Kritikk mot fred og konflikt-polemikk
– Det er ikke noen avgrunn mellom akademiske studier og mer praktisk fredsarbeid.
Masterprogrammet Peace and Conflict Studies (PECOS) er et tematisk avgrenset flerfaglig (ikke tverrfaglig) studieprogram. Hensikten med et slikt studieprogram er å gi studentene kjennskap til, og dermed mulighet for, å kombinere ulike disipliner i analyser av et vidt spekter av spørsmål knyttet til fred, krig og konflikt. Universitas’ journalist mener at temaet fred og konflikt er «et obskurt tema å tilby studium i». Vi er grunnleggende uenige i denne vurderingen. Etter vårt skjønn er en lang rekke interessante spørsmål knyttet til fred, krig og konflikt meget velegnet for akademiske studier, og Universitas’ lesere kan finne mange eksempler på slike spørsmål i pensumlitteraturen på ulike PECOS-emner eller i uteksaminerte PECOS-studenters masteroppgaver.
Universitas’ journalist spør om PECOS-kandidater skaper mer fred i verden enn uteksaminerte fra de fagdisiplinene programmet baserer seg på. PECOS ble ikke opprettet for å skape mer fred i verden, men fordi universitetets kollegium ønsket at Universitetet i Oslo (UiO) skulle kunne tilby internasjonale og norske studenter et slikt studium på masternivå. Det er imidlertid ikke noen avgrunn mellom akademiske studier og mer praktisk fredsarbeid. Vi håper og tror for eksempel at studentene på PECOS har gode forutsetninger for å besvare spørsmålet om hvorfor krigen på Sri Lanka ikke lot seg løse gjennom forhandlinger mellom partene, eller hvordan asymmetriske maktforhold påvirket Norges meglerrolle i konflikten mellom Israel og palestinerne.
Akademisk kunnskap kan ofte omsettes til praktisk politikk, og det å ha grunnleggende innsikter i slike forhold og prosesser er etter vårt skjønn en viktig forutsetning for å lykkes også i praktisk fredsarbeid.
Karin Dokken, fungerende programleder PECOS; Anne Julie Semb, programleder i permisjon PECOSEn kommentar
Skjønner at det er kjekt og fint for både studenter og ansatte å kunne drive med fred. Spørsmålet man heller burde stilt seg er kanskje om vi trenger så mange av dem. Hadde vært spennende å få vite hvor mange som faktisk får relevant jobb, relevant i den forstand at de ikke kunne fått den samme kunnskapen gjennom et annet masterprogram. På den andre siden, det er ikke behovet for pecos denne saken handler om, den handler om at vitenskapelig ansatte ikke vil behandles som andre offentlig ansatte. Så egentlig er det bare å velge: er studiet viktigere en de ansattes motsand mot timeregistrering?
