Up and go, pamp!
- Mitt første møte med Studentparlamentet bekrefter at det er noe ved studentpolitikken som er riv ruskende galt.
«En pamp er en pamp, uavhengig av om personen er studentpolitiker eller innehar andre verv». Slik avslutter journalist i Universitas, Simen Tallaksen, kulturkommetaren i forrige uke. Jeg gir en lang faen i om jeg stemples som pamp. Jeg er tross alt ganske snodig fra før. Problemet er at alle som brenner inne med en meningsytring får et kjipt stempel av avisen som bør bejuble engasjement omkring studentpolitikk. Og det allerede før de har åpnet kjeften.
Studenter er vanskelig å mobilisere. Studentaksjonene prøvde å gjøre studentpolitikk på en litt annen måte, uten kjempesuksess, dessverre. Fagutvalget ved statsvitenskap gjorde en utmerket jobb i kampen mot kuttene. Men som en sentral person i fagutvalget fortalte meg: Det følte som en Davids kamp mot Goliat. Tallaksen, jeg skal ikke nevne at du er broren til en meget sentral person i Venstrealliansen, men også du skjønner at hvem som får æren for ting ikke er det viktigste. Resultatet betyr alt. Seminar eller ikke seminar? Internasjonale studier eller ikke internasjonale studier?
En av våre programpunkter til valget var å bruke mer av Studentparlamentets midler på lokaldemokratiet. Hvis Tallaksen hadde giddet å dra på handlingsplanseminaret ville han ha fått med seg at Studentaksjonen foreslo 50 000 til et seminar for program- og fagutvalgene ved UiO. Dette utgjør en liten del av SPs samlede budsjett. En del av midlene ble foreslått tatt fra Studentparlamentets personalfester, og fikk dermed ingen støtte. Det er ikke dagens ledelse som fortjener skylden, men mitt første møte med Studentparlamentet bekrefter at det er noe ved studentpolitikken som er riv ruskende galt. Tallaksen gjør ting enda verre.
Hvis til og med engasjerte i foreninger, program- og fagutvalg skal trekkes ned i pampesøla, hvem skal da beskytte oss mot kuttene i fag- og undervisningstilbudet?
Innlegget er forkortet. Red.anm.
8 kommentarer
Innlegget er ikke forkortet, det er sensurert. Siste del av første avsnitt lød opprinnelig: "Tallaksen rammes for øvrig av sin egen stemplende penn. Universitas er en studentforening. Tallaksen innehar et verv som journalist." Flaut og unødvendig, Universitas.
Heia Magnus!
Skjønner at man forkorter når noe skal på trykk, men på internett er det masse plass, så da burde det vel ikke være noe i veien for at Universitas kunne legge ut innlegget i sin helhet på sine hjemmesider?
Vi anser ikke at det er snakk om sensur, men redigering av en faktafeil, som er en helt ordinær redaksjonell praksis. Nystrand ble gjort oppmerksom på denne faktafeilen, men ønsket ikke å rette seg etter dette. Journalister og andre redaksjonelle medarbeidere i Universitas er ikke innehavere av verv. De har status som ansatte/frilansmedarbeidere som honoreres for sine bidrag til avisa.
Aksel Kjær Vidnes, redaktør
Når ble det en redaksjonell oppgave å rette retorisk-litterære grep på debattssidene?
Universitas påstod at jeg tok feil fordi journalistene betales. Jeg skrev følgende i en mail til Universitas uten å motta svar:
"Definisjon på verv fra Kunnskapsforlagets blå: oppgave som man har påtatt seg. Studentparlamentet lønner alle 5 i AU. Andre studentforeninger og nasjonale elev- og studentorganisasjoner gjør det samme. Innehar ikke disse verv? Verv er en vanlig betegnelse å bruke om journalister i studentmedia i Trondheim.
Det er å strekke begrepet ut over vanlig forsåtelse i en UiO-sammenheng, og det er litt av poenget. Men det er absolutt ingen faktafeil."
Intensjonen var å påpeke at dere også forvalter en viktig rolle i en av UiOs mest ressurssterke studentforeninger.
Dette er egentlig en fillesak, men likevel. Smålig og unødvendig fra deres side.
Innlegget og denne krangelen virker mer smålig og unødvendig fra Magnus Nystrands side... :-j
"Tallaksen, jeg skal ikke nevne at du er broren til en meget sentral person i Venstrealliansen,"
Skal ikke nevne? Tullete hersketeknikk og et helt usaklig poeng, Nystrand!
