2010-05-05

Studentsamskipnaden i Oslos (SiO) Studentliv har i svært mange år fungert som rettesnor, kollektiv hukommelse og katalysator for foreningslivet som foregår ved og rundt Universitetet i Oslo. Det er liten tvil om at en stor del av æren for de siste års enorme oppsving i aktivitet må tilfalle blant annet Studentliv, og det hersker derfor i disse dager stor usikkerhet i studentmiljøet i kjølevannet av at hovedstyret i SiO i april vedtok å legge ned SiO Studentliv som selvstendig avdeling.

Prosessen som ledet til vedtaket oppleves som svært lukket for dem som er aktive brukere av tilbudet. Så vidt oss bekjent er det ingen i foreningsmiljøet som er tatt med i prosessen før et vedtak ble fattet, og ingen informasjon ble heller sendt ut selv etter at vedtaket var gjort. Vi ber om årsakene til at det ble gjort på denne måten klargjøres, slik at alle brukerne kan få forståelse for det som nå skjer.

Med over 20 000 medlemmer og opp mot 5000 aktive bidragsytere i foreningslivet snakker vi ikke om en ubetydelig minoritet, men det er heller ikke snakk om en homogen gruppe med standardiserte behov som med enkelthet kan strømlinjeformes i andre avdelinger for å oppnå større effektivitet. Nettopp derfor har Studentliv spilt en ekstremt viktig rolle som kunnskapsformidler og knutepunkt blant et svært vidt spekter av foreninger.

Det er et stort problem at man nå går inn i en periode med usikkerhet etter at et vedtak allerede er fattet. Det ville vært langt mer naturlig å gjøre en slik vurdering etter at man hadde kartlagt nøyaktig hvilke behov som måtte dekkes, og hvordan disse skulle opprettholdes på en forsvarlig måte etter en eventuell omorganisering. Vi har forståelse for at interne omstrukturereringer vil bli gjort i en organisasjon på størrelse med SiO, men en omstrukturering som har konsekvenser for 5000 aktive brukere i studentforeningene – og ikke minst for Universitetet i Oslo som utdanningsinstitusjon – mener vi bør være styrt mot ett eller to alternativer. Alternativer man vet kan gjennomføres og alternativer man vet hvordan man kan gjennomføre. Samtidig vet vi at noen innkjøringsproblemer uansett må forventes, og det blir da et spørsmål til ettertanke, hvorfor vil man legge disse problemene til jubileumsåret 2011?

Beslutningen er tatt, og det er nødvendig å se fremover på tross av en lite heldig prosess så langt. Hovedfokuset bør nå være å finne den beste løsningen på problemene man har skapt for seg selv. Man er nå tvunget til å finne ut av hvordan man skal opprettholde totaltilbudet for foreningene uten at man mister den kunnskapen og den fleksibiliteten Studentliv har forvaltet – og tilført foreningslivet ved Universitetet i Oslo. Og den prosessen kan man ikke kjøre uten å involvere brukerne av tilbudet. Studentforeningene forventer og fortjener å bli hørt.

Thomas Axelsen, leder av DNS jubileumsstyre, Merete Grimeland, STUDiO-sjef; Magnus Lange, viceformand i DNS