Dette var et sprekt forslag, det er samme problemmet hvert år, så på tide at man forsøker noe nytt synes jeg. Se på barnehagedekningen f.eks, man kunne ikke ha hatt så høy dekning om man ikke hadde private barnehager. Jeg syns man burde klare å se forbi hvem som bygger studentboligene, på tide å slippe andre utbyggere til.

Espen

Idéen om å tenke nytt og intensjonen er god, men det er allikevel mange ting som må vurderes.

Private barnehager er jo et eksempel på at konsekvensene i ettertid ikke nødvendigvis var så nøye gjennomtenkt. Når regjeringspartiene i ettertid skal begynne å nekte privat næringsliv å tjene penger, så er dette en problemstilling som må være GODT avklart før en setter i gang et tilsvarende prosjekt for studentboligene.

Når en er inne på det å tjene penger, så må en også vurdere prissetting på studentboligene. Og her hadde det kanskje også vært nyttig med en liten "reality-check" i forhold til boligene som samskipnadene eier. Slik jeg ser det så er ikke misjonen til studentboligene slik vi kjenner dem i dag utelukkende å være et tak over hodet på studenter. Studentboligene har også en prisregulerende effekt på omgivelsene. Private boliger ER dyrere i de aller fleste områder, og en situasjon med prisstigning i en del av boligmarkedet beregnet for studenter vil ikke være formålstjenlig verken for brukere av studentboligene eller de andre studentene som ikke velger samskipnadene. Men som sagt, det kunne vært nyttig med en reality check på om studentboligene virkelig er så rimelige som det antas - i mange tilfeller så er det jo i realiteten snakk om kollektiver der det drives inn rundt 2.500,- per hode. For perioder på inntil et år, så er det mulig å leie eneboliger i byene med MYE høyere standard for en pris som ikke ligger langt over dette per boende i kollektivet.

Videre så må det nøye drøftes hvordan dette skal administreres. Jeg vet at ved enkelte studiesteder så benyttes faktisk boligene som en del av integreringspolitikken mhp. studentmassen. Hvor vidt dette er heldig eller ikke, og hvordan dette gjennomføres m.v. vet jeg ikke - men dersom en eksempelvis mener det er et fornuftig mål å ha høyest mulig spredning av internasjonale studenter mellom studentboligområdene slik at de "tvinges" til å integrere seg med sine omgivelser, så vil en privatisering (dersom også administrasjonen også privatiseres) medføre mindre kontroll. Både spredning og konsentrering av studenter med forskjellig bakgrunn (enten det går på fag, kjønn, etnisitet, religion, kultur, bakgrunn fra by/bygd, nasjonalitet m.v.) kan begge ha både positive og negative effekter, men hvis dette overlates til aktører som har som primærmål å tjene penger, så vil dette kanskje ikke vurderes nøye nok. Det vil i allefall være mye mindre mulighet til å gjøre tiltak dersom en ser en uheldig utvikling. Og bare for at det ikke misforstås, sier ikke at det private vil medføre bare elendighet. Primærmålet til privat næringsliv er som sagt å tjene penger - og i boligmarkedet, så tjener en gjerne penger på at de som leier trives der de bor. Og på den andre siden, så vil det nok også være store spørsmål om de private utbyggerne vil overlate administrasjonen av bygningene til noen som de i beste fall vil oppfatte som en organisasjon styrt av komplekse politiske motiver (i motsetning til økonomiske), i verste fall "studentrepresentanter" (med negativt fortegn - i lys av Samskipnadsrapporten utarbeidet av BDO 12.10.2010).

Videre så må det vurderes hvor gjennomførbart det er, og hvilken tidshorisont. Jeg bor i Tromsø - og her har vi nylig vært gjennom en periode der private utbyggere har hatt mer eller mindre fritt leide på hva de ønsker å sette opp. Dette har etterhvert medført mye kritikk, både til politikere og utbyggerne. Politikerne for å være slepphendte og ha manglende kontroll med hvordan og hva som blir satt opp, og utbyggerne for å lytte til overdrevent optimistiske anslag av markedet, stygge bygg, å ta seg friheter og gjennomføring av fadeseprosjekter (slik som et boligbyggelag ment for unge med lavt innskudd, der mange trakk seg fra boretten og innskuddet da renta spratt opp og levnet regningen igjen til de resterende). I byer der liknende ting har skjedd, vil nok ikke miljøet være godt for å slippe private lett til, uansett hva regjeringen ville mene og si.

Jeg stiller meg ikke negativ til forslaget, men må poengtere på det sterkeste at dette ikke er noe som er gjort over natta, og som må vurderes mer nøye før gjennomføring.

Det er hyggelig at Fpu engasjerer seg i spørsmålet om studentboliger. Dersom Fpu-ere hadde tatt seg bryderiet med å engasjere seg i studentpolitikk, kunne de i tillegg hatt et grunnlag for å forstå de aktuelle problemstillinger og komme med relevante innspill (da i motsetning til innspillene i innlegget over).

Det er ikke staten som bygger studentboliger. Staten gir tilskudd slik at studentsamskipnadene kan bygge studentboliger - noe de gjør både effektivt og bra. Studentsamskipnadene er særlovsselskap som fungerer litt som en stiftelse. De har altså ingen eiere som forventer utbytte, men de er heller ikke eid av staten med alt det innebærer. Samskipnadsordningen er den modellen vi i Norge har valgt for å sørge for studentvelferd, blant annet når det kommer til boligtilbudet. Private selskaper vil ha andre hensyn å ta som ikke er forenelige med studentenes interesser, blant annet når det kommer til leiepriser.

Så undrer jeg meg litt over hvem som skal dele ut byggetillatelser om det ikke er det offentlige? Vi bør "overlate sjansen til andre aktører" skriver dere. Dette handler om kommunal eiendomspolitikk og saksbehandling i reguleringssaker, samt ymse lover og forskrifter. Ting hadde gått mye raskere om vi bare sluttet med demokrati, det er forsåvidt helt korrekt...

konsekvensene av å IKKE fjerne monopolet på å bygge studentboliger, er jo nettopp å overlate studentene til det private boligmarkedet...

Slik det er nå i dag med det systemet man har som ikke fungerer. Det er merkelig hvor vanskelig det skal være for enkelte å se at når dette ikke fungerer, må man tenke nytt..

konsekvensene av å IKKE fjerne monopolet på å bygge studentboliger, er jo nettopp å overlate studentene til det private boligmarkedet...

@ Espen H.: Nå er det ikke monopol i streng forstand i Oslo, siden vi har to forskjellige samskipnader i Oslo. Men enda mer interressant er din logiske sans her: Du mener altså at måten å unngå å overlate studentene til det private boligmarkedet er å slippe til det private i studentboligmarkedet...? Spennende...

Det er vel strengt tatt ikke monopol i ordets rette betydning på bygging av studentboliger i det store og hele? Spørsmålet ligger vel i bunn og grunn på fortjenestemargin, og hvor vidt noen vil ta til takke med en "kunstig lav" fortjeneste i et marked det er mulig å tjene relativt gode (og mye bedre) penger gjennom ordinær drift. Tillatelse til å bygge rene utleieblokker er vel i tillegg noe som reguleres lokalt.

Et argument som gjerne brukes i for å befeste monopolbegrepet er statsstøtten - men slik jeg kjenner det, så er dette i de fleste tilfeller i beste fall en engangsstønad til bygging (250.000 av inntil maksimalt 600.000 per boenhet, der resten er lån i husbanken)'. Boligavdelingene til samskipnadene går gjerne med overskudd, eller minst i null, og dekker stort sett alle vedlikeholdskostnader og avskrivninger gjennom leien. Vet eksempelvis at boligavdelingen til SiTø (Tromsø) subsidierer andre avdelinger i samskipnaden som går med underskudd. Dersom private utbyggere vil gå med på idéen om at de får tilskudd til å sette opp bygningen, men står deretter mer eller mindre alene for all fremtid (forruten at de må betale tilbake tilskuddet ved eventuelt salg/pantsetting)', og at de i tillegg må forholde seg til prisnivået til samskipnadene lokalt - så støtter jeg idéen helhjertet.

Det er faktisk ikke utenkelig at det er mulig å tjene penger, selv under slike forhold.

'(Viser til Husbankens retningslinjer for bygging av studentboliger)