Kampen for likestilling foregår ikke bare på Stortinget. Denne uka arrangerer Sosialistisk Venstreparti (SV) og Sosialistisk Ungdom (SU) Blindern «Feministuka» ved universitetet i forbindelse med Kvinnedagen 8.mars. Hvorfor? Over 80 prosent av alle professorer i norsk universitets- og høyskolesektor er menn. Samtidig utgjør kvinner et flertall av student­ene og stipendiatene ved de samme institusjonene. At det er kjønnsubalanse i vitenskapelige stillinger er det ingen tvil om. Derfor bør ledergruppene på alle nivåer ved Universitetet i Oslo (UiO) spørre seg:Hvorfor er det slik? Da lederne i akademia ble spurt om dette i forbindelse med maktutredningen i 2003, svarte de fleste at kvinner ikke søker på vitenskapelige stillinger i like stor grad som menn. Det ble gitt mange forklaringer på kjønnsubalansen, diskriminering var sjelden blant dem. Vi vet imidlertid at ambisjonsnivå og ferdigheter er likt fordelt mellom kjønnene. Derfor må fokuset i denne debatten rettes over på de reelle bremseklossene: ansettelsesprosesser og arbeidsforhold ved UiO. Det er nemlig en mannsdominert forskningstradisjon som råder på UiO, der menn tar over etter menn i de mest prestisjefylte professorstillingene. En forskerskare bestående av menn med lik bakgrunn og av samme tradisjon vil nødvendigvis gi begrenset vitenskapelig utvikling. Kvinner har ofte andre erfaringer enn menn, og kan bidra med nye svar til gamle spørsmål, samt belyse nye problemstillinger. NTNU og Universitet i Bergen skårer langt bedre enn oss i sitt arbeid for akademisk likestilling. NTNU kommer best ut, og iverksetter faktisk tiltakene de skisserer for å fremme kvinner i vitenskapelig stillinger ved blant annet å innføre startpakker for kvinnelige ansatte, kvalifiseringsstipend til kvinnelige førsteamanuensisstillinger og ulike mentorprogram for kvinner. Her ved UiO finnes også en mengde godt gjennomtenkte tiltak i «Håndbok for lokalt likestillingsarbeid» så vel som i strategier og handlingsplan­er for likestilling. Men hos oss virker det dessverre som om ideene forblir på papiret – innelåst i skrivebordsskuffen. UiO ønsker å fremstå som landets fremste forskningsinstitusjon. Likestilling er en forutsetning for det. Men gode intensjoner og strategier for likestilling bringer oss ingen vei uten iverksetting. Blindern SV og SU krever at universitetet og ledelsene på fakultets- og instituttnivå prioriterer likestilling, også når det innebærer prioriteringer fremfor andre forhold. I dag kommer likestillingen nederst på lista, og det lider forskningen av.