Journalist Dag Grytli anklager meg i forrige Universitas for tåkeprat og stemmefiske ved at jeg har uttrykt meg negativ til en statlig teologisk imam-utdanning. Jeg viser til mitt innlegg i Dagsavisen 22. april og gjentar gjerne at universitetene står fritt til å opprette bachelorstudier og masterprogrammer i islamstudier. Det fins dessuten i dag både tilbud ved Det teologiske fakultet i kurset «Å være religiøs leder i det norske samfunnet» og i religionsundervisningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Slike studier ser jeg utelukkende som positive både for integrering og forståelse av ulike kulturer og svarer på mange av de utfordringene Grytli lister opp.

At en teologisk imam-utdanning derimot kan være problematisk, belyses godt i kronikken fra tre representanter ved Islamsk råd Norge i Dagsavisen 28. april. De innvender blant annet at det fins ulike teologiske retninger innenfor islam, og spør hvilken teologi en slik utdanning i så fall skulle basere seg på. Hvis disse representantene for muslimene selv ikke ønsker en imam-utdanning, men henviser til islamstudier og etterutdanning som de vi allerede har, så mener jeg vi er på rett spor og at det er veien å gå. Jeg ser det ikke som statens rolle å utdanne religiøse ledere. I så fall burde vi ha programmer innenfor flere religioner enn islam.

Like fullt har våre autonome utdanningsinstitusjoner sin akademiske frihet til å opprette og få NOKUT-godkjent nye programmer de ønsker å sette i gang. Denne friheten praktiseres innenfor universitetets egne budsjettrammer og må således være en økonomisk prioritering institusjonene gjør selv.