Hallvard Østtveit Barbogen reiser en viktig debatt i forrige nummer av Universitas, om hvorvidt studentorganisasjonene har mistet evnen til å engasjere og mobilisere studentene. Han mener studentpolitikerne (underforstått, slik vi leser det, Norsk studentunion og Studentenes landsforbund) må ta ansvaret for det labre studentengasjementet. Vi mener nok at bildet er noe mer nyansert, men vi ønsker verken å løpe fra ansvaret eller å fordele skyld. Tvert i mot ønsker vi denne debatten velkommen.

Barbogen spør om vi er blitt så opptatt av å drive lobbyarbeid at vi har glemt å sørge for å ha studentmassen i ryggen. Som Barbogen selv skriver: «Vi trenger studentpolitikere som kan virke samlende og som studenter flest kan identifisere seg med.» Vi kunne ikke vært mer enig. For studentorganisasjonenes legitimitet er det utrolig viktig at studentene kjenner til oss og støtter arbeidet vårt. Men det å samle og synliggjøre en så sammensatt gruppe er en stor utfordring. De siste ti årene er studentmassen blitt mer heterogen. I dag er gjennomsnittsstudenten 28 år, 1 av 5 studenter har barn og 45 prosent studerer utenfor de store byene. Og kanskje har dagens studenter andre måter å vise engasjement på enn for 15 år siden. Dette er perspektiver det er verdt å ha med i den videre debatten.

Innlegget er forkortet. Red.