There is no such thing as a free lunch
Det er slett ikke de med tjukk lommebok som velger så dyre studium som BI tilbyr.
AUF-representantene Per Anders Langerø og Emil Stoltenberg uttrykker sin uenighet mot mitt forslag om studieavgift i forrige utgave av Universitas. Det er ikke overraskende at de fra sitt respektive parti setter likhet foran kvalitet. Problemet er at resultatet av denne politikken er et samfunn som fremdyrker middelmådighet. Men er det så sikkert at en moderat studieavgift vil bety større sosiale forskjeller? Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på at dette er tilfellet i Norge.
Rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, sa i Aftenposten forrige uke at alle studenter burde betale en fast årlig avgift på kr 30.000. Colbjørnsen peker videre på et annet viktig element i debatten om finansiering av høyere utdanning; det store avviket mellom prisen på privat og offentlig utdanning.
En studentrepresentant fra Westerdal som jeg nylig møtte i debatt mener at studenter ved de private institusjonene forstår at det er naturlig med en prisforskjell, da de av egen vilje har valgt en utdannning det offentlige ikke tilbyr. Men en prisforskjell på 180 000 kroner ekstra i studielån etter endt bachelor synes uforholdsmessig mye. Han stiller seg spørsmålet om hvilken ekstra verdi denne høye kostnaden kunne forsvare. Er ikke også deres bidrag i samfunnet på basis av deres utdannelse samfunnsnyttig? Og hvorfor skulle argumenter om samfunnsnytte tjene som forsvar for gratisprinsippet men ikke gjelde deres samfunnsbidrag? Jeg deler deres undring.
En innføring av studieavgift ved offentlige HU-institusjoner vil derfor også kunne bidra til å minimere denne opplevde urettferdigheten og forskjellsbehandlingen av vårt lands studenter.
Det er vanskelig å ta Stoltenberg og Langerøs varsko om mindre likhet i samfunnet seriøst når man skjelner til resultatene av en rekke undersøkelser som sammelikner BI- og UiO-studenters sosiale bakgrunn. Disse viser at det slett ikke er de med tjukk lommebok som velger så dyre studium som BI tilbyr. Derimot er det sterkere grad av typiske arbeideryrker i familien mot UiOs akademiske familier.
Skillelinjene går derfor ikke på økonomi, og dette tyder på at økonomi heller ikke vil være avgjørende for UiO-studenter som i fremtiden skulle betale en moderat avgift finansiert i form av stipender, legater eller lån.
En kommentar
Jeg må bare le. Så "skillelinjene går derfor ikke på økonomi" , osv.
Nei, FORDI LÅNEKASSEN DEKKER ABSOLUTT ALLE SKOLEPENGENE TIL BI!!
Dette er vel en LITEN detalj som du har glemt å nevne?
Og kommer Lånekassen til å dekke ABSOLUTT 100% ALT om skolepenger på 30,000 kr ble innført?
Er så lei av dere privatiseringtilhengere som nesten hadde privatisert foreldrene på auksjon om det gikk an.
Hva babler du om, legater? Igjen, du forstår ikke at Lånekassen DEKKER ALT TIL BI!!
Dere er tydeligvis IMOT at Lånekassen gjør dette, og Frp ønsker til og med å ødelegge Lånekassen.
Konklusjon: Skillelinjene hadde absolutt vært mye tydeligere uten Lånekassen, på alle nivåer av samfunnet.
Arb.kraften hadde blitt mye dyrere, og det ville egentlig gått utover bedriftene noe som ville ha ført til høye kostnader for bedriftene, større sosiale ulikheter i samfunnet, og høyere rente som følge av lønnspress. Men det aller verste ville vært om alle ikke fikk sjansen til å utdanne seg der de vil, som de altså kan idag.
Uten Lånekassen ville norsk økonomi blitt dårligere om man nekter sine innbyggere å utvikle sine ferdigheter til det fulle.
Folk spør seg hva man skal leve av etter at "oljen tar slutt". Det er Human Capital man skal leve av, en generelt høyt utdannet arb.kraft med høy kunnskap. Der kommer Lånekassen inn.
Dere konservative er utrolig morsomme på en dårlig måte. Legater altså,. lol
