2010-05-26

I Universitas 19. mai er debattredaktør Anna Werenskjold bekymret over høgskoler som lider av stormannsgalskap og ønsker å bli universitet. «Noreg har ikkje bruk for fleire universitet»; høgskolene bør bli ved sin lest.

Vårt ansvar som rektorer er å styrke kvaliteten i undervisning og forskning. Vår oppgave er å utvikle sterkere fagmiljøer, utføre profesjonsrettet forskning og gi forskningsbasert utdanning med høy relevans for samfunnets behov. Dette er ikke statiske oppgaver. Dagens profesjonsutdanninger løftes om få år til masternivå. Etterspørselen etter nærings- og profesjonsrettete phd-kandidater øker. Derfor er det helt nødvendig at høgskolene allerede nå arbeider for å etablere master- og phd-programmer innenfor sine fagområder. Å bli ved sin lest er i beste fall stagnasjon.

Denne utviklingen vil føre til at flere av dagens høgskoler på sikt fyller kravene til universitetsakkreditering. Universitetsambisjoner er dermed ikke begrunnet i ønske om økt status, men i behovet for satsing på kvalitet i utdanning og forskning. De nye universitetene som vi mener vi Norge vil ha om noen år, vil være universiteter med sin styrke innenfor profesjonsutdanninger og anvendt forskning. Vi mener at profesjonsuniversiteter med gode grunnutdanninger, med mastertilbud som styrker grunnutdanningene og dermed hever profesjonsutdanningene opp til høyere nivå, med doktorgrader som sikrer samfunnet nødvendig toppkompetanse, ikke vil være annenrangs universiteter, men tvert imot solide og gode institusjoner med internasjonal konkurransekraft.

I Norge har universiteter og høgskoler felles lov, felles stillingsstruktur og samme krav til å levere forskningsbasert undervisning. Det er allerede flere likheter enn forskjeller mellom de to institusjonstypene. Utviklingen i sektoren kan tyde på at dagens todelte systemet snart har gått ut på dato.

Elin Nesje Vestli, rektor Høgskolen i Østfold, Kristin Ørmen Johnsen, rektor Høgskolen i Buskerud, Petter Aasen, rektor Høgskolen i Vestfold