Nei til skolepenger
– I stedet for høyere bevilgninger vil Mamre sende regningen til studentene ved å tjuedoble semesteravgiften.
I en kronikk i Universitas 25. august tar Mari Mamre i Den konservative studentforening til orde for skolepenger ved universitetene. Hun skylder på presset økonomi, men i stedet for høyere bevilgninger, vil hun sende regningen til studentene ved å tjuedoble semesteravgiften.
En årlig avgift på 20 000 kroner vil gi en dårligere og mer uforutsigbar studentøkonomi. Færre vil ha råd til høyere utdanning, og vi vil få færre heltidsstudenter.
I kommentarfeltet på nett skriver Mamre at hun ser for seg «et bredt tilbud av stipender og legater». Hvor ser hun disse? Det vil ta tid å skrive gode søknader, og en slik ordning vil premiere de som er flinke til å «selge» seg selv på den rette måten.
Vi kan sikkert bli flinke å gå på jobbintervju og fortelle hvor fleksible og resultatorienterte vi er, men det kan skape et klima hvor studenter setter karriere og næringsinteresser høyere enn selvstendig kritisk tenkning. Ønsker vi en slik utvikling?
Mamre vil ha mer privat finansiert undervisning og forskning. Innen enkelte fag er det naturlig å samarbeide med eksterne aktører, innen andre fag er det svært uheldig.
For noen år siden ble en professor ved Universitetet i Stavanger (UiS) kalt inn på teppet av universitetsledelsen fordi han kom med faglig begrunnet kritikk av Lyse – en av de største sponsorene til UiS.
Hvor vil en student ha sin lojalitet hvis hun mottar flere titalls tusen i stipend fra en ekstern aktør, og er avhengig av fortsatt økonomisk støtte?
Det er omtrent obligatorisk for en konservativ studentpolitiker å gå inn for skolepenger. Det samme er et altfor kommersielt syn på forskning og utdanning.
Litt mer oppsiktsvekkende er Mamres teori om at fortsatt gratis utdanning vil føre til elitedreining og færre studenter, samtidig som en (i konservative øyne) «moderat» årlig avgift på 20 000 kroner ikke vil få slike konsekvenser.
Hvordan vil Mamre forklare den eksplosive veksten i antall studenter etter krigen?
Ivar Staurseth, matematikkstudent ved Universitetet i Oslo3 kommentarer
Er det ikke det minste urettferdig at alle de som ikke utdanner seg - vaskedamene, kassadamene, drosjesjåfører, osv - sponser utdanningen til leger og advokater gjennom flere år? Med andre ord betaler de for at legene skal få gratis utdannelse til en jobb med veldig godt betalt.
Det er selvsagt i vaskemennene og vaskedamenes interesse at høyere utdanning er gratis og tilgjengelig for alle. I Norge kan barn av vaskedamer studere medisin på lik linje med barn av direktører; det er IKKE tilfelle i en god del av de landene som tilhengerne av skolepenger gjerne vil sammenlikne oss med.
Dessuten er ikke utdanning av leger og advokater et reint privatøkonomisk gode. UiO driver ikke med fallskjermkurs og spaopphold! Det er selvsagt i renholdernes interesse at vi holder oss med viss andel leger, advokater, lærere, sykepleiere, forskere mm. Renholdere får også kreftsvulster som krever komplisert behandling.
Det er feigt å skyve vaskedamene og drosjesjåførene foran seg i denne debatten. I dag blir utdanning finansiert over skatteseddelen. Vi har en progressiv beskatning som sørger for omfordeling, i favør av lavtlønnede. Det er ingen NETTO overføring av penger og goder fra renholdere til advokater, selv om kalkulatoren med noen tastetrykk kan påstå at renholdere finansierer min utdanning. Hvis man velger en egoistisk "jeg vil ikke betale for andre"-holdning i denne saken, må man gjøre det i alle andre saker også. Da ender man opp med et samfunn hvor alle må kjøpe tjenester til "kostpris". Da vil renholdere og kassadamer (og -menn) være de største taperne, og jeg tror nå at du og jeg også fort kan bli tapere i et slikt system.
Fredrik Meyer: Kunne man ikke like gjerne sagt at det er skatten leger, advokater og andre høytlønte betaler inn til statskassa som finansierer høyere utdanning? Disse betaler langt mer i skatt enn vaskedamene du har så stor omsorg for - så derfor synes jeg ikke regnestykket ditt går helt opp.
Når det er sagt: Ja. Advokater, andre jurister og økonomer og slike folk tjener mye. Og trolig hadde de hatt råd til større studielån. Men mange utdanningsgrupper - feks sykepleiere, lærere, journalister, folk med mastergrader i samfunnsfag og humaniora - tjener knapt mer enn elektrikere og andre med ulike typer fagbrev. Dette er yrkesgrupper og utdanninger samfunnet er avhengig av. Men om feks sykepleiere skulle begynne å betale for å ta seg en treårig utdannelse som gir lavere lønn enn en elektriker med bare videregående skole - ja da vet jeg sannelig ikke om samfunnet hadde gått rundt.
