Det er stipendet som må økes
– Studiestøtten må utvides både i høyden og bredden.
I Universitas før påske ble manglende engasjement pekt på som hovedårsak til det lave oppmøte i demonstrasjonen for elleve måneders studiestøtte. Dette kan godt være en av grunnene, men det er nok flere forhold som ligger bak.
Argumentasjonen for elleve måneders studiestøtte har først og fremst vært at studenter ikke får noen inntekt i juni, siden siste stipendutbetaling kommer i mai og første sommerjobblønning som regel ikke kommer før i juli. Siden siste sommerjobblønning kommer i august, samtidig med første stipendutbetaling, er ikke dette et argument for annet enn å forskyve stipendordningen en måned fram. Og eventuelt utvidet stipendet med en måned for førsteårsstudenter, slik at de får penger nok i august til å betale depositum.
Drømmen om heltidsstudenten innebærer at studiene blir ansett som en jobb, og at studentene innvilges samme rettigheter som vanlige arbeidstakere. Dette betyr at studiestøtten må utvides - både i høyden og bredden. For å slippe å jobbe ekstra i tillegg til studiene, må månedsutbetalingene økes. For å kunne ta sommerferie (arbeidstakere har rett på fem ferieuker) må vi få en ekstra stipendmåned, og dette burde være hovedargumentet for elleve måneders studiestøtte. Studentorganisasjonene har bestemt seg for å sloss slaget om elleve måneder studiestøtte først, men burde kanskje begynt i den andre enden.
I dag er stipendet så lite, at det er umulig å fullføre studiene uten andre innteker ved siden av. De fleste studenter har derfor en deltidsjobb, og mellom jobb og studier kan det være vanskelig å finne tid til plutselige demonstrasjoner. Dette er ikke bare en mulig årsak til det lave oppmøtet, men som nevnt også et klart argument for høyere stipendutbetalinger hver måned. Og kanskje er dette et viktigere krav enn en ekstra måned stipend.
Martin Lerstang Mikkelsen, 7. semester medisin ved Universitetet i Oslo
