Studentenes virkelighetsoppfatning
– Statsråden har rett i at studiestøtten er indeksregulert, men det betyr ikke at studentenes kjøpekraft opprettholdes.
I forrige utgave av Universitas hevder Tora Aasland at undertegnede ikke har satt seg inn i hva som faktisk kom til studentene i statsbudsjettet og at vi sprer feilaktige påstander i vårt «iherdige forsøk på å erklære studentene som tapere». Vi kommer ikke noe nærmere en felles virkelighetsforståelse hvis statsråden tror at avstanden som er der i dag skyldes at studentene ikke er forberedt.
Vår manglende felles virkelighetsforståelse bunner ikke i dårlige kunnskaper verken hos oss eller hos statsråden, det handler om at studentene opplever stadige kutt mens statsråden ser at budsjettene vokser. Det handler om at budsjettene ikke øker i samme takt som oppgavene og ansvaret som gis til utdanningsinstitusjonene. Det er først og fremst misforholdet mellom øremerkede og frie midler som fører til at de fleste utdanningsinstitusjonene i 2010 trolig må foreta saftige kutt.
Statsråden har rett i at studiestøtten er indeksregulert, men det betyr ikke at studentenes kjøpekraft opprettholdes. Statsbudsjettet gir studentene 140 kroner mer i måneden, men SSBs leiemarkedsundersøkelser viser gang på gang at husleien øker raskere enn studiestøtten. 85 prosent av studentene bor i det private leiemarkedet, og Synovate lanserte nylig en undersøkelse som viste at nesten halvparten av studentene får pengestøtte fra familien. Dette skaper sosiale forskjeller mellom studentene som kan få pengestøtte hjemmefra og de som må bruke studietiden sin på deltidsarbeid.
Få dager før statsbudsjettet ble lagt frem brøt regjeringen sitt løfte til studentene om elleve måneders studiestøtte, ved ikke å inkludere det i regjeringserklæringen. I statsbudsjettet kom det store øremerkede satsninger som fører til at utdanningsinstitusjonene sannsynligvis må kutte i utdanningskvaliteten for å kunne gjennomføre satsningene. Da er det verken irrasjonelt eller feilaktig å si at studentene tapte årets fordeling av samfunnskaken.
Ina Tandberg, Leder i Studentenes Landsforbund; Anne Karine Nymoen, Leder i Norsk Studentunion; Mari Helen Varø, Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i OsloEn kommentar
Det er ufattelig svakt av disse studentpolitikkerne å ikke ta selvkritikk etter årets statsbudsjett og skylde på partipolitikerne.
Måten studentdemokratiet jobber på har vist seg som ineffektiv i forhold til å oppnå resultater. Mens andre interessegrupper har sterke enhetlige organisasjon som fører deres sak, så har studentene brukt tiden sin på smålig "leke-partipolitikk". Jeg anbefaler at studentdemokratiet går i seg selv og prøver å finne ut hvordan de kan øke sin innflytelse frem mot neste statsbudsjett.
Jeg er også ikke helt sikker på at denne saken er så prekær som dere skal ha det til. Det er kanskje en rettighet å ha like muligheter, men det er ingen rettighet å bo i krypeavstand til sentrum, eller å ikke bo med foreldrene sine i studietiden. Ja kanskje prater vi om en kjip studietid. Men fra ett demokratisk perspektiv så er det langt viktigere at funksjonshemmede og folk med barn får økt støtte.
Det må være kjipt å tenke på at om studentpolitikkerne hadde sluttet å skrive sakspapierene sine, sluttet å holdt disse valgene, fine konferansene og gått hjem, så hadde verden sett kliss lik ut for studentene... Studentdemokratiet har vært ett placebo for reell studentinnflytelse, våkn opp, se realitetene.
