledning, dvs. oppgaver de ABSOLUTT mangler både forutsetninger for å utføre, er i seg selv en skandaløst upedagogisk, uprofesjonell, inkompetent praksis.
Jeg husker et stipendiatseminar i regi av Forskerforbundet for noen år tilbake da flere ferske stipendiater reiste opp nettopp ovennevnte problemstillinger (”hvordan kan vi undervise uten å ha verken basal pedagogisk eller universitetspedagogisk kompetanse”?). Jeg har selv vært vitne flere ganger hvor uansvarlig noen av stipendiatene behandler studentbesvarelser på bachelor- og masternivå. Selv ble jeg dypt sjokkert over hvordan noen ferske UV-stipendiater med ikke-all-verdens kompetanse mht sensurering av oppgaver kynisk påpekte at ”ingenting er gratis fram til master…” og at ”man kan trygt gi stryk dersom man sensurer på bachelor…noe man ikke gjerne gjør på master….” I tillegg til pedagogisk uerfarenhet kommer noen ganger moralske dilemaer som i ovennevnte eksempel? At mange av sensorene ikke holder verken en faglig eller etisk tilfredsstillende standard er i alle fall gammelt nytt for meg. Denne ordning må ut, umiddelbart – undervisning, veiledning og særlig sensur MÅ være et ansvar som påligger erfarne folk med dr. grad, gjerne professorer, og gjerne folk som holder en viss etisk standard, dvs. som ikke deltar i de interne maktspillene.

Ta gjerne kontakt: protestaksjon@yahoo.no

Spencer: Nettopp det du beskriver er jo grunnen til at ingen tør å stå frem.

ILS sin makt strekker seg langt utover UVs vegger. En kan risikere sin karriere om en ønsker å arbeide i skoler på Østlandet om en går ut og kritiserer "makta". Det skal et enormt sterkt sinn for å gjøre noe slikt.

Jeg tror at LPU har skrapet litt i overflaten og nå tør flere og flere å si hva de faktisk mener.

Studenter på PPU tør ofte ikke å si noe om alvorlige forhold. Programmet er lagt opp til muntlig eksamen og ikke anonym mappeinnlevering. Om en stryker er det 60 poeng ut vinduet, altså sitter en et år tilbake, og en får ikke lenger støtte fra lånekassen til videre studier.

Det er kanskje ikke ment som et maktmiddel fra ILS sin side, men hvem tør vel å risikere så mye for å si sin mening om noe som bare er over om et år likevel? Ikke før en har en fast stilling på en skole hvor en er sikker på at ikke ledelsen er skyldnere til ILS så kan en snakke ut.

Mange skoler er partnerskoler og mange i ledelsen får lønning for å koordinere praksis ved sin skole, mange av skolelederne er også utdannet ved UV. Uttalt kritikk kan derfor ha konsekvenser langt utover det en skulle tro.

Forøvrig burde riksmedia plukke opp disse sakene snart. Lektorlaget har jo sagt at problemene har vedvart i mange tiår!

Om riksmedia plukker opp sakene så kan kanskje lærere i faste og trygge stillinger tør å stå frem. Er selv ikke i fast stilling og jeg tør ikke risikere noe ved å varsle selv om jeg har hørt vitenskaplige ansatte og ledere ved instituttet rent si til studenter at det å forfalske observasjoner er helt greit fordi det er ikke er etterprøvbart. Lurer på om det er lignende tilfeller i andre vitenskaper hvor en må observere mennesker at en bare kan finne på ting og syntes det er greit?

@Tidl. ppu-student & lektor: Jeg har full forståelse for at folk er engstelige og redde, men dette er jo også en selvforsterkende prosess. Jo mer folk oppfører seg som en lydig "saueflokk", desto mer makthungrige blir "ILS-hyrdene" på toppen av maktpyramiden. Maktens dialektikk, osv.

Hvor lenge skal vi akseptere at ILS-koryfeene har ubegrensede fullmakter til å fortsette det nåværende "nord-koreansk-liknende" regimet? Ordet "demokrati" er vel en floskel på et sted som UiO, men jeg er ikke komfortabel med å godta at landets største universitet mentalt ligger farlig nær Kim Jong Il.

Jeg har selv varslet en haug med journalister om alle lovbrudd som daglig foregår ved UiO, men mange saker stopper opp i redaksjonen. De er kanskje redde for søksmål, hva vet jeg. Det er i alle fall skremmende mange lik i skapene rundt omkring, og kjenner til flere saker der folk har blitt ødelagt som følge av kritikk (mest intern, men til tider også ekstern). Feilen disse har begått bør ikke gjentas flere ganger: folk må slutte å slåss/varsle i ensomhet, men stå sammen. Gjør de ikke det, blir de lett ofre for et velsmurt maktapparat som ikke skyr noen midler så lenge journalister ikke er oppmerksomme på hva som foregår.

Jeg har aldri møtt så mange "haier" pr. kvadratmeter som ved UiO, og UV byr utvilsomt på ekstremt urent farvann.

@Kristian:

"Hei.. Er veien for en bedre lektorutdanning ved UiO å samle dritt på de som jobber i ILS og andre ansatte ved UV?"

Det er intet behov for å gå rundt å samle dritt på de som jobber i ILS. All driten serverer de oss uoppfordret på et sølvfat på seminarene, som naturligvis har obligatorisk oppmøte....

Det mest surrealistiske er det faktum at vi har seminarledere på PPU som ikke har jobbet i skolen. Det blir vel det samme som om Forsvaret skulle begynt å la pasifister ta over skyteopplæringen?

PPU-student: Du har helt rett i at en trenger ikke samle dritt på de på ILS, for som du sier så klarer de helt fint å plassere løkken rundt halsen på egenhånd.

Det burde helt klart være krav om erfaring fra undervisning i skoleverket når en skal undervise på lærerutdanningen, spesielt når denne undervisningen skal være rettet mot praksis.

Det er jo noe rart at en gang på gang hørte om de som kom fra praksis og fikk vite at alt deres veiledere og lærere sa og lærte bort var galt. Slikt kunne en gjerne få vite av en ILS-seminarleder med null erfaring selv fra skolen.

Interessant nok var mange av de yngste ved ILS alt i sine egne øyner verdens beste lærere og dette uten at de hadde undervist en klasse utenom sin egen praksis igjennom PPU.

Jeg var på en skole hvor noen av lærerne der hadde blitt nevnt ved navn i undervisningen til en kjent historiedidaktiker ved ILS. Disse lærerne kunne fortelle at de hadde blitt hengt ut i nesten 20 år av denne didaktikeren og de kunne ikke forså hvorfor han ikke kunne slutte med denne hetsen sin. Med til historien hører det til at dette var noen av de beste lærerne ved skolen og i sitt fagfelt, de hadde laget lærebøker i sitt fag og noen av dem hadde arbeidet ved ILS for en periode før de hadde blitt presset ut.

En får egentlig bare håpe at ILS prøver å forsvare seg i kjent stil. Når Dag Fjeldstad legger ut interne e-poster for å forsvare sitt eget råtne institutt er det bare å vente på at ILS igjen forsvarer seg.

For så fort trollet går ut i solen sprekker det.

Jan: "For så fort trollet går ut i solen sprekker det."

Det var dagens innertier. En ting som så langt kanskje ikke har vært nevnt i denne meningsutvekslingen er noe av det første som slo meg da jeg begynte å forstå hvordan UiO-subkulturen(e) fungerer: establishment/nomenklaturaen/pseudo-elitene "privatiserer" det statlige/offentlige, dvs. stillinger, ressurser, finansiert over statsbudsjettet som skulle innebære at man følger visse normer, regler og lover, settes til side for å tjene private eller subkulturelle maktinteresser. Ut fra beskrivelsene her er nok dette også et problem ved ILS og UV, i likhet med mange land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Det er ganske skremmende at ansatte ved ILS ikke har skrupler når det kommer til å publisere interne mail fra Its learning-nettverket.

Kan man da føle seg trygge på at de ikke også sjekker opp kandidatnummeret til inleggsforfatter Ola Vassli på den anonyme eksamensmappen vi skal levere i desember?

Sjansen for at Ola Vassli har sikret seg en E eller F på eksamensmappen er vel rimelig god.

Selv gjør jeg som alle andre PPU-studenter: Jeg holder kjeft og holder kritikken inne i meg fram til PPU-studiet er fullført og bestått med en levelig karakter...

"Selv gjør jeg som alle andre PPU-studenter: Jeg holder kjeft og holder kritikken inne i meg fram til PPU-studiet er fullført og bestått med en levelig karakter..."

Og dermed vil alt fortsette som før, business as usual forever. ILS-koryfeene har intet å frykte. Enhver er seg selv nærmest. Splitt og hersk.

@ Spencer

Jeg er overhodet ikke stolt over min egoistiske tilnærming. Men tar rett og slett ikke sjansen på å kaste bort fire år med studier på lektorprogrammet ved å få karakteren F på PPU.

Men forhåpentligvis baner Vassli veien med dette innlegget, slik at også andre PPU-studenter våger å stå fram med sine synspunkter.

Debatten på denne siden går i høy grad på personer, og jeg kan ikke se at et forum som dette på noen måte kan være det ideelle stedet for å diskutere slike saker. Derfor hadde jeg opprinnelig heller ikke tenkt meg å delta, men med det bilde som er fremkommet i den siste tiden føler jeg at jeg ikke kan la være. Dette bildet er på ingen måte representativt for de erfaringene jeg har fått ved å ta PPU ved ILS.

Jeg har stilt spørsmål og kommet med ideer, og har aldri opplevd at det har fått negative konsekvenser. Jeg hadde en seminargruppeleder som hjalp oss å tilegne oss de teoretiske begrepene, og oppmuntret oss til å reflektere over praksis gjennom ulike teoretiske perspektiver. Jeg hadde en fagdidaktiker som hadde mange års erfaring fra skolen, og som lot oss prøve ulike arbeidsmetoder på egen kropp, for da å la oss reflektere over hvordan disse kan virke i møtet med ulike elever. Jeg gikk til forelesninger av varierende kvalitet. Noen som motiverte sterkt til vårt fremtidige yrke og ga input til ivrig debatt, og andre som vi glemte så fort vi gikk ut av døren til Helga Eng. Jeg hadde en praksis der jeg fikk prøve og erfare så mye jeg ville. Der jeg sammen med veileder - og i enda høyere grad i samarbeid med mine medstudenter – testet, opplevde og diskuterte i en intens og lærerik tid. Jeg skrev oppgaver som jeg mislikte sterkt fordi de alle lå parallelt med avsluttende praksis, men som også åpnet mine øyne for at det finnes mye interessant forskning – og enda bedre, mange spørsmål som stadig ikke er besvarte. Endelig leste jeg et pensum som ikke alltid ga mening eller var like aktuelt, men som i tiden frem mot muntlig eksamen allikevel tok form, og gav utgangspunkt for interessante og særdeles lærerike kollokviediskusjoner.

Jeg har fulgt et studium som har motivert meg til å bli lærer og som har gitt meg de første verktøyene til å gå ut i læreryrket.

Det er synd at ikke alle kan tenke tilbake på et slikt studium og slike opplevelser, men jeg vet at det er mange som kan og som gjør det. Skal vi bli flere, må vi ha en konstruktiv og mangesidet debatt. Derfor dette innlegget.

Spencer: Det skal et modig menneske til for å ta denne kritikken og fremføre den mest alvorlige kritikken når en er student.

Studiet er lagt opp slik at en ved eksamen er identifisert, blant annet på muntlig eksamen som må bestås for å bestå hele kurset.

Ved å samle hele kurset til 60 poeng som en enten består eller ikke i et jafs i stedet for å dele det opp i deleksamener slik at en kan bestå deler av kurset og på den måten ikke risikere å stå helt på bar bakke etterpå så har enhver student god grunn til å holde kjeft frem til kurset er bestått.

Siden mange i dag er i lektorprogrammet så er jo en også knyttet til UV/ILS etter at PPU er fullført og dermed kan en vel si at en "lever på nåde".

Bare det at mange kvir seg for å si noe, og føler at om de fremfører kritikk så kommer det til å komme represalier sier vel en god del om hva ILS driver med.

Simen Tallaksen: Med tanke på at regelbrudd (om ikke til og med lovbrudd i forhold til taushetsplikten som lærere er underlagt) ble begått i universitas sitt eget kommentarfelt og det eneste universitas har gjort av oppfølging på dette er å slette kommentarne til Dag Fjeldstad så er det å gå til dere med tips ganske meningsløst...

Her serverer en representant fra ILS dere en nyhetssak på sølvfat og det blir ikke fulgt opp men i stedet for blir kommentaren fjernet og saken går i glømmeboken sammen med bevisene.

Jan, jeg er enig i det du skriver, men det er som regel litt lettere å være "modig" når man står sammen med andre i samme situasjon. Det betinger imidlertid at vi går i oss selv og kvitter oss med holdningen om at enhver er seg selv nærmest. Det sier i grunn ganske mye om vårt "demokrati" at folk er så pissredde for å si det de mener. Det er åpenbart noe fundamentalt galt med hele kulturen ved UiO spesielt, og norsk konsensus-/konformitetskultur generelt.

Jeg har nesten ikke tallet på hvor mange ganger jeg har tipset journalister om ulike saker som iflg. mine antenner (jeg er ikke jurist) er grove lovbrudd. Jeg kan godt sende et nytt tips til Universitas, men det er nesten litt for utrolig til å være sant at dere ikke har flere uavhengige kilder som kan bekrefte det som har kommet fram i kommentarfeltet her. Dette gjelder jo ikke bare ILS, men store deler av hele UV-fakultetet, og trolig også andre fakulteter. Et demokrati er avhengig av dyktige, maktkritiske journalister for å fungere.

Jeg vil ikke gå inn i denne debatten i dette forumet, fordi jeg mener den er usaklig og ikke fører noen vei. Jeg vil likevel spørre alle dere som nå øser ut all frustrasjon gjennom anonyme kommentarer: Hva vil dere? Hva ønsker dere å oppnå med dette? Og ellers vil jeg si at jeg mener denne redselen for represalier hvis man er kritisk er sterkt overdrevet, men det handler litt om hvordan man legger fram saken sin. Jeg snakker av egen erfaring. Det som ikke kan sies ansikt til ansikt burde heller være usagt.

Er det usaklig å hevde at seminarledere som ikke selv har jobbet i skolen kan være et potensielt problem?

Hva vil man oppnå? For eksempel kunne jeg tenkt meg å oppnå en fast regel om at samtlige seminarledere på PPU må ha jobbet et visst antall år ute i skolen, før de kan lede PPU-seminarer.

Om dette er konstruktiv kritikk eller ikke får være opp til andre å bedømme.

Mari B. Vinjar: Hva folk vil er vel rimelig klart ut fra konteksten. Folk vil ha slutt på uholdbare forhold ved sitt studiested el. arbeidsplass. Ettersom denne frustrasjonen ikke kan formidles via offisielle kanaler (fagforeninger osv), må det skje på denne måten. Helt symptomatisk for et system som har vaksinert seg mot selvkritikk (både internt og eksternt).

Dersom du har forslag til alternative former for kritikk i UiO-systemet er jeg lutter øre, selv om jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet er noe skeptisk.

Mari B. Vinjar: Syntes du kan komme med eksempel på denne usaklige kritikken? Det meste av kritikken her er jo faktisk veldig konkret, det mangler jo bare til tider navn og dato på enkelte av sakene(selv om de fleste innen PPU/ILS nok forstår navn utifra hva som står).

At den blir fremført anonym er jo og diskutert opp og ned i kommentarfeltet her og det er gitt særdeles gode grunner til det.

1. Frykt for å bli straffet karaktermessig 2. Frykt for å bli straffet karrieremessig 3. Frykt for å miste studiestøtte pga avsluttet PPU studie 4. Frykt for å bli behandlet dårlig og nettopp slik som Ola Vassli skriver om at han selv er blitt behandlet.

Til Lektorstudent:"(...)oppnå en fast regel om at samtlige seminarledere på PPU må ha jobbet et visst antall år ute i skolen, før de kan lede PPU-seminarer." Dette er et veldig godt og konkret forslag! Til Spencer: Hvis du med "Folk vil ha slutt på uholdbare forhold ved sitt studiested el. arbeidsplass." mener at du vil ha en bedre lærerutdanning, så veit jeg ikke om veien å gå er å sammenligne UiO med Nord-Korea. Er det noen som faktisk har opplevd å bli straffet karaktermessig for å komme med saklig kritikk? Jeg har ikke hørt om noen, men hvis de finnes vil jeg gjerne høre om det.

@M.B.Vinjar: Jeg vil gjenta min oppfordring om å komme med forslag til alternative former for kritikk (som du påberoper deg innsikt i). Dernest vil jeg gjerne spørre om hva du mener med "bedre lærerutdanning". I min verden betyr "bedre lærerutdanning" noe langt mer enn at seminarlederne holder en viss faglig og etisk standard. Det psykososialt helsefarlige og dystopiske arbeidsmiljø som mange beskriver her (og som også har vært omtalt i media gjennom flere år ved UiO generelt), gjør at "bedre lærerutdanning" forblir et slagord uten rot i virkeligheten.

Sammenligningen med Nord-Korea var metaforisk, og siktet til en rekke systempatologier og autoritære subkulturer som er karakteristiske for alle byråkratisk-hierarkiske institusjoner uansett ideologi. Dersom du mener at ILS og UiO er eksemplariske mht. demokrati, transparens osv. vil jeg gjerne at du gjør et forsøk på å argumentere for det. Det tviler jeg inntil videre på at du kan.

Oppskrift på hvordan man IKKE oppnår en bedre lærerutdanning ved UiO: Anonymt "debattere" på et internettforum.

Oppskrift på hvordan man oppnår en bedre lærerutdanning ved UiO: Innkall engasjerte lektorer og lektorstudenter til et møte og prøv å skap et så riktig bilde av lektorprogrammet som mulig. Presenter lektorene og lektorstudentenes tanker, ideer, spørsmål og eventuelle endringsforslag rundt lektorprogrammet ved UiO for ILS på en konstruktiv og respektfull måte. Bruk Lektorprogrammets programutvalg som støttespiller om det er behov, det er et programutvalgs jobb å fremme lektorstudentenes interesser.

Resultat: En god dialog og tone mellom ILS og studentene og et mer solid grunnlag for å bedre lektorprogrammet ved UiO.

"Resultat: En god dialog og tone mellom ILS og studentene og et mer solid grunnlag for å bedre lektorprogrammet ved UiO"

Hafslund: Earth calling. "En god dialog" - er et fremmedord ikke bare v/ILS men ved hele UV-fakultetet. Strategiene du foreslår fungerer ikke v/UV, noe som burde være rimelig klart etter denne debatten. Genuint engasjerte personer får ikke jobb ved UV. Det vet jeg av egen erfaring. I din stemme hører jeg systemets monologiske kommunikasjonsform. Du er enten veldig naiv eller veldig systemlojal.

Det er veldig interessant å lese denne debatten. Det som slår meg er formen den antar i et anonymt debattforum. Det blir ikke spesielt konkret, den er relativt preget av karakteristikker som er såpass grove at de sier meg at frustrasjonen er svært høy hos enkelte. Manglende fokus på konkrete løsninger sier meg også at deltakerne enten a) har gitt opp fullstendig eller b) ikke ønsker å bidra til endring og derfor gjør best i å ligge unna konflikten.

Det som er relevant her er å få frem eksempler (der enkeltpersoner er anonyme - uthengning er svært ufint når mennesker ikke kan forsvare seg) som redaksjonen kan gå videre med og som fakultetet kan bli konfrontert med og forhåpentligvis gjøre noe med.

Foreløpig er det tilsynelatende brukt en type hersketeknikk for å kritisere ansatte som jeg kjenner igjen fra liknende debatter ved HF. Også der har det vært rasende angrep på ledelse og fagansatte som visstnok skulle være fullstendig inkompetente, og det ble henvist til manglende vitenskapelig publisering etc. En kikk bak scenene der avslørte at det ikke nødvendigvis ligger noen automatikk i at en som kritiserer har rett. Eller at motivasjonen for kritikken er ren.

Det er godt mulig det er et berettiget sinne som kommer til uttrykk i denne debatten, men når raseriet blir så sterkt som jeg opplever at det kommer til uttrykk her, er det lett å få følelsen av at rasjonalen og løsningsorienteringen er ofret på hevngjerrighetens alter.

Engasjement er fint - men en anelse pedagogisk formålstjenelighet kunne vel strengt tatt vært ventet av slike utmerkede ILS-ere som dere selv?

Til "Utenforstående": Jeg kan godt komme med flere eksempler enn du orker å lese (se under). Navn kan ikke nevnes - da vil innleggene bli slettet av redaksjonen, noe du må antas å være klar over. En annen ting er at din sammenliknning med HF ikke holder vann. UV er ikke HF (jeg kjenner til begge subkulturene/miljøene). Ved HF er i alle fall et flertall av de ansatte seriøst interessert i vitenskap. Ved UV gjelder det bare en liten minoritet.

Til Mari B. Vinjar: du skrev at debatten er "usaklig" og du vil spørre "alle som nå øser ut all frustrasjon gjennom anonyme kommentarer: Hva vil dere? Hva ønsker dere å oppnå med dette?" og "Er det noen som faktisk har opplevd å bli straffet karaktermessig for å komme med saklig kritikk?" og at du ikke forstår hvordan UiO kan sammenliknes med Nord Korea.

Mitt svar er følgende: I mange år gikk jeg ut med fullt navn, benyttet mitt rett til yttringsfrihet med saklig kritikk og varslet om kritikkverdige forhold inkludert åpenbare (dokumenterbare) LOVBRUDD ved UV-fakultetet som er en daglig etablert praksis der. Disse forhold var selvsagt til enorm hinder for normal trivsel, arbeid, studier og forskningsvirksomhet, you name it. Hva ville jeg oppnå? Mer dialogbasert kommunikasjon med ledelsen, mer demokrati, rekruttering og åpen konkurranse om stillinger (istedenfor avtalt spill bak kulissene), mer internasjonalisering av studier og forskning, mer inkluderende tiltak for de som er langtids- eller kroniske syke (studenter/ansatte), flere og hyppigere vernerunder på arbeidsplassen og ikke minst minske den dominerende "nordkoreanske" fryktkulturen som alle i denne debatten skriver om. Både kritikken og varslingen var saklig i form, alle forhold var dokumentert og konkretisert bl.a. vha av advokater.

”Og ellers vil jeg si at jeg mener denne redselen for represalier hvis man er kritisk er sterkt overdrevet”

Resultatet av min varslingsvirksomhet og engasjement v/UV var 1) direkte represalier (bl.a. endret status fra ansatt til student, som i Nedkvitne-saken), senere 2) usaklig fratredelse fra min stilling og 3) sekssifrede advokatregninger som du skal være glad for at selv aldri har opplevd noen gang.

Jeg tror ikke at du eller andre som "ikke vil være med i debatten" fordi den er ”usaklig” forstår alvorlighetsgraden av det amatørmessig og korrupte prosjektet som går under navnet "UV- fakultetet" (riktignok med unntak av PFI): En uakseptabelt uprofesjonell fakultetsledelse som latterliggjør sine ansatte/studenters problemer, kritikk osv. Den urettferdige, usaklige, kyniske og ULOVLIGE behandling UV-ledelsen har innarbeidet som en del av den daglige rutinen (les: subkulturen) får ikke sjelden dramatiske konsekvenser for de ansattes karrierer, helse og liv. Det er ingen overdrivelse å si dette. Du må være klar over at dersom ansatte (som ikke er del av ”familien” eller ”klanen") blir behandlet slik ved UV-fakultetet, hvilken behandling tror du en kan forvente på studentnivå? Svaret gir seg selv.

Stalinistisk fryktkultur, misunnelse, mangel på genuint engasjement, inhabilitet (familiemedlemmer tilsettes av familiemedlemmer i toppstillinger), "føydalisering" av statlig sektor, den høyeste grad av uprofesjonalitet som tenkes kan i så å si alle sammenhenger (både faglig og administrativt) - alt dette og mer til er bare noen få karakteristiske trekk ved det psykososiale arbeidsmiljøet ved UV-fakultetet. Psyko-/sosiopatiske personligheter - godt kamuflert bak fine titler - har fortsatt stor makt, bevokter sine "territorier" og bekler ledende posisjoner. Dette kan ikke viftes bort med en retorisk lettvint manøver om at det er "usaklig". Alt er erfaringsbasert, dokumentert og jeg er primærkilde. Dette er en live rapport fra "the real life", så "get real", folkens.

Vær litt beskjeden og jordnær, Vinjar, og ta alt som er skrevet her -særlig av studenter - om en åpenbar ukultur ved UV-fakultetet på alvor. Begynn å tenke, reflektere over at det er på tide å iverksette tiltak som fjerner halvstuderte, virkelighetsfjerne gratispassasjerer som ødelegger ryktet for hele UiO. Folk ved UV tilsettes fortsatt i toppstillinger uten dr. grad, uten søknad på stillinger, bare via "grønt lys" fra nøkkelpersoner i maktposisjoner. Klagesaker på usaklig forbigåelse fra mer kompetente søkere på stillinger blir via tlf. juss fra UV-hold bare henlagt/avsluttet uten begrunnelse. Tviler du fortsatt på UV/UiO som en nordkoreansk enklave i Norge?

Mine opplevelser ved UV-fakultetet er ubeskrivelige. Der er åpenbart at UV (UiO) i tillegg til en rekke brudd på norsk lov, handler i strid med bl.a. menneskerettighetene. Dersom Vinjar vil ha det med teskje kan hun kan gjerne få tilsendt mine (og andres) advokatregninger.

Jan skrev ” Frykt for å bli straffet karaktermessig 2. Frykt for å bli straffet karrieremessig 3. Frykt for å miste studiestøtte pga avsluttet PPU studie 4. Frykt for å bli behandlet dårlig og nettopp slik som Ola Vassli skriver om at han selv er blitt behandlet”... Og… vi skriver 2010, folkens, "rettsstaten" Norge som liker å belære resten av verden om menneskerettigheter, demokrati, ytringsfrihet. Dette skjer ved landets største og eldste universitet - midt i landets hovedstad. Dette er ikke Høgskolen i Alta. Til Jan vil jeg si at begrepet ”usaklig” er et kodeord (dvs manipulasjon, intellektuell latskap mm.) hos ”establishment” ved UV når de mangler argumenter mot saklig kritikk og bare vil legge en sak død.

Pga personer som Vinjar og "utenforstående" vil det aldri bli noen nevneverdige endringer ved UiO (el. Norge generelt). Slike personer - som representerer mainstream i Norge, i alle fall blant Bildungsbürgerschaft-klassen - vil alltid avvise enhver "ufin" (dvs. dyptpløyende) kritikk som en personlig fornærmelse, all den stund institusjonell tilhørighet og lojalitet utgjør en så viktig del av deres personlighet og identitet.

Det er jo derfor det intellektuelle klimaet i Norge er så drepende kjedelig. All genuin meningsdissens blir undertrykket eller henvist til samfunnets periferi. Mange norske "flyktninger" som i dag bor i Frankrike, Italia osv, kan holde på i timevis når de først har fått snakket seg varm over en god vin.

Det finnes ikke noe "læringsmiljø" i norsk (statlig) sammenheng. Norge består av tradisjonsbundne, pseudokonservative komitemennesker som sitter i endeløse møter der all nytenkning (den være seg norsk eller utenlandsk) avvises som noe "fa'li". Norsk pedagogikk er i stor grad skolastisk og helt uinteressant. Den er også en betydelig bidragsyter til at Norge ligger på jumboplass internasjonalt mht forskning og utdanning.

Når konkrete forslag fremmes (mange etterlyser slike her) blir opphavspersonen ofte utfryst, ekskludert og uglesett til en slik grad at det er best å komme seg bort.

Jeg har tenkt å trekke meg fra denne debatten nå, med fare for å bli stemplet som feig og unnvikende, men det kan jeg leve med. Det har utviklet seg til å handle om noe helt annet det jeg egentlig er opptatt av, og det er nemlig å gjøre studiet mitt bedre. Jeg er student på lektorprogrammet, og har mange semester igjen som jeg har tenkt å bruke på å jobbe for endring på de måtene som jeg mener, og har opplevd, fører fram. Det er mulig jeg er naiv, men jeg er fortsatt overbevist om at det er åpen og konstruktiv dialog,

M.B.Vinjar vet at hun er på catwalken og uttaler seg strategisk under fullt navn. Hun bedyrer gjentatte ganger at hun er en ihuga tilhenger av "åpen og konstruktiv dialog", men hun nekter å konkretisere hva dette innebærer. Med mindre det er snakk om en slags taoisme, burde vel ikke det være uoppnåelige innsikter selv for oss "ufine" og "lite konstruktive" (?). Det er jo merkelig at man melder seg på en "ufin" debatt man selv anser seg for å være for "fin" til, mens man trekker seg når man får brysomme spørsmål. Hva er da vitsen med å delta i en debatt annet enn strategiske, karrieremessige hensyn? Det kan jo tenkes at ILS-koryfeene leser innleggene. I så fall vil nok Vinjar få en A eller B ved neste korsvei. Flink bisk.

En oppsramsing av hvorfor man ikke tør å kritisere PPU kunne også inneholdt et femte punkt: "Man havner i en lite eksklusiv klubb av anonyme sinte menn, som med utstrakt bruk av fremmedord og karakteristiskker angriper ILS uten å komme med konkrete eksempler..."

I min kritikk av PPU har jeg både på Hankø og i dette innlegget prøvd å holde meg til konkrete hendelser og utsagn, da disse i seg selv er ille nok. Dere som anonymt sprer eder og galle har fortsatt mulighet til å sende meg konkrete utsagn og hendelser med navn, tidspunkt og hvem som var til stede. Har allerede fått inn en del, men ikke om situasjonene som blir hintet til her. Ønsker dere ikke å sende til meg har jeg personlig heller ikke noe mot at ansatte ved ILS navngis i dette forumet, da en vitenskapelig ansatt ved ILS allerede har åpnet for publisering av intern epost med navn... Vær imidlertid klar over konsekvensene, og kom med konkret informasjon som kan bekreftes av flere.

@Spencer: Ditt angrep på Mari er patetisk og utviser samme useriøsitet som jeg i innlegget mitt anklagde ILS for.

Ola startet debatten med sitt leserinnlegg, og den siste kommentaren kunne godt ha stått som en god avslutning. Jeg vil imidlertid benytte muligheten til å berømme Ola for at han har respekt nok for dem han kritiserer til å stå fram med fullt navn, og til å delta i forum der han kan fremme kritikken direkte til dem det gjelder. Det er et eksempel på åpen og konstruktiv dialog. Jeg kan gjerne møte "Spencer" i kantina på UV for en prat, det et annet eksempel på åpen dialog.

Mari Vinjar: Det er prisverdig at du deltar under fullt navn. Men foreløpig mangler alle dine kommentarer (vedr. "usaklighet" og "ufinhet") substans.

Hensikten her er ikke personangrep men tvert imot et ønske å bruke deg som et illustrerende case for å komme fram til kjernen i debatten, nemlig pedagogikk og læring. Alt tyder på at du selv IKKE vil delta i egen utvikling og læring i samsvar med PBL (som jeg antar at du er kjent med). Først oppfordrer du andre kommentatorer til å definere "hva de vil oppnå" og avkrever disse konkretisering og saklighet. Deretter - etter å ha fått dine oppfordringer/problemstillinger belyst - unngår du å reflektere over svarene du har fått. På den måten hindrer du selv dialog. Dette er veldig typisk for UV: en fullstendig ”a-developmental,” udialektisk, skolastisk-reduksjonistisk tilnærming. Hvorfor gir du ikke deg selv rom for utvikling og læring her?

Det som er så typisk for flere liknende "debatter" i norsk akademia (UV-fakultetet ikke medregnet side "debatt" er et fremmedord der) er følgende: hvis man treffer utfordringer (kompliserte, ”brysomme” spørsmål som søkes belyst) som ikke er designet med konsensuell ”make-up,” ja, så går man i dvale. Kompliserte påstander blir bare avvist eller kalt ”usaklig”. Alt utvikling blir på dette viset drept allerede i den embryonale debattfasen.

Da blir det ingen dialog, intet samvær/samkvem som er en genuin kilde til utvikling og læring og ikke minst konstruktiv meningsutveksling. HER ER SELVE ESSENSEN TIL PBL. Hvis man er tilstrekkelig pedagogisk-psykologisk-filosofisk utdannet bør man kjenne til PBL-konseptets filosofiske røtter. Dialektisk interaksjon (med andre) er selve kilden til UTVIKLENDE UNDERVISNING og selvsagt læring. PBLs sentrale oppgave å fremme selvstendig, uavhengig kritisk tenkning via problemløsning, dvs via motstand som en genuin kilde til UTVIKLING og LÆRING. Det er fortsatt stor avstand mellom en genuin forståelse av teori og praksis av PBL og slik dette fundamentale læringskonseptet - importert fra utlandet – blir totalt misforstått og praktisert i lærerutdanninger ved UV-fakultetet.

Denne debatten med deg i spissen fremmer IKKE sentrale uviklingspedagogiske og læringskonsepter som for eksempel, ZPD (Zone of proximal development) og SSD (Social Situation of Development). Du avviser straks andre meninger/erfaringer som ikke samsvarer med dine egne. Du virker genuint uinteressert/uengasjert i andres meninger/erfaringer og demonstrerer – unnskyld meg – en nesten autistisk tenkning ved stadig å gjenta merkelapper som ”usaklig” og ”ufin”.

Du prøver ikke å forsvare eller saklig argumentere for DITT EGET synspunkt (om det overhodet finnes). Det betyr at du avviser – som du demonstrerer i debattform - selve interaksjonsprinsippet – dvs. samvær – med andre. Hva vil du da oppnå i lærerutdanningen din?

PBL – Problem basert læring – utgjør basis for utviklende undervisning (konseptet er ikke kjent eller velutviklet i Norge) og kommer til uttrykk i dialektisk tenkning (via dannelse av in-depth selvanalytiske, logiske ferdigheter) som gjerne skjer i møte med motstand (dvs. problem) gjennom relasjoner/interaksjoner/kommunikativ virksomhet med andre og omverdenen. Utviklings- og læringskilden i den sammenheng blir selve meningsutvekslingen – interaktiv virksomhet – med andre i en kontekst som på et senere tidspunkt utvider vår egen (individuelle) erkjennelses- og forståelseshorisont. Derfor gir debattformen (uansatt om den foregår anonymt eller ikke) en unik mulighet for PBL i praksis og er en fantastisk arena for utvikling og læring. Derfor er manges opptatthet her av at man skal skrive under ”fullt navn” med ”titler” osv. et bomskudd – helt uvesentlig for å kunne ha en lærerik meningsutveksling og dialogbasert kommunikasjon. Fokuset her ligger ikke på hvem det er som har ordet, men hva som sies. I online-diskurser (mye omtalt i faglitteratur om cyber-psychology etc) blir det fokusert på selve meningsutvekslingen (uansett opphavspersonenes status, utdanningsbakgrunn, posisjon, klassetilhørighet osv) som fremmer utvikling/læring.

Avslutningsvis vil jeg si at faglig sett hviler lærerutdanningen ved ILS (akkurat som norsk spesialpedagogikk) fortsatt på urgamle/utdaterte teorier eller på en fragmentert forståelse av nyere læringskonsepter. Etter mangeårig forskererfaring opprettholder jeg min påstand om et oppsiktsvekkende lavt faglig nivå innenfor det utdanningsvitenskapelige fagfeltet i Norge – ikke minst ved UV-fakultetet.

@Vassli: Din anklage og selvbestaltede rolle som "smaksdommer" er umusikalsk, smakløs, skivebom og dessuten selvreferende inkonsistent i den forstand at de ikke er mindre "useriøse" enn de anklagepunktene du forfekter over meg. Jeg har slett ikke "angrepet" noen. Jeg har tillatt meg å "provosere" (utenfor Norge ville ikke dette blitt regnet som provokasjoner) for å få igang debatt. Hva som regnes for "patetisk" i din verden er helt uinteressant for resten av verden. Du får holde deg til de lokale gjørmebrytingene du er opptatt av, muligens for å mele din egen kake.

Det er påfallende at selv opphavsmannen til denne debatten målbærer en systemintern kritikk. Med unntak av en tidl. ansatt (som har kommet med flere meget interessante og treffsikre observasjoner) har ingen vist noen evne eller vilje til å betrakte seg selv eller sitt lærested utenfra, og komme med system-ekstern kritikk.

"I min kritikk av PPU har jeg både på Hankø og i dette innlegget prøvd å holde meg til konkrete hendelser og utsagn, da disse i seg selv er ille nok. Dere som anonymt sprer eder og galle har fortsatt mulighet til å sende meg konkrete utsagn og hendelser med navn, tidspunkt og hvem som var til stede."

Ola: Jeg stoler ikke på deg, og har ikke tenkt å utlevere kollegaer (i skoleverket ikke ved ILS) og tidligere medstudenters navn og tidspunkt for hendelser til deg for å risikere min og deres karriere i skoleverket for at du skal kunne få krutt.

Jeg er kanskje feig, men jeg venter egentlig bare på at du skal bukke under for makta, og da har jeg ikke tenkt å ha gitt deg komprimerende informasjon.

Om ikke lenge skal du få deg jobb på en skole, du vil kanskje da etterhvert se hvor lang ILS sine tentakler strekker seg. Dette som du selv nevner om at didaktikere ved ILS har krevet mennesker avsatt er ikke løse rykter, det er en praksis mange som ikke faller under "den riktige sti" har opplevd.

Hvordan tror du en overlever i skoleverket når de som har utdannet deg som lærer går til din ledelse og krever din avgang? Tror du ikke dette hefter seg ved en og påvirker en? I dag har UV mer eller mindre monopol på skolelederutdanninger, mange i ledende posisjoner i skolen er like glad i makt som de ved ILS og en utbredt bruk av vikariater fører til at en skal passe seg for å si for mye som kan komme sjefen for øre.

Jeg vet at ikke alle mine ledere er under ILS makt, men noen av dem er det. For de er ambisiøse og ønsker å bli skoleledere og tar derfor kurs og utdanning ved UV for å komme seg opp og frem i skoleverkets hierarki.

Sammenblandingen mellom ledelse i skoleverket (fra mellomledernivå til kunnskapsdepartementet) fører til at den som trår for langt kan risikere karrieremessig selvmord om en ønsker å jobbe sentralt på Østlandet.

Dette kan det jo være du selv finner ut før du vet ordet av det, selv om du kanskje er en av de heldige som havner på en skole hvor ledelsen er oppegående nok til at de har fått med seg hva ILS driver med. Mange steder er ILS et skjellsord, og det blant ledelsen også, men samtidig er mange skyldnere til ILS og det som en snakker om på privaten blir ikke nødvendigvis skolens policy når makta trår til for å få sin vilje.

Penger er alt. ILS betaler veiledere, veiledningskoordinatorer, og mange skoler bruker PPU som en mulighet til å få inn friskt blod og nye impulser. Å miste PPU-studenter ved sin skole pga ILS sin vrede kan koste skolen mye økonomisk, samt det kan koste flere på skolene personlig økonomisk og rasere rekrutteringen ved skolen, spesielt på skoler som er upopulære og mindre kjent eller ligger litt utenfor Oslo og sentrum.

Universitas har fått saker servert på sølvfat i sitt eget kommentarfelt av ILS selv, de følger ikke opp. Skal jeg risikere alt ved å stå frem?

Eksemplene jeg leser her og som jeg har opplevd selv stemmer. En uttalt aksept av falsifiserte observasjoner fra ledere ved lærerutdanningen og seminarledere, seminarledere med null erfaring utover PPU og utdanning som ikke gir innpass som lektor i norsk skole, vurdering av praksis av personer med kun PPU året i forveien som egen undervisningserfaring, didaktikere som henger ut lærere ved videregående skoler som "kjettere" og som krever dem sparket ved å gå til ledelsen ved skolen, alt dette har skjedd og er det flere vitner til, men som sagt, jeg står ikke frem og har ingen planer om å legge mine tidligere medstudenter og nåværende kollegers hoder laglig til hogg ved å utlevere dem som vitner.

Det er enormt mye konkret som har kommet frem her, dog kan en selvfølgelig ikke nevne navn annet enn på den som selv har lagt ut andres interne e-poster på universitas for da vil kritikken bli slettet.

Forøvrig vil jeg si at som student ved UiO opplevde jeg aldri noe problem ved noen andre deler av universitet. Det eneste stedet som var mer eller mindre et rottebol og som behandlet sine studenter som om de var 13 år gamle drittunger som en ikke skal ta alvorlig var ILS. UV fakultet ellers kjenner jeg ikke til, min erfaring ved lektorprogrammet som det i dag heter, eller LAP, som det dengang het var utdelt positive utenom PPU-året. Hadde jeg behandlet mine elever slik ILS behandlet sine studenter og oppført meg slik som mange ved ILS og PPU gjør i mitt virke som lærer, da burde jeg vært fjernet fra jobben for lenge siden.

Denne debatten har blitt overraskende interessant, må jeg si. Det som gjenstår nå er at de to navngitte "hovedpersonene" (Ola Vassli og Mari B. Vinjar) viser anstendighet ved å svare på noen av de tilbakemeldingene og innspillene de har fått. Vinjar forsikrer oss om at hun er for konstruktiv dialog, men er lite overbevisende så lenge hun handler motsatt.

Som allerede påpekt av Spencer tror jeg mange lever med illusjonen om at (intern) kritikk er mulig så lenge den holdes på et "akseptabelt" og salongfähig nivå. Denne illusjonen - som ikke korresponderer med virkeligheten - bygger på en undervurdering av hvor dypt problemene stikker i det miljøet det her er tale om.

Jeg har allerede kommet med en invitasjon til Spencer, og kan godt utvide den til å gjelde flere: Jeg møter dere gjerne for en kaffe og en samtale i kantina på UV eller andre steder, men dette forumet er jeg ikke komfortabel med å bruke. Folk velger å være anonyme og kan svare med personangrep så mye de vil, og da ber jeg dere respektere at jeg ikke ønsker å delta.

Mari: Det er mulig at noen har kommet med personangrep mot deg, noe jeg selv syntes en kan holde seg for god til, men samtidig gjør du jo ingenting for å faktisk svare på saklig kritikk og du får jo faktisk svar på det du selv etterlyser.

Du ser heller ikke ut til å tenke over at varslere i en slik sak risikerer mye mer enn hva forsvarere av ILS gjør. Ikke vet jeg om du arbeider ved ILS, eller om du kun er student, men jeg ber deg om å tenke litt over hva konsekvensene for andre kan være av å faktisk stå frem og bli identifisert.

Jeg vet ikke om du arbeider i skoleverket, eller har gjort det, men jeg antar at du er klar over at de fleste lærere i dag etterutdannes, viderutdannes, og da nettopp i regi av UV ved UiO her på Østlandet? At du er klar over at lederutdanning i skoleverket er mer eller mindre kun mulig å ta ved ILS?

Jeg er av den oppfatning av kritikk mot en slikt apparat som ILS må fremføres med garantier som anonymitet, hvis ikke vil mange kritikere føle på kroppen at de legger løkken rundt sin egen hals ved å opptre med fult navn. Tror du virkelig en del av disse maktsyke psykopatene som henger ut andre lærere i over 20 år i egen undervisning og krever læreres avskjed fordi de ikke har strøket studenters praksis fordi de ikke lagde et veiledningsskjema helt likt det akkurat den didaktikeren ønsket seg er villig til å ta kritikk og gå i dialog med noen?

Eller kan det være de reagerer slik som Ola forteller om, og ved neste korsvei sørger for å stenge dører for mennesker de skriver opp på sine "bære nag til" lister. Med tanke på at enkelte didaktikere operer med "fiendelister" og legger frem navnene i egen undervisning tror jeg ikke akkurat saklig dialog er veien å gå.

Om du er lærerstudent, la meg spørre deg om noe: Hvordan ville du håndtert det om en av dine elever ble mobbet og trakassert av elevene ved din skole som for.eks satt som ansvarlig i en elevgruppe for dialog mot mobbing?

Ville du innkalt eleven til dialog i samme elevgruppe, eller ville du vurdere å gå eksternt til verks og arbeide utenfor gruppen og sette gruppen til side?

Og om dine elever mente at nei alt skal løses i gruppen, og om en mente annerledes fikk en møte opp i kantina som ble drevet av samme elevgruppe også snakke med denne eleven som forsvarte dialogen, ville du da latt eleven som varslet møte opp, ville du møtt opp om du var eleven?

Mari B. Vinjar: det er leit at du ikke vil lære noe her og bli med på meningsutveksling. Du unngår å vedlikeholde dialogen etter at du selv sendte ut oppfordringer og stilte spørsmål. Jeg takker nei til invitasjonen til et møte i kantina. Bl.a. synes jeg din arroganse - helt uforståelig i din alder – er en turn off. Hva er vitsen med å foreslå et møte med folk du ignorerer, men som svarer deg med fakta og engasjement? Jeg synes du skal ta imot Jans gode råd til deg og gå i deg selv om du virkelig ønsker å bli pedagog/lærer.

Jan: Problemet med den maktsyke, korrupte ledelsen v/ILS/UV kan løses KUN med samme strategier de bruker mot de som ikke ”slikker.” Fagutvalg med eviger møter i komiteer med kaffe og vafler hjelper ikke, det vet de fleste med litt erfaring fra dette systemet. Maktarroganse kan bare møtes med makt, som tidligere nevnt i denne debatten. ”Makta” og dets representanter forstår kun budskap formidlet på det samme språk de selv snakker: makt og penger. Sannheten om UV er ikke vakker og det er en fordel om man kunne danne en slags systemuavhengig interesseorganisasjon(gjerne med ekstern finansiering)som kan bidra til å verne og fremme studentenes/midl.ansattes interesser, minske maktmisbruk på studie-/arbeidsplassen og ikke minst fremme basalt demokrati som har vært i fritt fall etter de siste års autoritære regime v/UiO. Det er ikke en overdrivelse å si at fagforeninger, verneombud og tilsvarende interne "hjelpere" er håpløst handlingslammet dels pga det klamme favntaket med UiO. I et system som til de grader er korrupt (i vid forstand) bør man danne interesseorganisasjoner som kan beskytte studenter/ansatte mot mobbing, trakassering, usaklig/uprofesjonell behandling fra ledelse, maktpersoner osv. En del av problemet er at det ikke finnes noe høyere organ i Norge som kontrollerer maktapparater av typen UiO/UV/ILS etc. De gis med andre ord i stor grad fritt spillerom til å gjøre hva de vil. Det er naturligvis en oppskrift for maktmisbruk av de som har "posisjoner" og universitetet blir fort en arena der psykopater (maktsyke individer med alvorlige personlighetsforstyrrelser) vokser, trives og reproduserer en ukultur.
Etter en mangeårig oppvask (arbeidstvist) med UV-fakultetet- der jeg ble sviktet av både fagforeningen, hovedverneombudet og rektor selv- måtte jeg ut med en formue til advokater for å forsvare egne rettigheter og interesser, etter i årevis å ha blitt krenket og trakassert av kyniske maktpersoner i nøkkelposisjoner. For meg blir derfor alt snakk om ”konstruktiv dialog”, møter med ”god-dag-mann-økseskaft” som kommunikasjonsform, litt for orwellsk og nokså meningsløst. Jeg er ikke en gang sikker på om Vassli og Vinjar faktisk tror på det de selv skriver.

Jan: M.B. Vinjar er økonomiansvarlig for lektorprogrammets programutvalg:

uv-net.uio.no/wpmu/lpu/2010/04/25/mari-bj%C3%B8rnsdotter-vinjar/

Kveldulf: Helt enig, nå er det på tide at Vinjar og Vassli begynner å svare på innspillene. Vinjar har til de grader fått konkret svar på sine spørsmål, men nå er det plutselig "ingen hjemme". Hva er problemet? "Eks-ansatt" har da i alle fall ikke kommet med noen "personangrep", Vinjar. Likevel svarer du ikke.

Vassli er Venstre-politiker og sitter i Hamar kommunestyre, så han må vel uttale seg like strategisk som andre politikere.

Min opplevelse av debatten så langt er at den står mellom en revolusjonær og en reformistisk leir.

Som jeg sa i mitt innlegg over, tror jeg at vi må forholde oss til ILS i overskuelig fremtid, på godt og på vondt. Selv om jeg også noen ganger – for eksempel når jeg opplever at vi stanger mot et tungrodd system som verken har evne, innsikt eller overskudd til å endre seg; eller når ILS dolker oss i ryggen ved å først invitere oss til å skrive et innlegg i Universitas hvor vi fremhever det gode samarbeidet vi har, hvorpå de inviterer en av våre studenter til et internseminar for å hetse ham; eller når vi i LPU av ILS-ere blir beskyldt for å bidra til å ødelegge ILS sitt omdømme (!!) – kan tenke at ILS burde legges under ekstern administrasjon, eller fratas alt ansvar for lærerutdanning, så gir jeg ikke opp, men tror fortsatt på at systemet kan endres innenfra.

Jeg antar at noen nå vil tenke at jeg er naiv, og at jeg alltid til tape mot overmakta. Til dem vil jeg si at (i) jeg er rett og slett en mennesketype som tror mer på gradvise reformer enn total revolusjon, og (ii) jeg trives på Blindern, jeg har tenkt å bli lærer, og jeg har overhodet ikke noe ønske om å dra til en annen del av landet eller verden for å få denne kompetansen.

Vi er stuck med ILS, men de er sannelig også stuck med meg. Jeg skal ta PPU fra neste semester. Jeg kommer til å jobbe hver dag, alene, gjennom LPU, opp mot ILS, for at det skal bli en utdannelse som jeg kan være stolt av.

Etter ex.paed. (og herregud som det sugde) sendte jeg en lang mail til emneansvarlig med alt som var galt. Dette hadde faktisk en reell effekt. Derfor er jeg sterk i troen på at kontinuerlige, kritiske, men konstruktive tilbakemeldinger innenfor det systemet som finnes fortsatt har noe for seg, og er en arbeidsmetode som kan virke.

Lektorprogrammet har rundt 850 studenter. Neste år er det rundt 1300 studenter som skal ut i praksis fra lærerutdanningene ved UiO. Hele bredden i alle disses erfaringer, hele mangfoldet av stemmer, er det alle vi som har en interesse av å få en lærerutdanning som det skinner av må ta utgangspunkt i om vi skal kunne gjøre lærerutdanningene bedre.

(Jeg er styremedlem i LPU. Mer informasjon om hvem jeg er finnes her. Jeg vil igjen gjøre oppmerksom på at jeg her utelukkende uttaler meg som privatperson/lektorprogramstudent. Jeg har ikke drøftet innholdet i dette innlegget med noen andre i LPU.)

Eivind: "Derfor er jeg sterk i troen på at kontinuerlige, kritiske, men konstruktive tilbakemeldinger innenfor det systemet som finnes fortsatt har noe for seg, og er en arbeidsmetode som kan virke"

Både du og Ola sitter med en eller to ben i det ”studentpolitistiske” systemet, og jeg antar at dette også kan pushe dere i retning av en komité-reformistisk retning. Det som forbauser meg mest er at flere her som vil bli pedagoger/lærere legger for dagen en mangel på en basal forståelse av hva som egentlig fremmer utvikling og hva som er genuine utviklingskilder.
Nå har jeg investert en god del tid og energi i denne debatten (pga genuin interesse og engasjement) uten å bli hørt. Ikke en kjeft har giddet å inngå i en dialog, og jeg trekker naturligvis mine konsekvenser, spesielt med tanke på i vilken grad ILS-/UV-ere liker å snakke om dialogbasert & interaktiv læring. Tydeligvis ikke mye substans der i gården. Uansett hvor mange ganger en banker på døra, er det tydeligvis ingen hjemme.

Et sp.mål til Eivind: hva lærer man i løpet av lærer-/lektorutdanningen ved ILS/UV annet enn å sitte i styrer/verv/komiteer? Har dere tid til å sette dere inn i nyere litteratur på området og lese utenfor pensum? Har dere virkelig tid til å lære noe nytt, fordype dere i løpet av studietiden?Jeg husker da jeg var student (i utlandet) så hadde jeg overhodet ikke tid til noen annet enn å studere/forske/oppsøke ny kunnskap og litteratur. Med dette vil jeg si at jeg ikke hadde tid og overskudd til å sitte i komiteer/styrer særlig under studietiden. Har du tid til selve utdanningen din? Eller er det hele bare et pragmatisk prosjekt?

E.Solfjell: Jeg tror ikke dette står mellom noe revolusjonær og reformistisk leir. Jeg tror at alle ønsker forandring, men at noen har fått "en fot innafor" og derfor er fast bestemt på at deres erfaring og deres metoder er de riktige.

Jeg mener bestemt at dette skal en være ytterst varsom med å tro. En står blant annet i fare for å tro at en får gjennomslag når det kommer endringer i pensum og organisering av studiet (PPU-studiet har forøvrig nesten ikke vært likt to år på rad de siste 20 årene...) som i all hovedsak er kosmetiske og symbolske da problemet ligger i kulturen og de underliggende maktstrukturene ved ILS.

I den dialog som LPU fører med ILS er veien kort fra å være kritisk talerør, til forsvarer av "sin" dialog og til syvende og slitt forsvarer av det samme system og kultur som en selv har prøvd å endre. En ønsker jo seg selvfølgelig et bedre PPU-studie, men en må ikke bli så opptatt av dette at en også ser på kritikk av ILS og ukulturen der som kritikk av dialogen og omformingen av PPU-studiet.

LPU har skubbet døren på gløtt og skjelettene faller ut i hopetall. Dette skal de virkelig ha ros for. Feilen nå vil være å overse skjelettene og ende opp som nyttige idioter ved å for.eks å gå med på å skrive leserinnlegg sammen med ledelsen i ILS. Å bli invitert til å skrive seg med på et slikt innlegg og ikke si nei takk med bakgrunn i det en ser som skjer og i stedet samensveise seg med ILS gjør til at det blir vanskelige og vanskeligere for LPU å fremføre kritikk mot ILS.

At ILS hetser studenter som kommer med kritikk, eller skylder på LPU for at kritikken nå kommer ut i det åpne er bare å forvente. Dette er helt klart tegn på at en ikke tar kritikken på alvor men i stedet er opptatt av å angripe kritikerne.

Dialogen kan også føre til at ved LPU vil kvi seg for å ta opp de vanskeligste spørsmålene, for en er jo på et godt spor allerede. Maktforholdet er også skjevt. Det er ILS som sitter på erfaringen, makten til endring og ikke minst er det de som består etter som studentene uteksamineres og skiftes ut og blir erstattet av noen som igjen må ta prosessen på nytt. Det kan kanskje være lurt å alliere seg med fagforeninger i lærerstanden her. Utdanningsforbundet og lektorlaget har nok mange medlemmer med opplevelser og meninger om ILS.

Jeg tviler ikke på at en tror på at en får til noe når en sitter og snakker og blir tilsynelatende lyttet til. Jeg tviler heller ikke på at en faktisk tror at en hjelper ved å skrive innlegg sammen med ILS og forsvare seg. Jeg tror heller ikke at vil noe vondt ved å stille spørsmål ved anonym kritikk her i universitas annet enn å beskytte den prosessen som en selv mener å se resultater av. LPU gjør en kjempejobb, men må være ytterst forsikte så de ikke blir dradd inn i systemet som de ønsker å endre, at de ikke i sin dialog og prosess blir uskadeliggjort og i stedet for et alibi for ILS om at en lytter og tar til seg kritikk, når en helt klart ikke gjør det (jmf. innlegget til Vassli og dine egne uttalser om at en mener det LPU sin feil at ILS har et omdømme problem).

Jeg tror ikke du er naiv, og av de fra LPU som har skrevet her fremstår du som en av de mest reflekterte og åpenhjertede.

Dersom LPU ønsker å gjøre noe for å virkelig følge opp ILS så bør en ha flere undersøkelser, og da anonyme og med studenter fra flere år siden. Tidligere har det vært slik at noen mottok undersøkelser, mens andre ikke fikk dem (fra ILS). En bør også utføre undersøkelser, da også helst med anonyme og med garantier om anonymitet blant lærere i skolene i Oslo. Blant annet kan en spør om rykter, opplevelser og omdømmet til ILS.

LPU bør også distansere seg fra ILS i det offentlige ordskiftet og i stedet for å prøve å krampaktig forsvare en dialog som kanskje føler at en har hatt fremgang med og en viss kontroll med og heller lytte til og fremføre kritikk som blant annet kommer frem her i kommentarfeltet.

Jeg frykter også at LPU raskt kan bli integrert i ILS ved at kosmetiske og symbolske endringer plasseres på LPU sin skuldre, og om det går galt er det klart hvor skylden skal havne. LPU må ikke bli nyttige idioter som ILS kan bruke som alibi og legge skylden på når det passer seg.

LPU kan også oppleve at enkeltmedlemmer blir kurtisert og finner seg i en posisjon hvor en opplever å bli hørt og involvert av viktige personer på et personlig plan og dermed blir en del av systemet som en skal (i alle fall nå) jobbe for å forandre. Dette løses kun ved at en har strenge rutiner for kommunikasjon og ikke aksepterer uformelle kontakter. En helhetlig strategi og vanntette skott må til slik at enhver kontakt blir loggført og rapportert.

Det er utifra ditt innlegg og Vinjars, samt LPU og ILS sitt innlegg, et klart bilde av at det nok er uenighet innenfor LPU i forhold til strategi. ILS har altså en kjempemulighet til å drive splitt og hersk.

Ta kritikken på alvor!

Jan: "...ILS har altså en kjempemulighet til å drive splitt og hersk" Takk for dine gode observasjoner og refleksjoner.Dessverre vil nok det meste fortsette som før. Jeg har inntrykk av at Solfjell, Vinjar, og Vassli har en mer pragmatisk agenda enn en genuin faglig (jeg våger knapt å bruke ordet altruistisk) interesse.

Forslagene til problemløsning i komiteer og møter innebærer en total undervurdering av alvorlighetsgraden i systempatologien ved ILS som en organisk del av hele UV-sub(u)kulturen. Jeg konkluderer med at så lenge man ikke SELV har opplevd motgang og motstand, stengte dører og kalde skuldre, kan man fortsette å kose seg med utopier. Jan har rett i at "konstruktive dialoger" i komitemøter med ledelsen er en illusjon, kanskje et selvbedrag. Dersom man ønsker å bli utopist er jo det et fritt valg, men da må man slutte å klage og invitere til å komme med tips via e-post (adresse: Vassli).

Tusen takk for et par skikkelig gode innlegg her på tampen, spennende å lese. Visse deler av innleggene til Jan og Eks-ansatt er derimot litt utenfor debatten, f.eks (siden jeg har skjønt at dere vil ha begrunnelser for alt) er det å "ha en fot innenfor" er ikke ensbetydende med å få en bedre tro på systemet, ei er heller hvor mye tid en student bruker på studiene sine relevante i denne sammenheng synes jeg.

Det som derimot er kult er at det endelig har kommet noen spennende forslag til hvordan LPU eller andre kan jobbe fremover for å bedre lektorprogrammet ved UiO. Det var på tide synes ihvertfall jeg, da jeg begynte å gå rimelig lei av konspirasjonslignende tordentaler på over 800 ord.

Selv er jeg også medlem av LPU, noe som ikke gjør meg til en ILS-kontraktør må jeg få påpeke(kanskje heller tvert om), men det gjør meg til en engasjert student som ønsker å jobbe for alle lektorstudentene ved UiO. Nå har jeg lest og tatt til meg alle debattantenes innspill, og jeg ønsker nå å få høre flere av studentenes stemmer slik at man kan (slik som jeg skriver i mitt første innlegg) male et riktig bilde av studiet vårt og bringe dette på en konstruktiv måte til ILS.

I mitt hodet er dette den riktige og eneste veien å gå frem på nå. Hvis det skulle vise seg at det er et dypt missnøye fra et flertall av studentene som tar PPU, og ILS ikke tar til seg kritikken/stemningsrapporten som flertallet ytrer, vel da får vi ta en vurdering på hvilke andre muligheter vi har for å nå frem til dem. Personlig tror jeg at det aldri kommer til å nå så langt, da jeg er overbevist om at vi alle har et felles mål, og det er å gjøre lektorutdanningen så god som overhodet mulig. Jeg har ingen tro på at det bare sitter maktsyke mennesker ved ILS som tviholder på sin posisjon ved å undertrykke andre ansatte og studenter. Hvis vi nå klarer å følge opp denne saken på en skikkelig måte og vi senere begynner å se endringer. Ja, da har jeg ihvertfall fått bevist at jeg hadde rett =)

Eks-ansatt: En genuin faglig endring av PPU tror jeg godt over de aller fleste studenter ved PPU sin fatteevne, og de fleste er nok fornøyd med at en kan lese om ZPD og pugge Imsen for å få B på hele PPU.

Faglig er mye av undervisningen på PPU lagt opp på en slik måte at det oppleves som en halvveis forberedt time på en middels god ungdomskole. At en føler at en blir behandlet som et barn gjør jo også til at en resignerer. Mye av undervisningen syntes jeg bar preg av ideologisk indoktrinering i stedet for akademisk refleksjon, og en god del av seminarundervisningen ble uansett gjort av studentene selv mer eller mindre uten innspill.

Et år med en slags undervisning lappet sammen av studentene selv og tilføyd personlige meninger og ideologiske overbevisninger fra seminarleder gir få noe som helst ønske om å fordype seg faglig i pedagogikk eller fagdidaktikk.

ILS er i stor grad selv skyldig i at norske lærere ikke bryr seg om pedagogisk teori og i stedet lener seg tilbake mer eller mindre helt og holdent på sunn fornuft.

Jeg tror forøvrig at mange som meg vet at det er mye å risikere i å varsle og at en da ikke lar det være opp til "svake" kritikere som LPU hvor et kurtisert styremedlem kan utlevere en. Vassli er fortsatt et spørsmåltegn for meg. Jeg har uansett ikke tenkt å utlevere meg og andre for at han skal skape sin dialog i komiteer ved å skyve andre foran seg når såpass mye ligger klart og åpent for den som ønsker å lese og forstå.

Problemet som LPU og Vassli ikke ser er at enhver form for intern kritikk ikke kan bli sterk nok for den på mange måter er ufarlig og på andre måter kan brukes av ILS selv til å avfeie all kritikk som de ikke setter pris på ved å stemple den som useriøs, usaklig og ikke fremført gjennom de korrekte kanaler.

At LPU selv kommer her og opptrer slik at ILS selv kan ufarliggjøre den kritikken som blir fremført ved å kreve at deres kanal er den eneste legitime viser bare på hvor gale veier en er.

Masse spennende perspektiver her. Jeg må be om forståelse for at jeg ikke kan svare på alt, men jeg skal prøve å ta tak i noen sentrale poeng.

@eks-ansatt: « … du …sitter med en eller to ben i det ”studentpolitistiske” systemet, og jeg antar at dette også kan pushe dere i retning av en komité-reformistisk retning.» Vel, det var altså mitt poeng. Jeg har valgt min arbeidsform, fordi jeg ser at den gir resultater, og fordi den harmonerer med min «legning», som jeg argumenterte for i mitt forrige innlegg.

Selvfølgelig er også dette en «pragmatisk» tilnærming. Hva ellers? En pragmatisk (slik jeg forstår ordet, men nå må jeg ta høyde for at du legger noe mer i det som jeg ikke forstår) tilnærming ser jeg som en forutsetning for å lage et system som mange, og fremfor alt ulike, mennesker kan oppleve et eieforhold til.

Videre mener jeg at en fundamental forutsetning for ethvert vellykket system er en erkjennelse av at verken andre eller meg selv a priori sitter på alle svar, all innsikt, eller alle gode løsninger, men at man nettopp gjennom dialog, samarbeid, fellesskap, og en kompromissløs villighet til å lære av andre og endre seg selv, finner frem til de beste løsningene (lett å lage et billig poeng her, noe slikt som at «en manns pragmatikk er en annen manns samarbeidsevne»).

«Hva lærer man i løpet av lærer-/lektorutdanningen ved ILS/UV annet enn å sitte i styrer/verv/komiteer?» Det jeg har lært mest av den tiden jeg har gått her på Blindern, er nettopp å ha verv, og å sitte i styrer og komiteer. Jeg har sikkert i så måte vært privilegert, men jeg opplever at jeg også har jobbet hardt for det. Utvalgsarbeidet har vært det aller mest lærerike og verdifulle jeg har gjort i hele mitt liv (høres svulstig ut, og er sant). Ellers er min lærerutdanning på Lektorprogrammet p.t. begrenset til 10 poeng ex.paed., som jeg ikke lærte så mye av. Fagene derimot elsker jeg (samfunnsgeo og engelsk for mitt vedkommende), og jeg både har og bruker masse tid på dem. Undervisningen på ILOS synes jeg stort sett er superproff, og den er jeg meget godt fornøyd med. Neste år er det PPU for min del, så om et års tid kan vi ta opp denne tråden igjen, så skal jeg avlegge rapport.

@Jan: «Jeg tror ikke dette står mellom noe revolusjonær og reformistisk leir. Jeg tror at alle ønsker forandring, men at noen har fått "en fot innafor" og derfor er fast bestemt på at deres erfaring og deres metoder er de riktige.» Jeg ønsker forandring. Vi har fått en fot innafor. Jeg håper at det gikk frem av det jeg skrev over at jeg nettopp ikke var overbevist om at mine/våre metoder er riktige. Slik jeg leser flere av innleggene her, virker det som om mange mener at systemet er pil råttent og endring bare kan skje gjennom for eksempel en total ekstern revisjon, legge ned ILS og flytte utdanningen et annet sted, eller lignende. Det var dette jeg tenkte på som en eller annen form for revolusjon, og siden jeg ikke deler dette synet (enn så lenge) mente jeg at det jeg og andre har argumentert for kan sees på som en mer reformistisk tilnærming. Vi ønsker alle endring, metodene er forskjellige.

«PPU-studiet har forøvrig nesten ikke vært likt to år på rad de siste 20 årene.» Det eneste som er stabilt med Lektorprogrammet er at det er i kontinuerlig endring. En enhet som er i konstant flux, er det også lettere å være med på å prege. Kosmetiske og symbolske endringer er det verste som finnes, og jeg er helt enig med deg i at det er lett å bli avspist med slike. Satsninger som GNIST og KiS ser foreløpig ut til i veldig stor grad å være kosmetikk, men tiden vil vise. Uansett ser jeg ikke at man kan gjøre noe annet enn kontinuerlig å være på vakt, og å si i fra så godt man kan.

Ellers er jeg enig i mye av det du sier. Det er lett å bli kooptert inn i et system man prøver å endre når man selv går inn i systemet for å endre det. Det er jo også en klassisk forsvarsmekanisme fra systemer som vil bevare sitt hegemoni, å gi noen privilegier til dem som er kritiske for å ufarliggjøre eller lamme kritikken. Måten å være vaksinert mot slike maktmidler på, er vel å være seg mest mulig bevisst det. Eller at noen minner en på det, slik du har gjort nå.

Forslaget ditt om flere undersøkelser er godt. Påpekningen av det asymmetriske forholdet mellom ILS og studentene er betimelig. Særlig de som tar PPU som en årsenhet etter endt grad vil i veldig liten grad ha noe incentiv til å si ifra om utfordringer knyttet til studiet.

Som jeg nevnte, opplever jeg at kritikk blir tatt på alvor, og at det nytter å si ifra. Jeg har også en opplevelse av at mange på ILS har en genuin interesse av at de etter hvert skal kunne tilby emner av høy kvalitet. Disse faktorene er avgjørende for at jeg fortsatt har tro på at det er mulig å bidra til å lage en god lærerutdanning på UiO, innen det systemet som allerede eksisterer.

«Det er utifra ditt innlegg og Vinjars, samt LPU og ILS sitt innlegg, et klart bilde av at det nok er uenighet innenfor LPU i forhold til strategi.» Vi er mange medlemmer i LPU, og vi er selvfølgelig ikke enige om alt innad. Imidlertid stiller jeg meg hundre prosent bak LPU sin samlede strategi utad. Det er også grunnen til at jeg i denne debatten har lagt så stor vekt på at jeg uttaler meg som privatperson, og ikke LPU-medlem.

«En genuin faglig endring av PPU tror jeg godt over de aller fleste studenter ved PPU sin fatteevne.» Dette utsagnet avslutter debatten for min del. Jeg har en annen tro på mine medstudenter en det du utviser her. Jeg vet positivt, av egen erfaring, at det er et enormt potensial blant studentene på lærerutdanningene. En av mange måter som jeg tror dette kan realiseres på, er gjennom studentmedvirkning og innflytelse i absolutt alle ledd av utdannelsen. Dette er noe jeg ser konturene av i fremtidens lærerutdanning ved UiO.

Eivind Solfjell: Du misforstår meg om du tror at jeg ikke har tro på evnene til lektorstudenter og da også mine tidligere medstudenter og også nåværende kolleger.

Grunnen til at jeg tror at det faglige innholdet i PPU er over de fleste studentene sin fatteevne er ikke på grunn av evnene til studentene men på grunn av innholdet i utdanningen deres (samme utdanning som jeg fikk) og det faktum at ILS gjør sitt for å undergrave enhver faglig nysgjerrighet ved å avfeie forskning og didaktikk som ikke passer dem. En student bøyer seg gjerne for den faglige "veiledning" som en får av sine lærere og studenter ved PPU har heller ikke tid eller fått mulighet til å modnes nok og fordype seg nok innenfor pedagogikk og didaktikk siden de til da har studert helt andre ting.

Dagens studenter er ikke som de overkritiske og altfor radikale studentene fra 60-70 tallet, men er mye mer villig til å bøye seg for sine forelesere og seminarlederes tilsynelatende faglige kompetanse.

Det er heller ikke å forvente at lektorstudenter som såvidt får en smak av pedagogikk i ex.paed skal ha satt seg inn i tonnevis med pedagogisk fagstoff samtidig som de studerer andre fag.

Litt av problemet med lektorutdanningen er nettopp det. Det er ikke en integrert lærerutdanning all den tid det er en vanlig bachelorgrad med PPU og mastergrad oppå der igjen. Ved UiB er PPU delt opp i seks fag med 10 poeng hver, dette gjør til at en for.eks får 6 semester med 10 poengs fag i didaktikk og pedagogikk om en tar en integrert lærerutdanning. Ved UiO er det hele presset inn til et år, selv for de som går på "lærerutdanning". Lektorprogrammet er, og har alltid vært, et program hvor en studerer en ordinær bahcleorgrad men med garanti for innpass på PPU.

Eneste forskjell på en som tar en bachelorgrad og søker seg inn på PPU etterpå og en ved lektorprogrammet i dag er at den med bachelorgrad må søke seg inn to ganger, ellers er utdanningen helt lik.

Ola Tobias Hafslund: Jeg foreslår at du i stedet for å sette deg på din høye hest og late som at LPU har eierskap til fremføring av kritikk og at alt som faller utenfor LPUs virke er uinteressant tar innover deg en del realiteter.

LPU har ikke ressurser til å gjennomføre undersøkelser som gir dem tyngde. ILS sitter på mange tiår med data fra sine studenter og har gjort undersøkelser, og disse trumfer deres ene.

LPU er et valgt organ med studenter som gjerne ikke har hatt PPU og som til og med kan være på sitt første eller andre semester ved lektorprogrammet, og dermed ikke har hatt noe med ILS å gjøre rent faglig. LPU vil dermed kunne mangle erfaringsgrunnlaget for å forstå hva de som har tatt PPU og gjerne arbeider i skoleverket snakker om.

LPU er valgt for et år av gangen, eller kortere, såvidt jeg har forstått, dermed har en ikke kontinuitet og ved hvert nye styre vil strategien endres.

LPU samarbeider så vidt jeg vet ikke med fagforeninger for lærere og i sin kritikk representerer de sådann mindretallet ved PPU-utdanningen ved UiO.

LPU sliter også med det at de skal arbeide for å heve lektorutdanningen som en helhet, mens flertallet av de som er lektorer og har tatt PPU ved ILS ikke har gått på lektorprogrammet. For LPU som da tar en lektorutdanning som er knyttet opp til ILS er det for dem viktig å fremheve at ikke alt er for gale så ikke lektorutdanningen blir trukket ned i søla sammen med ILS.

Med andre ord: LPU er en lettvekter som ser ut til å ha et visst samrøre med ILS som i verste fall spiller LPU helt ut på sidelinjen eller gjør dem til en del av problemet.

Etter å ha skumlest de siste innleggene her, har Jan, "eks-ansatt" og Spencer truffet "bull's eye" med sine kritiske innspill. Det er åpenbart at det her dreier seg om personer med en viss fartstid, livserfaring og dybdeinnsikt i hvordan systemet fungerer.

Den andre "grupperingen" består av student- og ungdomspolitikere som tilfeldigvis også studerer pedagogikk. All tilgjengelig statistikk og sosiologi taler for at disse ikke er representative for norske studenter. Gjennomsnittsstudenten (el. gjennomsnittnordmannen for den del) er ikke aktivt medlem av et politisk parti som Vassli (V) og Solfjell (SV). Gjennomsnittsstudenten (20+) sitter ikke i komitéer og styrer og skriver ikke kronikker og innlegg i aviser for å profilere seg selv eller for å pynte på CV'en.

Vassli, Vinjar og Solfjell representerer en subkultur, kanskje til og med en politisk "klasse" og skriver - i universitetssammenheng - på en søknad om opptak i "klanen" eller "nomenklaturaen". Disse tre kunne med fordel oppdatert seg på organisasjonssosiologi, kanskje også universitetshistorie. Da vil de forhåpentlig innse følgende:

1) Universitetet er ikke en demokratisk institusjon (rektor mener riktignok det, men det mener jo Putin om Russland også);

2) Universitetet må betraktes som en institusjon/organisasjon med røtter i middelalderen, ikke som en abstrakt idé om vitenskap, grunnforskning, meritokrati osv.

3) Som institusjon/organisasjon betraktet er universitetet en for vår tid veldig lukket sådan (minimal transparens). Når den blir kikket i kortene, får den som regel stryk (jfr. Riksrevisjonens rapport nylig);

4) Alle store, ikke-meritokratiske, lukkede institusjoner/organisasjoner har en tendens til å utvikle systempatologier, dvs. at de sier en ting og gjør noe helt annet. Man utvikler parallelle virkeligheter, kommunikasjonsstrategier, hersketeknikker og manipulerende retorikk for å forsvare sine sekteriske interesser under dekke av å tjene "samfunnets" interesser på makronivå, "Vitenskapen", "Grunnforskningen", "Fremskrittet", "Menneskerettigheter", "Demokrati", osv, osv.

5) Ikke-meritokratiske systemer vil typisk resultere i elitesirkulasjon og maktspill som mer hemmer enn fremmer systemets uttalte formål, hovedvirksomhet eller eksistensberettigelse.

6) Institusjoner/organisasjoner av en slik støpning vil som regel ha en autoritær, hierarkisk struktur, være vaksinert/immun mot kritikk både utenfra og innenfra, og reprodusere/klone seg selv.

Det er under punkt 5) og 6) at de tre ovennevnte studentrepresentantene kommer inn i bildet. Det er stor sannsynlighet for at de (muligens uten å vite det selv) blir "spist" opp av den organisasjonen de selv ønsker å "reformere" innenfra, i den forstand at de blir en del av elite-rekrutteringsprosessen, de begynner å snakke samme språk som de som sitter på den andre siden av forhandlingsbordet, de godtar "motpartens" verdensbilde og institusjonelle selvbilde (les: selvbedrag).

Dette er meget tydelig allerede i skriveriene til Solfjell, Vassli og Vinjar. De er allerede (mentalt, psykologisk, "ideologisk", organisatorisk og språklig) en del av systemet og systemet er en del av dem. Individ og institusjon har gått opp i en høyere enhet og lever i gjensidig nyttig (muligens parasittær) harmoni.

Jan: Hva hester angår sitter jeg betraktelig lavere enn deg.

Jeg vil ha så mange lektorstemmer som mulig bak meg (kall det gjerne et bredt emirisk grunnlag), når jeg fremmer forholdene ved lektorutdanningen til ILS.

Ikke fordi jeg er inngrodd i systemet, men fordi jeg liker tro at det er flere sider av en sak!

E.Solfjell: "Det er lett å bli kooptert inn i et system man prøver å endre når man selv går inn i systemet for å endre det. Det er jo også en klassisk forsvarsmekanisme fra systemer som vil bevare sitt hegemoni, å gi noen privilegier til dem som er kritiske for å ufarliggjøre eller lamme kritikken. Måten å være vaksinert mot slike maktmidler på, er vel å være seg mest mulig bevisst det."

Har du noen forslag til hvordan man skal "være seg mest mulig bevisst" dette problemet? Dette er et universelt problem som trolig har eksistert siden de første bystatene i Mesopotamia, så du vil bli historisk om du kommer med en oppskrift.

Grunnen til at jeg tok en "nordkoreansk" en, var at den mentaliteten eller tilnærmingen du står for, ofte har vært karakteristisk for totalitære eller autoritære systemer. Selv Stalinisme, Maoisme osv. tolererte en viss indre dynamikk som ga ufarlige kritikere et begrenset spillerom, dersom kritikken ble fremsatt i en form og i en kontekst der den bare ville medføre kosmetiske forandringer.

Kveldulf har utvilsomt rett i at universitetet ikke er demokratisk. Ingen må tro at byråkratiske systemer er demokratiske.

@Jan: Utfordringene knyttet til organiseringen av Lektorprogrammet er jeg stort sett enig med deg i. Utfordringene knyttet til studentdrevet utvalgsarbeid likeså. Vet ikke om jeg kan gi så mye mer inn i akkurat den siden av diskusjonen, annet enn å vise til det jeg allerede har sagt, og si at jeg fortsatt har trua, og fremfor alt at jeg opplever at det jeg gjør er interessant og givende. Synd at vi ikke kunne kombinert denne diskusjonen med faktisk å ta studiet sammen, tror at det kunne ha vært fruktbart.

@Spencer:«Dette er et universelt problem som trolig har eksistert siden de første bystatene i Mesopotamia, så du vil bli historisk om du kommer med en oppskrift»

Etter for eksempel Gramsci (uten sammenligning forøvrig) er det nok dessverre for sent å bli historisk på akkurat dette temaet. Forøvrig var Gramsci litt av en utdanningsentusiast selv, og har inspirert senere viktige pedagoger (særlig Freire).

Ellers har jeg en morsom anekdote fra Stalintida, i forhold til poenget ditt om indre dynamikk (fritt etter hukommelsen, aner ikke om den en sann): En dag kom Stalins sjefsarkitekt til Stalin med tegninger til et nytt bygg i Moskva. Arkitekten hadde med to alternativer, og tenkte at Stalin skulle velge mellom dem. Stalin kastet et blikk på tegningene, sa «da», og gikk videre til neste sak. I fortvilelse gjorde arkitekten det eneste han fant på, nemlig å bygge ett hus basert på begge tegningene. Huset kan beskues i Moskva den dag i dag, og ser naturlig nok helt vanvittig ut.

Moralen er at jeg ikke opplever at min erfaring med UiO/ILS helt kan pakkes inn i den språkbruken som er lansert her på debattforumet (nå sist totalitære systemer). Så kan man innvende at jeg opplever det slik fordi jeg er en medløper for systemet, og så kan jeg si at nei det er jeg ikke og at jeg tror at det nytter å jobbe med det fra innsiden, og så kan man respondere at det ikke nytter og er naivt og beviser at jeg er en del av systemet, og så kan vi fortsette slik ad absurdum.

For meg vil en total mistro til alle systemer lett degenerere til en Stockmann-posisjon («saken er den, ser I, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene»). Jeg er altfor sosial til å gå inn i den rollen; generelt liker jeg ikke noe særlig å være uenig med folk; jeg vil helst at alle skal like meg; — og fremfor alt, som jeg nevnte, mener jeg at den synergiske effekten samarbeid, gjensidig tillit og fri meningsutveksling har er så mye mer verdifullt enn noe jeg kan skape alene.

Da tror jeg ikke på å gå aktivt inn og ekskludere noen fra en slik dialog (ILS-er=diskvalifisert), men derimot å gi mitt lille bidrag til å lage gode og trygge møtepunkter for alle aktører. Det kommer til å være mitt mål fremover.

Solfjell: Interessant at du nevner Gramsci - en av forbildene i ditt parti, såvidt jeg har forstått. Din anekdote fra Stalin-tiden bygger vel ikke akkurat opp under Gramsci's "march through the institutions"? La oss anta at du har rett: 68-erne (hvorav et flertall i UoH-sektoren er SV-ere) har dominert norske utdanningsinstitusjoner i ca. 40 år, hvilket bl.a. har medført en ideologisering av bl.a. UV/HF/SV-fag i venstrepolitisk retning. Fra et slikt synspunkt har du kanskje rett mht. Gramsci. På den annen side er det tydelig at i alle andre henseende maktet/evnet/ville ikke venstreradikalistene demokratisere og egalisere universiteten straks de selv kom i maktposisjon.

Dermed passer din arkitektoniske anekdote fra Moskva ganske godt, men da faller ditt argument om at institusjonene kan endres innenfra. 68-erne måtte gi tapt og ble innhentet av maktens logikk. Nå sitter de (for en stor del dine partikamerater) på den andre siden av bordet som maktens "sosiale ingeniører" og da er det kanskje ikke så merkelig at dere har lett for å finne tonen (?). Da er det kanskje ikke så merkelig at det er lett å være "sosial"?

Dette er ikke ment som et "angrep" mot deg og dine, men kan du forstå at verden fremstår i en litt annen drakt for oss som står utenfor det lokale partilagets varme leirbål?

Ergo ad absurdum...

Det er kanskje noen gærninger som fortsatt følger denne debatten, og som til og med er interessert i de historiske referansene. «Den lange marsjen gjennom institusjonene» er vel strengt tatt etter Dutschke. Kjenner ikke historien så godt, men to unge og toneangivende tyske radikalere, Joschka Fischer og Gerhard Schröder, kjempet vel mye av den samme kampen som Dutschke mot slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet. Fishcer bidro til angrepet på Afghanistan, mens Schröder i dag er bestevenn med statskapitalistene i Russland. Så da betyr det at du fikk rett?

Kan ikke gi noe mer inn her uten at jeg gjentar meg selv, så et lite poeng på tampen: Det er artig at du legger så stor vekt på at jeg er SV-medlem, særlig siden det ikke er så mange som i det hele tatt vet at jeg er det, for eksempel alle de andre medlemmene i SV (med unntak av mine 4-5 gode venner i styret i mitt lokale partilag, Vestre Aker SV). Når det er sagt, begynner jeg å kjenne på at det i mange situasjoner er en liten belastning å være tilknyttet SV, så det medlemsskapet skal jeg faktisk ta til etteretning.

"Det er kanskje noen gærninger som fortsatt følger denne debatten"

Kan tenke meg at en del fra ILS sitter og leser med argusøyne og prøver å finne ut hvem som kan stå bak navnene.

Forøvrig syntes jeg at debatten i for stor grad går utenfor ILS og lærerutdanningen men i stedet fokuserer på UiO som en helhet.

Det er godt mulig, og til og med sannsynlig, at enkelte ansatte og studenter på doktorgradsnivå fyker i tottene på hverandre og at det foregår problemer, men jeg tror strengt tatt det er en annen debatt.

Ved PPU og ILS blir studentene hetset, mobbet og utdanningen de får er mangelfull, ustrukturert og den har ofte dårligere innhold og holder et lavere nivå enn ungdomskole og VGS utdanning.

Om Solfjell er medlem av SV eller ei har vel strengt tatt ikke noe å si i dette tilfellet?

At LPU diskuteres er jo naturlig all den tid en del fra LPU i stedet for å bruke muligheten som disse debattene gir til å gi dem en styrket posisjon ovenfor ILS i stedet for fremstår som nyttige fjols og forsvarer i stedet ILS ved å angripe kritikkens form og tone i stedet for å registrere dens innhold og ta dette med seg i videre arbeid.

LPU får faktisk sin posisjon styrket takket være nettopp slike debatter som denne, og leserbrevene og kronikkene i avisene. At LPUs undersøkelse kun får en liten sak i klassekampen og ikke slås opp i fagforeningsblad og riksdekkende aviser og i stedet blir begravet og brukt kun internt i "dialogen" gjør til at LPU mer og mer fremstår som sammensveiset med dem som de skal snakke med og "holde i ørene".

Det kan se ut til at enkelte i LPU er mer opptatt av å ikke tråkke ILS på tærne fordi en er redd for å miste "den gode dialogen" enn å prøve å lage litt oppstyr og litt leven slik at enkelte ILSere ikke kan gå rundt og kreve at LPU skal ta ansvar for kritikken som nå kommer (en oppfordring det ser ut til at enkelte i LPU har tatt til og gjør noe med her for.eks, og i leserinnlegg i universitas). LPU bør se på dette som en gylden mulighet til å sette fokus på de negative delene ved PPU slik at ILS blir tvunget til å forholde seg til dem og slik at LPU sin posisjon kommer styrket ut som en dialogpartner med ILS i stedet for at en graver seg mer og mer inn i selve ILS og til slutt ender opp avhengige av dem.

Mitt råd er derfor dette til LPU: Bruk debatten! Lag oppstyr, ikke vær redd for å tråkke noen på tærne. Det er ikke dere som er ansvarlige det er ILS, dere har all rett til å kritisere og videreføre enhver kritikk.

Bruk riksmedier og fagforeninger i skoleverket og få lagt litt press. Sørg for å snakke med ILS, men sørg også for at det ikke er kun ILS og dialog med dem som skal dominere i deres arbeid.

Vel talt, Jan. Det er en sluttappell (?) jeg slutter meg helhjertet til.

"Om Solfjell er medlem av SV eller ei har vel strengt tatt ikke noe å si i dette tilfellet?"

Så lenge han kombinerer Gramsci og partimedlemsskap med en systemlojal tilnærming som favoriserer forhandlingsløsninger under asymmetriske maktforhold vil jeg nok si at det kan ha en viss betydning, ja.

Selvisolering, identitets- og merkevarebygging er viktige elementer i (pseudo-)elitistiske subkulturer. Ikke sjelden går partiboka, akademiske titler og posisjoner og medlemsskap i f.eks. losjen hånd i hånd. Det innebærer at det ikke eksisterer en reell interessekonflikt siden persongalleriet på begge sidene av "bordet" har så mye felles.

Eivind Solfjeld: "Ergo ad absurdum... Det er kanskje noen gærninger som fortsatt følger denne debatten..." Som er en av gærningene tenker jeg fortsatt på hva som egentlig diskuteres her. Hva var debattens kjerne? Såvidt jeg husker var det i utgangspunkt tale om å "forbedre lærerutdanningen". Har noen begynt å drøfte innholdet av lærerutdanningen selv? Jeg har prøvd å oppfordre til dette på diverse plan, inkl noen teoretiske betraktninger... Men hey: det var ingen hjemme der heller, gitt. Isteden ble det kokt utrolig mye suppe om alt annet. Ukulturen v/ ILS/UV-fakultetet og det skandaløse faglige innholdet i lærerutdanningen ignoreres fullstendig. Vi har hørt om Gramsci, Stalin og bygninger i Moskva, tyske radikalere og SV,"konstruktive dialoger" med colgate-smile med lederskapet v/ILS/UV som reformatorisk strategi, jfr Eivind, hele systemet som kan fjerne alt som er "fa’li" og "usaklig"… MEN...Hva med selve "læringen" og "pedagogikken"? Er det noen som er interessert i selve det faglige innholdet i pedagogikkstudiet? Bør ikke dette radikalt endres? Alle er fornøyd med pensum og engasjerte forelesere, selve undervisningen, sensuren?

Når jeg leste Solfjells innlegg kom jeg til å tenke på en instituttleder ved ISP som på veggen over sitt skrivebord hadde følgende slagord skrevet i store, fete bokstaver: ”SMIL TIL VERDEN – VERDEN SMILER TIL DEG!”

Jeg har jobbet som lektor uten pedagogikk og oppfordrer alle til dette. Da blir denne utdannelsen lagt ned. Selvsagt ville jeg og alle gjerne ha en god pedagogisk utdannelse som varer 14 dager, men det finnes ikke lenger siden kurset lider av overvekt. Det er feigt å ønske fast stilling. En dyktig lektor bør beholde sin jobb, og om man ikke er dyktig får barna så en bedre lærer. Fagforeningen motarbeider selvfølgelig dette, men hvis alle hoppet over ILS-kurset ville man igjen stilt likt.

Bengt Sviu: Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet!

Å avskaffe pedagogikk, eller gjøre det til et 14-dagers kurs er jo en total undergraving av hele forskjellen på en lærer og en hvilken som helst person med en grad fra en høyskole eller universitet.

www.dn.no/karriere/article2009657.ece

Flott å se at andre plukker opp saken!

Det er hyggelig på universitetet, men pedagogikk er en av alle disse utdannelsene som har vokst fra et billig og nødvendig kurs til et sysselsetningstiltak. Jeg kunne tenke meg et kurs i pedagogikk, men har lykkeligvis klart å holde meg unna de mest politiserte fagene på Blindern. Jeg ønsker ikke sosialiseres inn i en ukultur under lang tid, men informeres om ulike pedagogiske retninger og hvordan jeg kan utvikle meg. Hvorfor ikke mentor som diskusjonen startet med?

DN-linken inneholder ikke det intetsigende svaret fra instituttledelsen (på neste side i papirutgaven). Der er det goddag-mann-økseskaft uten bremser. Instituttlederen bruker de fleste hersketeknikker hun har tilgjengelig - både i og utenfor boka. Kritikere (spesifikt Vassli) diskrediteres, fratas enhver troverdighet, kritikken avvises uten å gå inn i argumentasjonen, og situasjonen ved ILS rosemales. Dermed har man tatt "steamen" fra journalistene, og saken legges død. Inntil videre...

Bengt Sviu: Mer praksis, mer didaktikk er veien å gå. Praksis kunne godt ha vært 70% av studiet, men en grunnlegende innføring i pedagogisk teori kan være greit. Da spesielt om de deler som omhandler innlæring. Læreplaner og forskrifter bør en også få kjennskap til og opplæring i lese og forstå (noe en faktisk i dag ikke alltid får).

Igjen sitter en med ca 1-2 måneder med kursing av dagens kurs, og kanskje 8 måneder praksis (inkluder feriene). En slik løsning tror jeg kunne vært fornuftig.

Spencer: Er det noe mulighet for få mer av innholdet fra papirutgaven? Kanskje en kopi, en scan eller noen sitater? Gårsdagens avis er jo litt vanskelig å få tak i dag...

Jan: Skal se om jeg (når jeg får tid) kan skrive et referat fra intervjuet med Lillejordet. Tror ikke det er tilgjengelig online.

Ifølge instituttleder Sølvi Lillejord avdekket en evaluering at kun en prosent av studentene var veldig misfornøyd med tilbudet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

-Ifølge vår egen evaluering er kun en prosent av studentene veldig misfornøyde med tilbudet. Det betyr ikke at alt er som det skal være, sier leder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (Ils), Sølvi Lillejord.

• Debatten har eksplodert på nettet, mener du den ikke er representativ?

• Nei, det blir feil å si. Vi er helt avhengige av kritiske studenter og konstruktive innspill. Og vi har et godt samarbeid med studentrepresentanter, sier Lillejord.

Urimelig og uten troverdighet

Hun opplyser at hun er kjent med Ola Vasslis opplevelser på Hankø og hans kritikk av en del av lærerne, blant annet fra brevet hun mottok.

• Men han sa i sitt foredrag at han ikke leste pensum og ikke deltok på forelesninger. Derfor oppleves kritikken som helt urimelig og uten troverdighet. Vi har også gått gjennom brevet hans punkt for punkt med de enkelte lærere som navngis. Utsagnene har funnet sted, men slik vi ser det er de tatt helt ut av sammenheng, sier Lillejord.

• Både Vassli og medlem av studentenes programutvalg (LPU), Eivind Solfjell, hevder at studenter skremmes til taushet av en ukultur, kjenner du deg igjen i dette?

• Nei, overhodet ikke. Vi har nær kontakt med våre studenter hele tiden, og det er ingen av dem som er spesielt tause, sier Lillejord.

• Men hvis flere opplever det sånn og skriver om det i åpne fora, er det vel likevel et problem?

• Ja, dette har rot i en opplevd virkelighet. Vi har prøvd å få tak i Ola Vassli for en samtale, men har ikke lykkes, sier Lillejord.

Vassli sier på sin side at han ikke har hørt noen ting etter at han sendte brevet om saken til ledelsen.

Tar opp saken

• Stemmer det at lærere ved utdannelsen kaller motstandere av reformpedagogikk for kjettere?

• Jeg har fått denne episoden referert. Reformpedagogikk er en internasjonal hovedtradisjon. Men vi har ingen ideologiske føringer fra instituttledelsens side om hva som er den rette lære. Vi reviderer dessuten i disse tider pensum i forbindelse med den forestående reformen av lærerutdanningen, sier Lillejord.

Lillejord legger ikke skjul på at debatten som raser har stor påvirkning på instituttets ledelse og faglig ansatte.

• Mange av mine folk blir ganske engstelige. Dette er ikke hyggelig for å si det sånn. Vi har full beredskap på denne saken, sier hun.

• Hva gjør dere konkret?

• Vi skal ha saken opp i neste instituttstyremøte. Der er også studentrepresentanter tilstede, sier Lillejord.

Beklager rar formatering

Tydelig at alle som kommer med kritikk blir ufarliggjort og avfeid og at LPU holdes opp som bevis på at studenter blir tatt på alvor.

Dette viser bare nok engang at LPU må nå sørge for å klargjøre sin posisjon slik at en ikke blir med det synkende skipet ned, for det bør være klart for alle at nå begynner det å lekke som en sil av ILS.

Vassli fremstilles som en slendrian og ubetydelighet som lyver, snakk om å ta studenter på alvor! En sier også at en prøver å få tak i han (han går vel på PPU og det er obligatorisk oppmøte så det burde vel være verdens enkleste sak) uten at dette nødvendigvis er noe hold i. DN fikk tydeligvis tak i han.

Jeg lurer på hva en mener med engstelige ansatte? Frykter en for å bli tatt på fersken? En har da ingenting å være engstelig over om en ikke har gjort noe galt.

Ligger forresten disse evalueringene til ILS ute noe sted så noen andre kan lese dem. Eller er dette tall som de selv sitter på og som ingen andre får innsyn i? Noe som gjør dem helt meningsløse i så fall.

Heldigvis er jeg for lengst ferdig med PPU, men det forskrekker meg at man på ILS fremdeles bedriver det samme lavkirkelige menighetsarbeid som man gjorde på min tid. Jeg har jobbet som lektor i skolen i mer enn ti år og har ikke et øyeblikk hatt bruk for noe av det jeg "lærte" i løpet av PPU-året. De fleste av dem jeg gikk sammen med, opplevde ILS som et trangsynt bygdemiljø, relativt blottet for intelektuell kultur.

"Men han sa i sitt foredrag at han ikke leste pensum og ikke deltok på forelesninger. Derfor oppleves kritikken som helt urimelig og uten troverdighet. Vi har også gått gjennom brevet hans punkt for punkt med de enkelte lærere som navngis. Utsagnene har funnet sted, men slik vi ser det er de tatt helt ut av sammenheng, sier Lillejord."

Dette er to hersketeknikk-gjengangere i UiO-sammenheng. Når kritikk fremmes vil man først angripe avsenderen (ikke budskapet) ved å diskreditere vedkommende (X mangler troverdighet, vet ikke hva han/hun snakker om osv), dernest kommer klassikeren om at kritikkverdige forhold/utsagn e.l. er "tatt helt ut av sammenheng". Helgardering, m.a.o.: kritikeren er inkompetent og useriøs og budskapet innebærer implisitt en inkompetent fortolkning av virkeligheten.

Er det ingen av dere som faktisk synes det er et enormt problem at Vassli uttaler seg om et pensum han etter sigende ikke har lest? Det svekker jo alle som vil endre ILS dersom det er så lett å diskreditere Vassli - for det faller på egen urimelighet om han skal være så til de grader krass, uten å ha lest det han snakker om eller vært på forelesningene han henger ut.

Det er godt mulig all kritikk mot ILS er berettiget, men den fremstilles i svært useriøs form, det gjør det nesten umulig å ta anklagene seriøst for de som kunne ha gjennomført reelle endringer på ILS.

Spørsmålet er vel hvor mye av pensum Vassli trenger å ha lest for å kunne gjøre seg opp en mening om det? En trenger vel kanskje ikke å ha lest hele pensum for å få et inntrykk godt nok av innholdet til å gjøre seg opp en mening.

For å si det på en måte: En bruker ikke tid å krefter til å lese igjennom flere tusen sider om en alt etter å ha lest noen hundre i forskjellige bøker ser at tendensen er den samme?

Det samme gjelder jo forøvrig for forelesningene. Om du går på la oss si 10 av 30 forelesninger og 8/10 viser seg å være dårlige, skal en da bruke tid å krefter på å gå på videre forelesinger for å finne ut om 80% av de videre forelesningene også ikke holder mål?

Jeg vil og minne på at det er obligatorisk oppmøte på pedagogikkgruppene og didaktikkgruppene og at det dermed er grunn til å anta at om noen har gått, eller går på PPU har klart å skaffe seg et godt inntrykk av undervisningen også der.

En skal heller ikke undervurdere jungeltelegrafen. Andre studenter leser også sine sider av pensum, og går kanskje på andre forelesninger enn Vassli. Er det usannsynlig at han kan ha lært noe også fra andres erfaringer og meninger?

Jeg tror ILS går for lett i angrep og i stedet for å lytte til kritikk tar en budbringeren.

Men hvordan forklarer man da at tilfredsundersøkelsene i følge Lillejord viser at de fleste studentene er fornøyde? Jeg mener ikke å avfeie alle Vasslis kommentarerer, men reagerer på den sutrete fremstillingsformen som går utover troverdigheten.

"Utenforstående lektor", Lillejord m.fl. må forstå at "tilfredsundersøkelser" kan være og bety så mangt. Hvor anonymiserte er slike "undersøkelser"? Hvilke spørsmål stilles? For det andre vil enhver kritiker (i ILS' tilfelle bare eksterne) bli forsøkt diskreditert bl.a. langs en kompetanse/inkompetanse-akse, der ILS-koryfeene har enerett på kompetanse-siden. Alle andre kan dermed defineres og diskvalifiseres som "inkompetente". Dette har vi sett utallige ganger, bl.a. da Jon Hustad skrev sin bok om norsk pedagogikk. Da rykket bl.a. Edvard Befring ved samme fakultet ut og avfeide Hustad som en inkompetent kritiker.

Den gang jeg gikk på PPU fikk vi også presentert tall om hvor fornøyde alle var med studiet.

Om denne presentasjonen av tall er like den gang så velger de ut spørsmålet "hvor fornøyd var du med praksisutdanningen i PPU studiet" eller lignende, som representativt for hele undersøkelsen.

Det var i alle fall det eneste vi ble presentert som viste hvor bra dette studiet ble mottatt hos sine studenter.

Om ILS sitter på undersøkelser som viser hvor bra alt er, hvorfor ikke legge dem ut på sine nettsider? Det må jo faktisk være kun i deres egen interesse å legge ut dokumenter som viser at studiet blir godt mottatt? LPU sin undersøkelser viser jo også et helt annet bilde enn ILS sine undersøkelser, hvorfor så stort sprik? Og hvorfor er det kun LPU sin undersøkelse som ligger offentlig tilgjengelig?

De enste dokumenter jeg finner på ILS sine sider om undersøkelser og kvalitet er vurdering av eksamen fra en annen pedagog ved et annet universitet, og et referat fra 2006 hvor all kritikk blir "videreført personlig" slik at den i essens ikke eksisterer på papiret.

Forøvrig forstår jeg godt hvordan Vassli reagerer. Han er blitt invitert til å si sin mening, blir hetset og mobbet av de som inviterer han og ikke tatt på alvor, det er oppslag i universitas hvor han uttaler seg sammen med blant annet norsk lektorlag og i kommentarfeltet klarer en representant fra ILS å publisere en intern e-post Vassli har sendt for å vise at Vassli tar feil. I DN svarer ILS med at hetsen og mobbingen han blir utsatt for fra ILS er noe Vassli misforstår og underbygger dette videre med at Vassli sikkert ikke kan forstå for han er en slendrian som ikke har åpnet en bok eller møtt opp på noe som helst (de legger med andre ord også opp til at ingen trenger å stille spørsmål når Vassli blir møtt med F). Kunne du som lærer behandlet en kritisk elev slik? Ville du gjort det? På min arbeidsplass vet jeg i alle fall at en slik oppførsel ville ikke bli akseptert i det hele tatt fra skolens side.

Jeg lurer på: går Vassli på PPU lenger, eller har det begynt å bli for mye? Solfjell, hvordan har han det etter at det han skrev her havnet i DN, er han fortsatt i varmen i LPU og i konstruktiv dialog med ILS?

Lillejords kraftsats om at "vi har ingen ideologiske føringer fra instituttledelsens side om hva som er den rette lære" er en fornærmelse mot intelligente former for liv. Hvem er budskapet myntet på? Enhver med mer enn et par år ved et universitet bak seg vet at det i ethvert fagmiljø eksisterer en mer eller mindre rigorøs "kanon" som gir seg uttrykk bl.a. i pensumlitteratur for studentene. Enhver som har forsøkt å endre pensum vet at det her er sterke ideologiske føringer innenfor HF/SV/UV-fag.

Lillejord legger ikke skjul på at debatten som raser har stor påvirkning på instituttets ledelse og faglig ansatte. - Mange av mine folk blir ganske engstelige. Dette er ikke hyggelig for å si det sånn. Vi har full beredskap på denne saken, sier hun.

I så fall er tausheten fra fagmiljøet påfallende: man følger debatten, men deltar ikke, vel vitende om at risikoen ved å delta i en debatt er at den monolittiske dogmatismen vil bli utfordret, man risikerer å gi kritikken et selvforsterkende momentum. Derfor er taushet gull: man venter kynisk på at debatten skal dø ut av seg selv, og at alt blir ved det gamle. Business as usual. Selvimmuniseringen lenge leve.

Ny sak i DN i dag om studiet:

Studenter vil ha problemene opp på bordet

Forfatter: EVA GRINDE, Oslo

Etterlyser: Lektorstudenter ved Universitetet i Oslo etterlyser mer konstruktiv kritikk av pedagogikkfaget. Redde: - Vi er redd de mest ekstreme utfallene skal ødelegge for studiet, sier studentutvalgsleder Ane Aarre.

-På en skala mellom huggormbol og himmelrik, ligger vel de fleste studentene et sted midt imellom, sier lærerstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Asbjørn Rogne Bråthen (22).

Han viser til den opphetede debatten om det obligatoriske ettårige, pedagogikkstudiet (PPU) ved UiO, der enkelte har karakterisert instituttet som et "huggormbol" bestående av koryfeer og machiavellister.

Grunnløs hets

Rogne Bråthen er andre nestleder i Lektorprogrammets programutvalg (LPU). Sammen med leder Ane Krogsæther Aarre (23), pr-sjef Ola Tobias Hafslund (23) og styremedlem Lena Dolva Bratland (21) ønsker han å nyansere bildet.

• En del av kritikken er berettiget. Mange studenter har positiv erfaringer fra PPU, og vi er redde for at de mest ekstreme utfallene av grunnløs hets skal ødelegge. Det er nok av problemer å ta tak i, men vi kommer ingen vei ved å foreslå å legge ned studiet, sier Ane Krogsæter Aarre.

• Noen ser ut til å ønske seg en revolusjon, og kaller oss for instituttledelsens medløpere, sier Ole Tobias Hafslund.

• Hvorfor tror dere kritikken er så opphetet?

• Vi ser at vi trenger flere og bedre kanaler for å fremme kritikk. Derfor skal vi blant annet arrangere et allmøte så snart studentene er tilbake fra sin praksisperiode om et par uker, sier Aarre.

Studentene har tro på at endringer er mulig.

• Det går sakte, men det går fremover, sier Lena Dolva Bratland.

Ingen får fast jobb som lektor uten å ha tatt PPU (tidligere pedagogisk seminar), enten som ettårig tillegg til en fagmaster, eller som integrert del av et femårig lektorprogram. DN skrev forrige uke om PPU-avhopper Ole Martin Moen som mener det beste vil være å legge ned PPU-faget, og erstatte det med en praktisk mentorordning. Også flere nåværende studenter har stått frem med krass kritikk og en opplevelse av stor avstand mellom teori og praksis.

• Det er dette folk er mest misfornøyde med. Mange synes teorien de lærer er for abstrakt, og opplever den derfor som lite relevant, bekrefter Ane Aarre.

Mest fornøyd med praksis

LPU gjennomførte tidligere i år en undersøkelse blant 193 PPU-studenter der 157 responderte. Undersøkelsen avdekket stor misnøye. 80 prosent var helt eller delvis enige i at pensum er sprikende og usammenhengende. Nesten 80 prosent var helt eller delvis enige i at teorien ikke forberedte dem på de utfordringene som ventet ute i praksis. Studentene var mest fornøyde med praksisperioden, der de fikk prøve seg som lærer.

• Vi skulle gjerne hatt mer praksis, men det er minst like viktig å øke kvaliteten på den praksisen vi allerede har, sier Aarre.

Tidligere har leder for Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, gått ut og hevdet at innholdet i pedagogikkstudiet er en av hovedårsakene til forfallet i norsk skole, grunnet de rådende idealene om blant annet elevens ansvar for egen læring, læreren som coach, og bruken av tverrfaglig prosjektarbeid.

• Jeg har ikke noe inntrykk av at noen bestemte idealer råder, så denne kritikken kjenner jeg ikke igjen, sier Aarre - den eneste av de fire som har fullført PPU-delen av lektorutdannelsen.

• Er det en oppfatning blant lærerne på pedagogikkstudiet at noe har gått galt i norsk skole?

• Vi lærer pedagogikkens historie og hvordan ideologier går i bølger. På den måten blir vi rustet til ikke å bare hoppe på første og beste motebølge, sier Aaarre.

• En undersøkelse fra NIFU STEP viser at gammeldags tavleundervisning er mest effektivt. Hva mener dere om det?

• Da lurer jeg på hvordan denne undersøkelsen er utført, hvilke spørsmål som er stilt og hvordan resultatene er tolket, sier Asbjørn Rogne Bråthen.

• Jeg tror det beste er en kombinasjon av lærerstyrt tavleundervisning og aktiv elevinnsats. Vi kan uansett ikke bare gå for det som er best for de fleste. Da risikerer vi at noen faller utenfor, sier Ola Tobias Hafslund.

• Undervisningen må være tilpasset. Vi ønsker å nå alle elever på den måten de lærer best, sier Lena Dolva Bratland.LEKTORER * Lektorer underviser i ungdomsskolen og på videregående skole. * Det er to veier til lektortittelen: Masterutdannelse pluss PPU, tilsammen seks år og integrert lærerutdanning, der PPU er en del av en mastergrad, tilsammen fem år. * Lektortittel er nødvendig for å få fast stilling og en viss minimumslønn. * Det er rundt 9000 lektorer i Norge.

PRAKTISK PEDAGOGISK UTDANNELSE (PPU) * PPU er ettårig og obligatorisk for alle som vil bli lektor i norsk skole. * Faget er delt i tre: pedagogikk, praksis og didaktikk. * PPU tilbys ved alle landets universiteter, og ved en rekke høyskoler.

Herlig tannløst fra LPU.

LPU har bevist sin eksistensberettigelse: deres systeminterne oppgave er å ufarliggjøre, å ta brodden av kritikk, å gjøre all kritikk så intetsigende og mild at det går over i koseprat.

Å uttale seg om en prosess som man ikke har innsikt eller kunnskap nok om å uttale seg om, er ikke bra.

Å uttale seg om en prossess man ikke har kunnskap om på bakgrunn av en avisartikkel skrevet av en reporter som selv velger ut et par sitater fra ett to timer langt intervju, er heller ikke særlig smart.

Å uttale seg om en prosess man ikke har kunnskap om, basert på en avisartikkel anonymt på internett, er for meg ikke bare TANNLØST, men også FEIGT og IDIOTISK.

LPU skal, og prøver så godt som mulig å, representere alle studentene. Vi har gode grunner til å velge den fremgangsmåten vi har valgt. Endringene kommer, det får du mitt ord på. Men som så mange andre ting her i verden så er det ikke kritikk på internett(eller i avisen) som driver verden fremover, det er et faktisk stykker arbeid.

Så hvis du/dere skal fortsette med "talking" så vær så snill å bidra med litt "walking". Hvis ikke så kan du/dere bare holde kjeft, og la noen som virkelig prøver å få istand en bedre lektorutdanning få litt arbeidsro.

Hafslund forsøker seg på den klassiske UiO-manøvren med anklager om inkompetent kritikk.

Nå er det slik at når noen uttaler seg under pseudonym kan ikke Hafslund & co vite hvem det er som fører ordet. Mange av oss har hatt en dybdeinnsikt i det akademiske systemet lenge før Hafslund var påtenkt.

Jeg tillater meg derfor å parafrasere Hafslund: Det er ikke særlig smart å uttale seg skråsikkert om anonymiserte meningsmotstanderes kompetanse (eller mangel på sådan). Det er uansett en manøver som er relativt lett å gjennomskue, og som er vel utprøvet i UiO-systemet.

Det å skrive under pseudonym er for det første en del av internettepokens postmoderne logikk, og for det annet en logisk konsekvens av et repressivt systems autoritære eksesser, nitidig dokumentert gjennom flere årtier med maktmisbruk.

Hafslunds ord om at "endringene kommer" er ikke mye verdt, så lenge LPU ikke har en selvstendig maktbase. Så lenge LPU bare er et systemisk alibi, kan heller ikke Hafslund gjøre anspråk på å representere noen andre enn sine kolleger i LPU.

Hafslunds tese om at det ikke er "kritikk på internett(eller i avisen) som driver verden fremover, [men] det er et faktisk stykker arbeid", faller på sin egen urimelighet. Har han ikke hørt om media som den fjerde statsmakt? Det er i alle fall ikke komitémennesker av Hafslunds støpning som "driver verden fremover", siden man da bare kan operere innenfor konsensuelle rammer. Dette ser man overalt i dagens Norge, fra samferdselspolitikk (det dårligste vegnettet i Europa) til utdanningspolitikk. Hafslunds ord om "talking" vs. "walking" rammer primært ham selv. Endeløse koseprat-med-ledelsen-komitéer er jo nettopp "talking" (som oftest i god-dag-mann-økseskaft stil).

Arbeidsro vil dere nok få med tid og stunder, når alt blir ved det gamle. UiO-machiavellistene vet utmerket godt at alle mediestormer har begrenset varighet.

Det skrives mye om det dårlige veinettet, Kveldulf. Den 4. statsmakt har tydeligvis ikke klart å fikse det problemet selv om de rydder spalteplass til det. Lurer på om det må noe arbeid til jeg...

Hvordan et godt stykke arbeid faller på sin egen urimelighet er for meg helt uforståelig. Den dagen noe skjer uten at noen arbeider for det, den dagen skal jeg begynne å ta folk som deg på alvor.

Å fremme LPU som et systemisk alibi, har ingen røtter i virkeligheten. Og si at "Talking" bare er koseprat, er en grov generalisering.

Du har virkelig ingen innsikt i hva slags "talking" eller "walking" LPU driver med, ergo har du ingen rett til å uttale deg.

Jeg skal spandere en middag på deg hvis alt blir ved det gamle Kveldulf. Håper du har respekt nok til å spandere en middag på meg, eller ihvertfall si at du tok feil om det faktisk skjer en endring.

Jeg skal med glede erkjenne at jeg tok feil "om det faktisk skjer en endring", men jeg forventer ingen middag på din regning med det første... Hvem Hafslund tar eller ikke tar på alvor, er meg relativt likegyldig for å si det forsiktig. Med hvilken autoritet eller rett opptrer Hafslund som "smaksdommer" i denne debatten?

Den fjerde statsmakt skriver vel ikke veldig mye om Europas dårligste vegnett. Den fjerde statsmakt er naturlig nok ikke enerådende. Det er ikke det samme som å si at internett og media ikke "driver verden fremover", mens det er i komitéene man bedriver "walking". Det er nok ikke så veldig mange utenfor en engere krets ved UV-fakultetet som er enig i din virkelighetsbeskrivelse i så henseende.

Hvor mange komitéer tror du har blitt nedsatt - eller møter berammet - for å "drøfte" (les: talking) hvordan vegnett, utdanning, forskning osv. kan forbedres uten at noen nevneverdige framskritt kan observeres?

Før Hafslund kritiserer andres generaliseringer bør han kanskje rydde opp i sine egne? Som tidligere nevnt, er det bare naturlig at Hafslund på autoritært, manipulerende og systemlojalt vis forsøker å diskreditere meningsmotstandere, enten de opptrer under fullt navn (Vassli) eller under pseudonym. Problemet er at Hafslund ikke vet noe om hva undertegnede vet eller ikke vet, og at han ikke har noen som helst rett eller autoritet til å fradømme meg eller andre retten til å ha en mening om tingenes tilstand.

Hafslunds "demokratiske" sinnelag "speaks volumes" om det systemet han er en del av. Hafslund er seg kanskje ikke bevisst i hvilken grad LPU'erne er bønder i et mye større sjakkspill.

"Å uttale seg om en prosess som man ikke har innsikt eller kunnskap nok om å uttale seg om, er ikke bra."

Likevel stilte en velvillig opp fra LPU for å forsvare et PPU-studie kun en av de som blir intervjuet faktisk har vært innom.

I følge din egen logikk så er jo du, og de fleste i artikkelen, diskvalifisert til å uttale dere om PPU-studiet og debatten rundt dette i det hele tatt.

Jan: Det jeg ønsket ved å stille til intervju var å nyansere oppfattningen om Lektorprogrammet - ikke spesifikt om PPU. Det er synd at det ikke kommer tydelig nok frem i artikkelen.

Jeg vil også herved få lov til å takke for meg for denne gang. Det har slått meg at jeg ved å bruke mye tid her inne, blir en som bare "snakker", men som ikke "går". La meg avslutte med en oppsummering av mine tanker.

• Jeg vet at LPU ikke er en "sjakkbrikke"
• Jeg ønsker å se alle sider av en sak, før jeg stormer Bastillen
• Jeg er stolt over å faktisk ta del i arbeidet som konkret bedrer lektorprogrammet
• Jeg ønsker, i tråd med mitt verv som studentrepresentant, å støtte enhver student i hans eller hennes sak.
• Jeg ønsker å fremme saker på en respektabel og skikkelig måte(dog noen ganger mer spissformulert enn andre ganger)

Og til sist

• Denne debatten er ikke fruktbar lenger. Jeg vil derimot takke alle som har bidratt, jeg har i aller høyeste grad tatt med meg deres meninger.

/Ola som gleder seg til middag

"Å uttale seg om en prosess som man ikke har innsikt eller kunnskap nok om å uttale seg om, er ikke bra." Ola Tobias Hafslund.

Hehe, sånn sett er det litt komisk at de tre LPU-representantene som uttaler seg om tavleundervisningens effektivitet er de samme tre representantene som ikke har tatt PPU selv.....

Og som har en alder (21-23 år) som ihvertfall utelukker veldig mange års erfaring med jobb i skoleverket (godt mulig dere har litt altså, ikke misforstå).

Er egentlig ikke meningen å latterliggjøre dere her, men hvorfor i H****** svarte dere på det spørsmålet? Her burde dere svart at dette har dere ikke nok erfaring til å uttale dere om. Å svare på noe sånt i deres sannsynlige situasjon, er synsing på et ektremt nivå.

Synes dere ikke at det blir litt rart at dere kritiserer kritikken av PPU for å være vag/ukonstruktiv, når selv svarer såpass vagt på en del av journlistenes spørsmål?

Jeg er forøvrig veldig interesert i hvordan dere praktiserer det følgende i praksis:

"Undervisningen må være tilpasset. Vi ønsker å nå alle elever på den måten de lærer best," sier Lena Dolva Bratland

"Vi kan uansett ikke bare gå for det som er best for de fleste. Da risikerer vi at noen faller utenfor," sier Ola Tobias Hafslund.

Altså, hvis jeg i praksis skal undervise på en måte som gjør at alle elevene kan henge med og ingen faller utenfor, må jeg legge undervisningen på nivået til 2er-eleven. Men hva skjer med læringsmotivasjonen til 5er og 6er-elevene da?

Lena Bratland har rett i at differensiert undervisning kan løse dette problemet. Men det er akkurat derfor det er så synd at vi ikke lærte noe som helst på PPU om hvordan man kan klare å gjennomføre differensiert undervisning i praksis, i den hektiske lærerhverdagen hvor klassene dine er på 30 elever......

Kanskje følgende spørsmål også bør stilles til ledelsen i ILS, hvor de påstår at kun 3 % av studentene er misfornøyd med PPU:

"Da lurer jeg på hvordan denne undersøkelsen er utført, hvilke spørsmål som er stilt og hvordan resultatene er tolket," sier Asbjørn Rogne Bråthen.

---

"jeg har ikke noe inntrykk av at noen bestemte idealer råder, så denne kritikken kjenner jeg ikke igjen," sier Aarre

Her tror jeg mye av essensen i hvorfor det er så stor forskjell mellom folks oppfatninger av PPU ligger: Nemlig folks syn på PPU, avhenger i svært stor grad av hvilken didaktikk man har. Jeg tar her en råsjans på at Aarre ikke har hatt historie-didaktikk. Kanskje har hun enten naturfag eller samfunnsfag, to didaktikker som skal være veldig bra!

Hvis noen i LPU-styret har hatt historie-didaktik, så synes jeg det er veldig rart at man ikke kjenner igjen "at noen bestemte idealer råder", for det er definitivt faktum i historiedidaktikken.

Hvis dette er noe dere ikke har hørt om LPU, håper jeg at dere benytter sjansen til å snakke med nåværende og tidligere ppu-studenter på historiedidaktikk om saken :)

Jeg har egentlig litt dårlig samvittighet over dette innlegget, men håper dere skjønner at det egentlig ikke er meningen å kritisere LPU.

Jeg tror virkelig at dere tror på det dere gjør, og at dere ønsker å forbedre studentenes hverdag!! :) (og ikke sikre dere jobb i ILS senere i karrieren, slik som noen her kanskje anntyder).

Men håper dere tenker dere godt om før dere stiller opp på et lignende oppslag som det i DN igjen, da dere for en objektiv leser fremstår som ekstremt vage og nesten litt latterliggjordt av journalisten i denne artikkelen.

Håper dere heller bruker tid og energi på å snakke med så mange PPU-studenter som mulig, fra alle de ulike didaktikkene(som virker avgjøre for fornøyd/misfornøyd med PPU).

Håper også at dere i LPU lykkes med å rekruttere enda fler medlemmer som har gjennomført PPU(evt at dere som er i LPU nå blir med videre i mange år), slik at LPU har representanter som har tatt så mange forskjellige didaktikker som mulig!

Dette ble tidenes lengste innlegg, håper dere ikke tar dere for nær av den kritikken min som var litt "usaklig", men fokuserer på de konstruktive innspillene mot slutten!

Lykke til i kampen for studentenes sak :)

I en alder av bare 23 (!) år, har Hafslund i løpet av noen få innlegg klart å 1) erklære at meningsmotstandere ikke er meningsberettiget, og 2) luftet sin maktarroganse ved å erklære en debatt han ikke selv klarer å være en konstruktiv deltaker i for død.

Naturligvis kan ikke Hafslund vite det han hevder å vite. Min liste ser litt annerledes ut enn Hafslunds:

1) LPU er en "sjakkbrikke" (eller en Potemkin-kulisse, om man vil) i ILS-koryfeenes maktspill.

2) Hafslund har ikke kapasitet til å se "alle" sider av en sak

3) Hafslund har ingen holdepunkter for å hevde at hans pseudo-heroiske komitéarbeid "bedrer lektorprogrammet".

4)Hafslund har ikke kapasitet til å "støtte enhver student i hans eller hennes sak"

5)Hafslund kan ikke "fremme saker på en respektabel og skikkelig måte" uten å være etterplaprer og frimerkeslikker for ILS-koryfeene.

Litt av en debatt dette her, med mange interessante innlegg. Ola Tobias Hafslund og hans kolleger blant studentrepresentantene har i alle fall utvist såpass mye arroganse at jeg som student ville tenkt meg godt om før jeg gikk til dem med mine problemer i studiesammenheng. So much for democracy.

Trond: Jeg tror ikke Hafslund forstår at hans oppførsel om noe fører til at flere ikke tør å stå frem og å varsle og ikke det motsatte.

Forresten er det noen som har lest ILS sin kommentar til Utdanning?

www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____25469.aspx

Det er tydeligvis en liten gruppe her som skriver og er ute etter å ta alle, og det er ikke slik at de negative møter stengte dører og tvinges til taushet. Nei det er jo vi her i kommentarfeltet som tvinger andre til taushet!

Universitas er jo også blitt nedgradert til blogg i ILS sine øyner, og jaggu er ikke alle kritikere blitt studenter. Selv har jeg ikke vært student på en del år nå.

Jan: Alle system-reaksjonene som kommer på kritikken i denne debatten (fra LPU og oppover til instituttledelsen) bekrefter jo bare det som har blitt sagt i denne debatten, nemlig at ILS (UiO?) er "vaksinert mot kritikk", både internt og eksternt. Det finnes kanskje folk på innsiden som er enige i kritikken, men de har i så fall fått munnkurv.

Jeg tenker bare: hvis kritikerne her tar så feil som det påstås fra institutthold, hvorfor deltar ingen fra instituttet i denne debatten? De anser seg åpenbart hevet over "den gemene hop" som er ILS' eksistensberettigelse.

Trond: Det kan se ut til at ILS vaksinerer seg mot kritikk, men jeg tror ikke LPU med viten og vilje er med på en slik prosess.

Jeg tror LPU faktisk tror de har innflytelse og blir hørt. Selvfølgelig blir de sikkert også hørt og får på papiret og organisatorisk noe å si, men en glemmer da at PPU har vært i konstant endring de siste årene, for ikke å snakke om lektorprogrammet som har vært ulikt for hvert kull som har startet på det!

Kosmetiske og konstante endringer er bare en måte å sørge for at ingen reell endring skjer i den ukulturen som råder. Ved å være i stadig endring kan de studenter som ønsker å ha noe å si bli tatt inn i varmen å få sett sitt stempel et semester eller to på noe også er de videre og ute av systemet. En skaper en illusjon av at systemet ikke er tunggrodd og vanskelig tar kritikk eller forslag om endring.

Jeg tror ILS sin strategi nå har vært å tie i hel denne debatten, og når den når andre steder svare med minst mulig samtidig som en angriper de få som stått frem med fult navn.

Jeg lurer på hvordan for.eks Solfjell, en av de fra LPU jeg har fått respekt for i denne debatten, og Vassli har det om dagen? Vassli har jo blitt dratt igjennom gjørmen av ILS hver gang de har uttalt seg. Solfjell kunne godt vært med i DNs sak, men han ble utelatt til fordel for de som ønsker at debatten om PPU skal føres på deres premisser.

Ser at ikke jeg er verdens mest populære mann her inne. Det gjør meg ingenting. Det som derimot gjør meg noe, er at noen hevder at mine innlegg gjør det vanskeligere for andre å komme til studentorganer med problemene sine. Hvis det faktisk er tilfellet så beklager jeg på det sterkeste. Det var overhodet ikke min intensjon, og jeg skal i fremtiden ordlegge meg annerledes og ikke la følelsene ta helt overhånd. Men jeg håper også at jeg får forståelse for mitt engasjement, og forståelse for at jeg blir oppgitt når ting jeg og andre bruker mye tid på bare blir kritisert og fremstilt feilaktig.

La meg også få legge til at jeg støtter Ola Vassli 100% (håper at ingen har trodd noe annet) og at jeg som alle andre her inne er interessert i å bedre lektorprogrammet.

Mulig jeg er ung, dum og naiv, men jeg har ihvertfall samme målsettning som de fleste her inne, håper jeg i det minste får poeng for det!

Dette har skjedd:

15/9 Jeg uttalte meg i Universitas om at jeg var misfornøyd med pedagogikkdelen av PPU. Uttalelsene fremstod noe sleivete i Universitas, noe jeg senere har beklaget , også på seminaret på Hankø.

22/9. En førstelektor legger ut en intern epost på Universtias.no for å gi det ”fulle bilde av (min) tid på PPU”. Når en debattant påpeker overfor førstelektoren at dette var et klart brudd på taushetsplikten unnskylder førstelektoren seg. Kort tid etterpå blir begge førstelektorens innlegg slettet fra Universitas.no.

7/10 Jeg avslo en invitasjon til å møte på et seminar på Hankø. Jeg ble senere oppringt av PPU-leder Ketil Mathiassen og valgte motvillig å stille opp.

14/10 Jeg møtte på seminaret på Hankø og ga i mitt innlegg både ros og ris til ulike deler av PPU-studiet. Jeg tar alltid utgangspunkt i min opplevelse, unngår generaliseringer og snakker selvfølgelig ikke om de delene av pensum jeg ikke har lest eller forelesninger jeg ikke har vært til stede på.

20/10 Universitas trykker leserinnlegget «Useriøse PPU».

28/10 Jeg og instituttleder Lillejord intervjues av Dagens Næringsliv. Lillejord uttaler at:

”Men han sa i sitt foredrag at han ikke leste pensum og ikke deltok på forelesninger. Derfor oppleves kritikken som helt urimelig og uten troverdighet. Vi har også gått gjennom brevet hans punkt for punkt med de enkelte lærere som navngis. Utsagnene har funnet sted, men slik vi ser det er de tatt helt ut av sammenheng, sier Lillejord. Både Vassli og medlem av studentenes programutvalg (LPU), Eivind Solfjell, hevder at studenter skremmes til taushet av en ukultur, kjenner du deg igjen i dette? Nei, overhodet ikke. Vi har nær kontakt med våre studenter hele tiden, og det er ingen av dem som er spesielt tause, sier Lillejord. Men hvis flere opplever det sånn og skriver om det i åpne fora, er det vel likevel et problem? Ja, dette har rot i en opplevd virkelighet. Vi har prøvd å få tak i Ola Vassli for en samtale, men har ikke lykkes, sier Lillejord.”

Å trekke inn at jeg da sa at jeg ikke ville lese ferdig hele pensum er usaklig og trist. At Lillejord avfeier alle hendelsene jeg tar opp i leserbrevet viser hvor lite alvorlig denne saken er blitt behandlet. Hun er enig i at hendelsene har funnet sted, men uten å utdype mener hun at disse er ”tatt ut av sammenheng”. Dette oppleves som merkelig, og det er tvert i mot lite formildende ved sammenhengene som hendelsene forekom i. ILS gir her et inntrykk av at brudd på taushetsplikten og utskjelling av studenter er noe man bør regne med. Jeg skammet meg selvfølgelig over at jeg ikke hadde planer om å lese ferdig hele pensum. Denne skammen har jeg brukt til noe konstruktivt og jeg er nå den eneste av årets PPU-studenter jeg kjenner som har lest hele pensum (vi har ikke muntlig eksamen).

Påstanden om at de har forsøkt å kontakte meg er enda mer absurd: Mailadressen min er lett tilgjengelig bl.a. på UiOs nettsider og ble brukt til å invitere meg til Hankø. Likeledes er telefonnummeret mitt også lett å få tak i, og det ble blant annet brukt av PPU-leder Ketil Mathiassen til å mase på at jeg skulle stille på Hankø. Jeg har heller ingen ubesvarte anrop i perioden. Jeg blir heller ikke oppsøkt av ILS i perioden, enda de har timeplanen min fra praksis og visste at jeg befant meg på praksisskolen hver dag. At PR-rådgivere fra UiOs informasjonsavdeling har gått igjennom og godkjent instituttlederens svar gjør det hele bare enda mer uforståelig. Men i en påstand-mot-påstand-situasjon var vel Lillejord klar over at instituttlederstatusen ville trumfe min status som student.

29/10 Instituttleder Lillejord sendte en epost og inviterte meg til møte ang. presseoppslagene. Dette var første kontakt med ILS etter seminaret på Hankø (for 15 dager siden).

4/10 Utdanningsnytt publiserte et intervju med Lillejord der hun påstod at: ”Vi har invitert Ola Vassli, som er en av dem som har gått sterkest ut mot oss, til en samtale, men han ønsker ikke å møte oss og sier han ikke har tid. Han sa at han i sitt innlegg at han ikke hadde vært på én forelesning og heller ikke lest pensum. Hvilke grunnlag har han da for å kritisere ILS, spør Lillejord.”

Jeg kan ikke forstå hvordan jeg ble den som har gått sterkest ut mot ILS: Jeg har vært moderat i min faglige kritikk og også trukket frem flere konkrete ting jeg setter pris på ved studiet, som blant annet samfunnsfagdidaktikken. I motsetning til Ole Martin Moen har jeg aldri foreslått å legge ned PPU, og i motsetning til en rekke andre debattanter ser jeg behovet for relevant teori i tillegg til praksis. Det eneste jeg har gjort er tydeligvis å treffe et sårt punkt eller ti.

I Utdanningnytt skapes det på nytt et inntrykk av at ILS har forsøkt å kontakte meg, og utsagnet om at jeg ikke vil møte Lillejord er løgn, noe som også fremkommer i epostkorrespondansen vår. Det er også løgn at jeg ikke har vært på noen forelesninger. Jeg forklarte tydelig på Hankø (der Lillejord ikke var tilstede) at jeg i begynnelsen var positivt innstilt til studiet og både aktivt leste pensum og gikk på forelesninger. Jeg har i tillegg vært på flere frivillige kurs, vært aktiv deltaker i diskusjoner i seminarundervisningen og jeg har jobbet hardt og oppnådd gode resultater i praksis.

Utover i vårsemesteret ble jeg imidlertid mer og mer kritisk til deler av studiet og sluttet å gå på de frivillige pedagogikkforelesningene. At jeg enda en gang ble hengt ut for å ha sagt at jeg ikke ville lese ferdig pensum (når dette fortsatt ikke er relevant for hendelsene jeg kritiserte i mitt leserbrev «Useriøse PPU») føles urettferdig og sårende. At uttalelsen også forekommer i et blad som i hovedsak leses av mine fremtidige kolleger og ledere i skolen føles også tungt. Lillejord påstår senere at hun ble feilsitert, men trakk dette senere tilbake og har innrømmet at hun godkjente sitatene. Hvorvidt informasjonsavdelingen har vært involvert i artikkelen i Utdanningsnytt vet jeg per dags dato ikke. Universitet jobber nå på initiativ av meg og LPU med begrense skadene fra intervjuet.

Oppsummert: Hadde jeg for to måneder siden kjent til konsekvensene av å kritisere PPU ville jeg holdt kjeft.

”Vi har invitert Ola Vassli, som er en av dem som har gått sterkest ut mot oss, til en samtale, men han ønsker ikke å møte oss og sier han ikke har tid" Instituttleder Sølvi Lillejord i Utdanningsnytt 4/11.

Vedlagt: All korrespondanse mellom Lillejord og meg:

---

from Solvi to Ola Vassli , NN date Fri, Oct 29, 2010 at 12:17 PM subject Invitasjon til møte

Hei På bakgrunn av medieoppslagene som har vært i det siste, ønsker vi å ha et lite møte slik at vi kan få konkretisert noen av de kritikkpunktene du har kommet med. Har du anledning onsdag 3. november etter lunsj? For eksempel klokken 13.00?Vi møtes på mitt kontor (ved studentekspedisjonen i fysikkbygningen).

Vennlig hilsen Sølvi Lillejord

---

Oct 31 Ola Vassli: to Solvi

Har undervisning (og påhør) på onsdag. Er inne i innspurten på praksis, med flere skriftlige arbeider o.l. så jeg ser egentlig ikke at jeg har tid før tidligst i slutten av uke 45. Jeg ønsker også å ha en representant fra LPU tilstede under møtet. Jeg tar kontakt med dem, så får de se hva som passer.

Mvh Ola Vassli

---

Nov 3 Solvi. to me; NN

Hei,vi forsøker oss med nye (mulige) møtetidspunkt: Kan du enten torsdag 18 eller fredag 19? Begge dager passer det best etter lunsj, det vil si etter 12.30. Det er selvfølgelig helt i orden at du tar med deg en av studentrepresentantene.

Vennlig hilsen Sølvi

---

Nov 5 Ola Vassli: to Solvi

Fredag passer best, siden jeg har samfunsfagdidaktikk på torsdag 1415-1600.

Ola

---

Nov 5 Solvi: to me, NN

Flott, da sier vi fredag 19 november klokken 12.30.

Vennlig hilsen Sølvi

Først en takk til Ola Vassli for at han deler dette med oss. Jeg fant dette mest interessant:

Jeg kan ikke forstå hvordan jeg ble den som har gått sterkest ut mot ILS: Jeg har vært moderat i min faglige kritikk og også trukket frem flere konkrete ting jeg setter pris på ved studiet, som blant annet samfunnsfagdidaktikken. I motsetning til Ole Martin Moen har jeg aldri foreslått å legge ned PPU, og i motsetning til en rekke andre debattanter ser jeg behovet for relevant teori i tillegg til praksis. Det eneste jeg har gjort er tydeligvis å treffe et sårt punkt eller ti.I Utdanningnytt skapes det på nytt et inntrykk av at ILS har forsøkt å kontakte meg, og utsagnet om at jeg ikke vil møte Lillejord er løgn, noe som også fremkommer i epostkorrespondansen vår. Det er også løgn at jeg ikke har vært på noen forelesninger. ... Lillejord påstår senere at hun ble feilsitert, men trakk dette senere tilbake og har innrømmet at hun godkjente sitatene. ... Hadde jeg for to måneder siden kjent til konsekvensene av å kritisere PPU ville jeg holdt kjeft.

Og dermed har en i utgangspunktet moderat og systemlojal kritiker på eksemplarisk vis illustrert at de mer radikale (som noen kaller "revolusjonære") kritikerne hadde rett: Vi har å gjøre med et maktarrogant system som ikke tåler noen kritikk (hverken intern eller ekstern, moderat eller radikal), og som ikke skyr noe middel (inkl. løgn, bakvaskelse og andre skitne knep) for å "renske ut" evt. "kjettere" som utviser tegn til "insubordinasjon".

Lurer på om det ikke står "Made in the USSR" på jakkemerkene til Lillejord og noen av de andre ILS-koryfeene.

Er det helt greit at Ola Vassli legger ut egne e-poster, samtidig som har klager hvis noen gjør det samme med han?

Hva inlegget "useriøs ukultur" (merkelig utydelig tittel) angår: hva med å ta dette i de kanalene det er mest naturlig, for eksempel gjennom sine studentrepresentanter? Det er lenge siden jeg tok ppu, men så ille som det presenteres kan det ikke være, det virker helt usannsynlig at alle ansatte på ILS bare ville godtatt det. Er det på ILS som andre steder så er det vel en del som funker og en del som ikke gjør det. Men måten studentene går frem på i disse anonyme innleggene er bare latterlig. At Vassli nå hevder at han også angrer på å ha gått ut mot ppu får han ta på egen kappe, om kritikken mot ppu er legitim ville ikke dette vært tilfelle. Jeg er dog enig i at Vassli faktisk ikke virker å være den som går hardest ut, men å gå vagt ut med løse påstander om pensum man selv sier man ikke har lest blir bare lite troverdig.

lektor: Jeg er enig at Vassli burde ikke lagt ut e-poster. Men samtidig så er det vanskelig å se hva ellers han skulle gjort for å bevise at det som er sagt om han i riksdekkende medier og medier for lærere er usant?

Samtidig håper jeg Vassli er klar over at dette kan bli sett på som brudd på avtale om bruk av It's learning fra ILS/PPU sin side. Jeg vil anta at konsekvensene for Vassli vil da være verre enn for Dag Fjeldstad som gjorde det samme i et annet kommentarfelt.

Det er vel bare forvente at selv lærerstudenter lærer av sine lærere og sådan har vel Dag Fjeldstad lært bort den lekse at det å publisere e-poster fra andre for å få frem sin egen sak er lov.

hva med å ta dette i de kanalene det er mest naturlig, for eksempel gjennom sine studentrepresentanter?

Dette har vært diskutert flere ganger i løpet av denne meningsutvekslingen. Den tilnærmingen du foreslår betinger en klokketro på at systemet ikke er dysfunksjonelt, irrasjonelt eller maktarrogant. Problemet er at disse forutsetningene *ikke** er tilstede og ikke har vært det på veldig lenge.

Det er lenge siden jeg tok ppu, men så ille som det presenteres kan det ikke være, det virker helt usannsynlig at alle ansatte på ILS bare ville godtatt det.

ILS-ansatte (insiders) har nødvendigvis et helt annet syn på saken, siden de er å betrakte som fingre på en og samme jernhanske. Ingen skal tvile på den konformitets- og maktkultur som har vært dyrket i en århundregammel institusjon som universitetet.

At Vassli nå hevder at han også angrer på å ha gått ut mot ppu får han ta på egen kappe, om kritikken mot ppu er legitim ville ikke dette vært tilfelle.

Sludder. Vassli angrer pga. de ubehageligheter, represalier og sanksjoner han har blitt gjenstand for i etterkant. Han forstod kanskje ikke hvor dypt problemene og systempatologiene stikker. Dette har ingenting med kritikkens legitimitet å gjøre. All erfaring viser at det er saken uvedkommende i universitetssammenheng.

Jeg vil takke Ola Vassli for å ta opp dette temaet. Jeg vet det er mange som har irritert seg over PPU og vi er fleresom føler at det vi har fått ut av studiet er praksisen. At kun 1 prosent har svart dårlig skjønner jeg ikke..

Vet også at en ny lærer i samfunnsfagdidaktik, som vi studenter var godt fornøyd med, ikke var lenge på ILS. Dette var en lærer som så en del av manglene ved PPU og var åpen om det. Kanskje derfor han ikke er der lenger?

Det er helt klart at ting må gjøres med PPU studiet. Det er mange ting som kan nevnes. Blant annet at en del av lektorene selv ikke har undervist siden 70 og 80 tallet og uttalige nye reformer og læreplaner. I tillegg har foreleserne peiling på teorien, men bruker pedagogikken i praksis. De legger for eksempel fram resultater for oss om at elever lærer dårligst ved at læreren kun står og prater. Er jo litt pussig at det er akkurat dette de gjør i den meste av undervisningen på PPU. At foreleserne kun holder opp en IOP på en forelesning og sier sånn ser den ut er heller ikke godt nok når vi kort tid etterpå faktisk må lage disse IOPene på egenhånd.

Og da venter vi bare på et aldri så lite referat fra dagens møte mellom Vassli og Lillejord... dvs. forutsatt at han (mot formodning) ikke har fått munnkurv...

Det referatet blir det sannsynligvis aldri noe av... Vassli ble vel i praksis innkalt på teppet.

på Betong i morgen onsdag. Kulturutvalget har laget et event på facebook.