Annonse

annonser i Universitas

Ope brev til rektor Ole Petter Ottersen

– Slik stoda er i dag, risikerer ein at UiO blir eit universitet mest berre for folk frå bokmålsområde.

I kommentaren sin den 13. januar påpeikar journalist Marianne Granheim Trøyflat at Universitetet i Oslo (UiO) er for dårlege til å tilby materiell og pensum på nynorsk, og at dette truleg syner att i nynorskbruken mellom studentane. Mangel på læremiddel på eige språk er med på å gjere det betydeleg vanskelegare å vere nynorskstudent enn det burde vere, og dette kan i sin tur bidra til at UiO ikkje tek i vare ansvaret sitt for å vere ein attraktiv lærestad for unge menneske frå alle delar av landet.

Som universitet i hovudstaden har UiO eit ansvar for å tilby læring til studentar frå heile landet, på eit vis som ikkje diskriminerer nynorskstudentar. Spesielt gjeld dette i dei faga som ikkje finst andre stader. Hovudstaden er ikkje berre ein stor by i noregsmålestokk, men òg ein stad der folk frå heile landet møtest for å leve, bu og lære. Slik stoda er i dag, risikerer ein at UiO blir eit universitet mest berre for folk frå bokmålsområde.

Vi krev at leiinga no sørgjer for at meir informasjons- og reklamemateriell frå universitetet blir tilgjengeleg på nynorsk, at større delar av pensum er på nynorsk der det lèt seg gjere, og at alle institutta lagar planar for å leggje til rettes for at studentane får eksamensoppgåver på nynorsk i alle emne.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i lesarbrev

Digitale fotspor

Nettet har gjort meg til en utålmodig leser, skriver Warsan Ismail.

Hva er kvalitet i utdanningen?

Muligens bidrar også manglende kunnskapsoversikt til at enkelte universiteter blir monomane innenfor visse områder, og kun opptatt av det man er god på, skriver Ove Vanebo.


Flere saker fra lesarbrev »