Studentkamp
– Det er for mange pamper i studentpolitikken.
Studentkamp ser ut til å være et glemt kapittel i norsk studenthistorie. Journalist Hallvard Østtveit Barbogen peker på noe viktig i sin kommentar 17. mars, nemlig betydningen av sosiale massebevegelser og lederskap. Slik jeg leser Barbogen, er vi enige om dette: Det er for mange pamper i studentpolitikken.
Det studentorganene ved Universitetet i Oslo (UiO) trenger, om det er studentparlamentet, studentutvalg eller fagutvalg, er i første rekke idealister og i andre rekke beinharde realpolitikere. Som mangeårig deltaker i lokaldemokratiet på universitet, gjennom fagutvalg og studentutvalg, er jeg kjent med hvor behagelig og tilfredsstillende studentlivet kan være, men også hvordan det er å stange hodet mot kontoret til ledelsen i mangel på grunnleggende forståelse for studenters legitime krav.
Det vi trenger er en bred front av studenter som står bak krav om å forbedre studentenes kår. Her må Studentparlamentet ikke bare samarbeide med nasjonale organer, men viktigere, knytte tettere bånd med lokaldemokratiet ved universitet. Det er dette Sosialdemokratene jobber for, en blanding av idealisme og kamp.
For også studentpolitikk handler om noen grunnverdier. Og de grunnverdiene går ut på å sikre alle studenter rett til en god utdannelse. At utdanningen vår blir kuttet til beinet er uholdbart. At flere lesesalplasser vurderes å kuttes for å gi plass for kontorer til de ansatte, er ingen strategi for et voksende universitet. Men det kan ikke stoppe med verdier. Som alle som har prøvd å få gjennomslag for sine saker har erfart, så er det ingen som gir deg noe gratis. Studentenes rettigheter har ikke kommet rekende på en fjøl, men er resultatet av lange og harde kamper.
I dag ser vi fortsatt at studenters krav nedprioriteres i forhold til de mer organiserte vitenskapelig ansatte. Dette er ikke tilfeldig, men et resultat av de rådende maktforhold. Det er disse maktforholdene som må endres, og dette må gjøres gjennom å bygge organisasjon og bygge samhold mellom studenter. Universitet er et bakstreversk organ, hvor alle små endringer til det bedre må kjempes for. Der hvor studenter og ansatte har felles interesser, som i kamp mot unødvendig byråkrati og administrasjon, skal allianser dannes. Men der hvor ansattes interesser står i direkte motsetning til studentenes, skal studentene stå hardt på krava og kjempe til den siste mannen står.
Aksel Braanen Sterri, tidligere leder i Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet, UiO.
