Sexfiksert presse
– Det er all grunn til å tro at journalistene som regel ønsker mer spill og spetakkel enn leserne deres.
Debattredaktør og redaksjonsleder i Universitas Anna Werenskjold går 18. august i strupen på lederen av Norsk Studentorganisasjon (NSO) for ikke å være «sexy» nok. Det sier mer om kravene fra norsk presse enn om NSO-lederen.
Det er naturligvis budskapene fra NSO som burde være mer sexy, ifølge Werenskjold. Hun bruker Natur og Ungdoms tidligere leder Ingeborg Gjerum som eksempel på en leder som fikk mye medieoppmerksomhet ved å gråte på TV og skyte fra hofta med jevne mellomrom. Dette er, etter Werenskjolds mening, et eksempel til etterfølgelse for lederen av NSO.
Men NSO og Natur og Ungdom har helt forskjellige roller i norsk samfunnsdebatt. Natur og Ungdom skal være den høylytte opprøreren som aldri blir fornøyd. NSO er en interesseorganisasjon for mange tusen studenter som setter større pris på resultater enn artige profilintervjuer i Dagbladets fredagsmagasin.
Skal lederen av NSO sette ord på studenters frustrasjon, eller skal hun sørge for at frustrasjonen blir mindre? Blir det flere studentboliger av at NSO-lederen har et kjent navn i pressen? Svaret på begge spørsmålene er nei.
Jeg har selv vært i møter med NSO om de kravene de fremmer på vegne av sine medlemmer. De tenker smart i forhold til påvirkning ved å stille ambisiøse, men realistiske krav. De bruker kanalene inn i det brede politiske landskapet på en måte som gjør det lettere å fremme politikken deres for oss som har sympati med flere av kravene.
Likevel har Werenskjold et viktig poeng! Medievirkeligheten er slik at alle vi som også har som jobb å fremme organisasjoners synlighet, må være på hugget og komme med nye vinklinger om vi skal få spalteplass. Det er ikke mulig som leder av en stor organisasjon å melde seg ut av den virkeligheten. Men betyr det at journalistenes ønsker er de samme som folkets interesser?
Den mest populære politikeren i Norge er Jonas Gahr Støre, som vel ikke har provosert mange med tabloide overskrifter den siste tiden. Erna Solberg kommer på en andreplass, om vi skal tro tillitsmålingene, og heller ikke hun er en som gråter mye på TV. Det er derfor all grunn til å tro at journalistene som regel ønsker mer spill og spetakkel enn leserne deres. Det bør også redaksjonen i Universitas reflektere over.
Henrik Asheim, leder av Unge Høyre
